De fem store

Det som kalles for "fight-or-flight" eller "kamp-flukt"-responsen i hjernen blir hos engstelige individer aktivert for raskt. Derfor vil individer som skårer høyt her lett føle at det er fare på ferde. De kan være redde for spesifikke situasjoner eller kan være generelt fryktsomme. De føler seg anspente, urolige og nervøse. Personer som skårer lavt på angst er generelt rolige og fryktløse.

Personer som skårer høyt på sinne blir ergerlige når ting ikke går deres vei. De er vare på måten de blir behandlet og opptatt av å bli behandlet rettferdig, de blir opprørte og bitre når de føler at de blir sviktet eller bedratt. Denne fasetten måler tendensen til å føle sinne; om eller om ikke personen uttrykker misnøye eller fiendtlighet avhenger av individets nivå når det gjelder medmenneskelighet. De som skårer lavt blir ikke så ofte eller fort sinte.

Denne fasetten måler tendensen til å føle seg trist, motløs eller nedstemt. De som skårer høyt mangler energi og har problemer med å ta initiativet til aktiviteter. De som skårer lavt pleier å være fri for disse depressive følelsene.

Selvbevisste individer er opptatt av hva andre tenker om dem. Deres frykt for å bli avvist og latterliggjort får dem til å føle seg brydd og ukomfortable i forhold til andre mennesker. De blir ofte brydd og føler skam. Frykten for at andre skal kritisere dem eller gjøre dem til latter er ofte overdrevet og er ikke reell, men det åpenbare ubehaget kan gjøre frykten til en selvoppfyllende profeti. De som skårer lavt, derimot, deler ikke det feilaktige inntrykket av at alle vurderer og dømmer dem. De føler seg ikke nervøse i sosiale situasjoner.

Impulsive individer har sterke lyster og lengsler som det er vanskelig å motstå. De styrer ofte mot kortlivede gleder og det som innkasserer rask belønning framfor det som gir glede i det lange løp. De som skårer lavt opplever ikke sterke, uimotståelige lyster og blir dermed ikke fristet til å kaste seg ut i ting.

De som skårer høyt på sårbarhet opplever panikk, forvirring og hjelpeløshet i pressede eller stressede situasjoner. De som skårer lavt føler seg roligere, sikre og klarttenkende når de er stresset.

Vennlige mennesker liker andre mennesker og viser åpent positive følelser de har ovenfor andre. De får lettere venner, og det er enkelt for dem å danne nære, intime forhold. De som skårer lavt på vennlighet er ikke nødvendvis kalde og fiendtlige, men de knytter seg ikke til andre og blir oppfattet som distanserte og reserverte.

Personer med høy sosiabilitet setter pris på andres selskap og finner det stimulerende og får mye ut av det. De synes det er spennende med mange mennesker. De som skårer lavt føler seg overveldet av mange mennesker, og unngår derfor aktivt slike situasjoner. Det er ikke det at de nødvendigvis misliker å være med mennesker fra tid til annen, men deres behov for privatliv og tid for seg selv er større enn for individer som skårer høyt her.

De som skårer høyt på selvmarkering liker å si i fra, ta ansvar og styre andres aktiviteter. De er ofte leder i grupper. De som skårer lavt pleier ikke å være så snakkesalige og lar andre kontrollere det som skal foregå i gruppa.

Aktive individer er travle og lever hektiske liv. De er som oftest i bevegelse, er raske og energiske, og de er med på mange aktiviteter. Mennesker som skårer lavt på dette er roligere og følger et mer avslappet løp.

De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker mye lys og fart og spenning. De lever ofte risikofullt og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning.

Denne fasetten måler positive humørsvingninger og følelser, ikke negative følelser (som er en del av nevrotisisme-området). Personer som skårer høyt her opplever ofte en rekke positive følelser, slik som glede, entusiasme og begeistring. De som skårer lavt er ikke så tilbøyelige til å føle at de bobler over av energi og glede.

For individer med mye fantasi er den virkelige verden ofte for enkel og ordinær. De som skårer høyt her bruker fantasien for å skape seg en rikere og mer interessant verden. De som skårer lavt her er mer faktaorienterte.

De som skårer høyt her elsker skjønnhet, både i kunsten og naturen. De lar seg lett rive med og begeistres av det kunstneriske og det som skjer i naturen. De er ikke nødvendigvis talentfulle eller utdannet innenfor disse områdene, selv om mange vil være det. Trekkene som definerer denne skalaen er interesse for, og verdsettelse av naturlig og kunstnerisk skjønnhet. De som skårer lavt mangler estetisk sans og interesse for kunst.

Personer som skårer høyt på følelser har god kontakt med sine egne følelser. De som skårer lavt er mindre oppmerksomme på egne følelser og vil ikke gi åpent uttrykk for dem.

De som skårer høyt på dette vil gjerne prøve nye aktiviteter, reise til fremmede land og oppleve nye ting. De synes rutine og det kjente er kjedelig og vil velge en annen vei hjem kun fordi den er annerledes. De som skårer lavt liker dårlig forandring og foretrekker kjente rutiner.

Intellekt og kunstnerisk sans er de to viktigeste og mest sentrale aspektene ved åpenhet for erfaringer. De som skårer høyt på intellekt liker å leke med tanker og idéer. De er åpne ovenfor nye utradisjonelle idéer og liker å diskutere ulike intellektuelle problemer. De liker å løse gåter, puslespill og hjernetrim. De som skårer lavt på dette foretrekker å ha med virkelige mennesker å gjøre framfor intellektuelle problemstillinger. De ser på intellektuelle aktiviteter som bortkastet tid. Intellekt burde ikke sammenstilles med intelligens. Intellekt er en intellektuell stil, ikke en intellektuell evne, selv om de som skårer høyt på intellekt-skåren, skårer noe høyere enn de som er skårer lavt på intellekt på standardiserte intelligenstester.

Denne psykologiske verdien når det gjelder liberalisme tar for seg tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier. I sin mest ekstreme form, kan denne psykologiske verdi-dimensjonen representere regelrett fiendtlighet ovenfor lover og og regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden. De som er psykologisk konservative foretrekker trygghet og stabilitet ved å holde seg til tradisjoner. psykologisk liberalisme og konservatisme er ikke det samme som politisk tilhørighet, men er absolutt med å trekke individet mot visse politiske partier.

En person som skårer høyt på tillit ser som oftest på andre mennesker som rettferdige, ærlige og at de har gode hensikter. Personer som skårer lavt på tillit ser på andre som selvopptatte, bedragerske og potensielt farlige.

De som skårer høyt på denne fasetten ser ikke noe behov for å forstille seg eller manipulere i relasjoner med andre og er derfor ærlige, åpne og oppriktige. De som skårer lavt mener at det kan være nødvendig å bløffe og skjule ting i sosiale relasjoner. Folk synes det er relativt lett å forholde seg til de likeframme individene som skårer høyt her. De finner det generelt vanskeligere å forholde seg til de som skårer lavt. Det skal understrekes at de som skårer lavt er ikke prinsippløse eller umoralske; de er bare mer vaktsomme og mindre tilbøyelige til å avdekke hele sannheten.

Altruistiske mennesker ser det å hjelpe andre mennesker som belønning i seg selv. Derfor er de generelt villige til hjelpe de som er i nød. Altruistiske mennesker synes at det å gjøre ting for andre er en form for selvrealisering snarere enn et offer. De som skårer lavt på denne fasetten er ikke spesielt opptatt av å hjelpe de som er i nød. Når man blir bedt om hjelp føles det som en byrde, ikke som en mulighet til selv-realisering.

Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre. De som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å støte andre for å oppnå egne mål.

De som skårer høyt på denne fasetten liker ikke å hevde at de er bedre enn andre mennesker. I noen tilfeller kan denne holdningen skyldes lav selvfølelse eller selvtillit. Allikevel, noen mennesker med høy selvtillit finner ubeskjedenhet upassende. De som er er villig til å beskrive seg selv som overlegne andre mennesker blir ofte sett på som ubehagelig arrogante av andre.

Individer som skårer høyt på denne fasetten er medfølende og følsomme. De føler smerten til andre og blir lett rørt til medfølelse. De som skårer lavt blir ikke så berørt av menneskelig lidelse. De er stolt av at de klarer å gjøre objektive vurderinger basert på fornuft. De er mer opptatt av sannhet og upartisk rettferdighet enn barmhjertighet.

Kompetanse beskriver evnen til å oppnå ting. De som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes. De som skårer lavt føler seg ikke så effektive og føler at de ikke har så god kontroll på livet sitt

Personer med høy skåre på orden er velorganiserte. De liker å ha rutiner og skjemaer for å regulere livet sitt. De lager lister og legger planer. De som skårer lavt er uorganiserte og usystematiske

Denne fasetten gjenspeiler styrkegraden av en persons pliktfølelse. De som skårer høyt på dette har en sterk følelse av moralske forpliktelser. De som skårer lavt synes kontrakter, regler og reguleringer virker begrensende på dem. De blir ofte sett på som upålitelige og til og med uansvarlige.

Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg. Deres fokusering på suksess og anerkjennelse gjør at de streber etter å nå de høye målene de har satt seg. De har ofte en sterk følelse og mål for det de vil med livet sitt, og de som har svært høye skårer her kan være veldig ensrettede og fullstendig oppslukt av arbeidet sitt. De som skårer lavt vil komme seg unna med et minimum av arbeid, og kan bli sett på som late.

Selvdisiplin, eller hva mange kaller viljestyrke, omhandler evnen til utholdenhet, noe som gjør at man fullfører oppgaver som ikke er så lystbetonte. Personer som har denne høye selvdisiplinen klarer å overvinne motstanden mot å starte på slike oppgaver og klarer å heve seg over eventuelle distraksjoner mens de arbeider. De som har lav selvdisiplin prokastinerer og viser liten evne til å gjennomføre og fullføre oppgaver, selv oppgaver de gjerne ønsker å bli ferdige med.

Betenksomhet omhandler anlegget du har for å tenke igjennom ulike muligheter og alternativer du har før du handler. De som skårer høyt på betenksomhet tar seg god tid når de skal fatte beslutninger. De som skårer lavt gjør ofte det første og beste de tenker på uten å tenke igjennom alternativer eller mulige konsekvenser av disse alternative.