En kort introduksjon til psykologi og personlighet

Psykologi, som betegnes som det vitenskapelige studiet av sinn /sjel og atferd, har dype røtter i det gamle Hellas. Her la filosofi og mytologi grunnlaget for å forstå menneskets natur. Denne artikkelen omhandler utviklingen av personlighetsteori fra dens mytologiske opprinnelse til moderne psykologiske teorier..

Filosofi og mytologi - og deres greske aner

Ordet "psykologi" er avledet fra det greske ordet "psyche," som betyr sjel eller sinn. Ifølge en gammel myte var Psyke, hvis navn betyr "sjel", en kvinneskikkelse som ble forvandlet til en gudinne. Hun forelsket seg i Cupid. Hennes kamp for å beholde sin kjære er en reise mot selvrealisering og personlig vekst. Bortsett fra å gi navnet sitt til vitenskap, har hun også inspirert mange eventyr, som Skjønnheten og Udyret (og Kvitebjørn Kong Valemon).

De greske filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles var opptatt av menneskets sjeleliv, etikk og hva som kjennetegnet individet. Mytologi spilte også en avgjørende rolle i å forme tidlige psykologiske ideer, for eksempel narsissisme ( kjent som ekstrem selvopptatthet). Myten handler om Narcissus, som er sønn av en elvegud og en nymfe. Han er en ubeskrivelig vakker ungdom, og alle beundrer han for hans skjønnhet. Til slutt, når han ser sitt eget speilbilde i vannet, blir han så opptatt av dette at han faller ned i dammen og drukner.

Personae og identitet

Begrepet "persona" stammer fra det latinske ordet for "maske," brukt i antikkens greske og romerske teaterverden. Som psykologisk begrep representerer persona det sosiale ansiktet eller karakteren en person viser fram til verden, atskilt fra deres sanne selv. Denne dualiteten fremhever spenningen mellom våre offentlige identiteter og våre indre selv, et tema som er sentralt i studiet av personlighet.

De fire temperamentene - Hippokrates (ca. 460 f.Kr.), Kos, Hellas

Antikkens Hellas og arbeidet til Hippokrates, som regnes som legekunstens “ far”, knytter fire personlighetstyper til kroppsvæsker (humorer).

• Sangvinsk (blod) - Forbundet med en sosial, nytelsessøkende og optimistisk personlighet.
• Kolerisk (gul galle) - Knyttet til ambisjon, lederskap og irritabilitet.
• Melankolsk (svart galle) - Knyttet til introspeksjon, tristhet og en detaljorientert natur.
• Flegmatisk (slim) - Karakterisert av ro, pålitelighet og ettertenksomhet. Hvert temperament hadde sine fordeler og ulemper, men ble antatt å være påvirket av balansen av humorer (kroppsvæsker). Denne teorien integrerte tidlige ideer om fysisk helse med personlighetstrekk.

Sigmund Freud (1856 - 1939), Tsjekkoslovakia/Østerrike - Psykoanalysens far

Sigmund Freud regnes ofte som den moderne psykologiens far, siden han la grunnen for utviklingen av psykoanalysen. Freuds personlighetsteori er basert på samspillet mellom de tre grunnleggende strukturene av personligheten: id, ego og superego. Id representerer primale, biologiske ønsker, egoet formidler virkeligheten, og superegoet legemliggjør moralske standarder. Freud introduserte også ideer og tankegods hentet fra gresk mytologi, blant annet Ødipuskomplekset, som går ut på at barn føler en underbevisst seksuell tiltrekning til forelderen av motsatt kjønn og fiendtlighet mot forelderen av samme kjønn.

Freud vs. Jung og jungianske arketyper

Den sveitsiske psykoanalytikeren Carl Jung (1875 - 1961), opprinnelig en tilhenger av Freud, skilte seg fra sin mentor ved at han videreutviklet analytisk psykologi. Jung var uenig i Freuds store vektlegging av seksuelle drifter, og fokuserte i stedet på det kollektive ubevisste, et slags reservoar av menneskelige erfaringer og arketyper. Disse arketypene er universelle, symbolske bilder og temaer som gjentar seg på tvers av kulturer og historie. Her kan vi nevne Helten, Skyggen og Anima/Animus. Jungs tilnærming til personlighet vektlegger det han kaller individuasjonsprosessen, hvor disse arketypene integreres til et sammenhengende selv.

Carl Rogers (1902 - 1987), USA - Humanistisk psykologi

Carl Rogers videreutviklet personlighetsteorien ved å vektlegge selvkonseptet og viktigheten av ubetinget positiv aktelse. Rogers' humanistiske tilnærming la vekt på at individer har en medfødt drivkraft mot selvrealisering og personlig vekst. Hans klient-sentrerte terapi fokuserte på å skape et støttende miljø hvor individer kunne utforske og realisere sitt virkelige potensiale.

Behovet for personlighetstester

Etter hvert som psykologien utviklet seg, var det et økende behov for systematiske måter å vurdere personlighet på. Tidlige teorier ga et fundament, men i praksis krevdes mer strukturerte metoder. Behovet for personlighetstester oppsto ut fra forskjellige behov, som klinisk diagnose (fokus på psykiske lidelser), yrkesscreening (jobber basert på personlighetstrekk), pedagogisk veiledning (hjelpe elever med å forstå deres styrker og svakheter) og forskning (systematisk studie av personlighet og dens innvirkning på atferd).

Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) og jungianske ideer

Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) er et personlighetsvurderingsverktøy utviklet av Katharine Cook Briggs og hennes datter Isabel Briggs Myers. MBTI er basert på Carl Jungs teorier om psykologiske typer, som kategoriserer individer basert på deres preferanser i fire dikotomier:

• Ekstroversjon (E) vs. Introversjon (I) - Orientering mot den ytre verden versus den indre verden.
• Sansing (S) vs. Intuisjon (N) - Preferanse for konkret informasjon versus abstrakt informasjon.
• Tenking (T) vs. Følelse (F) - Beslutningstaking basert på logikk versus følelser.
• Vurdering (J) vs. Persepsjon (P) - Preferanse for struktur og orden versus fleksibilitet og spontanitet.

MBTI utvider Jungs teorier til 16 personlighetstyper, hver beskrevet av en kombinasjon av disse preferansene. Det har som mål å hjelpe individer med å forstå seg selv bedre og forbedre deres interaksjoner med andre.

The Big Five personlighetstest

Personlighetstesting er et felt som har sett en betydelig utvikling, og dette kulminerer i Big Five personlighetstrekk-modellen, som er bredt anerkjent og validert. De fem store dimensjonene—Åpenhet, Planmessighet, Ekstroversjon, Medmenneskelighet og Nevrotisisme—gir et omfattende rammeverk for å forstå individuelle forskjeller i personlighet. Denne modellens empiriske støtte og prediktive validitet har gjort den til en hjørnestein i moderne personlighetsforskning.

The Big Five Test er tilgjengelig gratis her.

Vitenskapelig grunnlag for Big Five

Big Five-trekkene støttes av omfattende empirisk forskning. I motsetning til MBTI, som er basert på jungiansk teori, oppsto Big Five etter tiår med psykologisk forskning. Den startet med leksikale studier som identifiserte beskrivende begreper for personlighet. Faktoranalyse, en statistisk metode, ble brukt for å gruppere disse begrepene i i fem brede dimensjoner. Big Five-modellen er bredt akseptert fordi den er:

• Konsistent på tvers av kulturer: Studier har vist at disse trekkene er anvendelige i ulike kulturelle kontekster.
• Forutsier reelle utfall: Big Five-trekkene korrelerer med viktige livshendelser, som jobbprestasjoner, akademisk suksess og mellommenneskelige relasjoner.
• Gir et felles språk: Den tilbyr et standardisert rammeverk som forskere og praktikere kan bruke for å beskrive personlighet.

Konklusjon

Fra de mytologiske og filosofiske spekulasjonene i det gamle Hellas til den empiriske styrken i Big Five-konseptet, har studiet av personlighet utviklet seg betydelig. Tidlige teorier som de fire temperamentene la grunnlaget for å forstå menneskelig atferd, mens senere teorier fremmet av Freud, Jung og moderne psykologer har foredlet disse ideene. Verktøy som MBTI, inspirert av Jung, tilbyr praktisk anvendelse for personlig utvikling, mens Big Five gir et vitenskapelig forankret rammeverk for å forstå kompleksiteten i menneskelig personlighet.

Utviklingen av personlighetstester reflekterer den pågående innsatsen for systematisk å studere og anvende psykologisk kunnskap. MBTI, forankret i jungiansk teori, gir innsikt i individuelle forskjeller, mens Big Five, basert på empirisk forskning, tilbyr en robust og allsidig modell for vurdering av personlighetstrekk. Sammen illustrerer verktøy som disse testene det rike landskapet som finnes innenfor personlighetspsykologien.