Planmessighet

Planmessighet angår måten vi kontrollerer, regulerer og styrer våre impulser på.

Impulser er ikke i seg selv ufordelaktige; av og til krever situasjoner vi befinner oss i at vi tar en rask beslutning. Da kan det å handle på den første impulsen være en effektiv respons. Når man leker og ikke arbeider, kan det å handle spontant og impulsivt være morsomt og kreativt. Impulsive individer kan oppfattes av andre som fargerike og artige å være sammen med . Likevel kan det å handle på impuls føre til problemer på flere måter. Noen impulser er antisosiale.

Planmessighet er en tendens til å vise selvdisiplin, handle pliktoppfyllende og strebe etter prestasjon mot mål eller store forventninger. Personlighetstrekket er relatert til måten folk kontrollerer, regulerer og styrer sine impulser på.

Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre medlemmer av samfunnet, men kan også føre til gjengjeldelse mot den som utøver slike impulsive handlinger. Et annet problem med impulsive handlinger er at de ofte gir umiddelbare belønninger, mens konsekvensene kan være uønskede og langsiktige. Eksempler inkluderer overdreven sosialisering som kan føre til at man mister jobben, å komme med en fornærmelse som fører til at en betydningsfull relasjon tar slutt, eller å bruke nytelsesfremkallende rusmidler som til slutt ødelegger helsen.

Impulsiv atferd, selv når den ikke er alvorlig destruktiv, reduserer den en persons effektivitet på betydelige måter. Å handle impulsivt hindrer vurderingen av alternative handlingsforløp, hvorav noen ville ha vært klokere enn det umiddelbare, impulsive valget.

Impulsivitet virker også avsporende under prosjekter som krever organiserte sekvenser som foregår trinnvis eller i stadier. En impulsiv person presterer derfor dårligere og kan gjøre valg som er dårlige og inkonsekvente.

Et kjennetegn på intelligens, som potensielt skiller mennesker fra tidligere livsformer, er evnen til å tenke på fremtidige konsekvenser før man handler på en impuls.

Intelligent aktivitet innebærer å vurdere langsiktige mål, organisere og planlegge måter for å nå disse målene, og å stå i mot kortvarige impulser som avsporer.

Ideen om at intelligens innebærer impulskontroll fanges fint opp av begrepet klokskap, en alternativ betegnelse for planmessighet. Klokskap innebærer både visdom og forsiktighet.

Personer som skårer høyt på planmessighetsskalaen oppfattes faktisk av andre som intelligente. Fordelene med høy planmessighet er åpenbare: Planmessige individer unngår problemer og oppnår suksess gjennom målrettet planlegging og kontinuitet. Andre ser også positivt på dem som kompetente og pålitelige.

På den negative siden kan de være tvangsmessige perfeksjonister og karakteriseres som arbeidsnarkomane. Videre kan ekstremt planmessige individer oppfattes som stive og kjedelige.

De som skårer lavt på dette personlighetstrekket kan kritiseres for upålitelighet og for at de mangler ambisjoner og har vanskeligheter med å holde seg innenfor de oppsatte rammene. På den annen side , vil de vil oppleve mange kortvarige gleder og risikerer neppe å bli kalt stive eller formelle.

Selvtillit

Selvtillit beskriver troen på ens evne til å oppnå ting. Høyt skårende har tillit til at de innehar intelligensen (sunn fornuft), drivkraften og selvkontrollen som er nødvendig for å oppnå suksess. Lavt skårende føler seg ikke effektive, og kan ha en følelse av at de ikke har kontroll over livene sine.

Orden

Personer med høye skårer på orden er velorganiserte. De liker å leve etter rutiner og tidsplaner. De lager lister og legger planer. Lavt skårende har en tendens til å være uorganiserte og ufokuserte.

Pliktoppfyllenhet

Denne skalaen reflekterer styrken av en persons følelse av plikt og forpliktelse. De som skårer høyt på denne skalaen har en sterk følelse av moralsk forpliktelse. Lavt skårende finner kontrakter, regler og forskrifter altfor begrensende. De blir sannsynligvis sett på som upålitelige, eller til og med uansvarlige.

Streben etter prestasjon

Individer som skårer høyt på denne skalaen streber hardt etter å oppnå dyktighet. Deres drivkraft for å bli anerkjent som vellykkede holder dem på sporet mot de høye målene de har satt seg. De har ofte en sterk følelse av retning i livet, mens personer med ekstremt høye skårer kan være for ensidige og bli helt oppslukt av arbeidet sitt. Lavt skårende er fornøyde med å klare seg med et minimum av arbeid, og kan oppfattes av andre som late.

Selvdisiplin

Selvdisiplin - det mange kaller viljestyrke - refererer til evnen til å stå i vanskelige eller ubehagelige oppgaver til de er fullført. Mennesker som har høy selvdisiplin er i stand til å overvinne motviljen mot å starte på oppgaver og holde på innsatsviljen til tross for distraksjoner. De med lav selvdisiplin utsetter og viser dårlig oppfølging, dermed mislykkes de ofte i å fullføre oppgaver. Dette gjelder også for oppgaver de veldig gjerne ville ha fullført.

Forsiktighet

Forsiktighet beskriver tilbøyeligheten til å tenke gjennom alle eventualiteter før man handler. Høyt skårende på forsiktighetsskalaen tar seg god tid når de tar beslutninger. Lavt skårende sier eller gjør ofte det første som faller dem inn uten å vurdere alternativer og de sannsynlige konsekvensene.