Myers-Briggs Type Indicator: Hvorfor karakteriseres MBTI som pseudovitenskap

Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) er en av de mest populære personlighetstestene i verden. Mange har tatt testen for å finne ut om de er introverte eller ekstroverte, og om de er mere tanke- eller følelsesorienterte. Til tross for sin utbredte bruk, anser mange psykologer og forskere MBTI som pseudovitenskap. La oss finne ut hvorfor det er slik.

Hva er MBTI?

MBTI er en personlighetstest som klassifiserer mennesker i 16 forskjellige typer basert på fire dikotomier (kategorier som gjensidig utelukker hverandre):

• Introversjon (I) vs. Ekstroversjon (E)
• Sansing (S) vs. Intuisjon (N)
• Tenkning (T) vs. Følelse (F)
• Vurdering (J) vs. Persepsjon (P)

Disse kategoriene er ment å beskrive hvordan mennesker oppfatter verden og tar beslutninger. For eksempel er en INFJ-type en person som er introvert, intuitiv, orientert mot følelser og vurderende.

Hvorfor folk elsker denne testen

MBTI er populær av flere grunner:

• Lett å forstå: Kategoriene er enkle og relaterbare.
• Positive beskrivelser: Testen gir ofte positiv tilbakemelding, noe som får folk til å føle seg bra etter å ha fått resultatene sine-
• Bedriftsbruk: Mange selskaper bruker MBTI til teambygging og forståelse av medarbeiderdynamikk.

Problemer med MBTI

Til tross for sin popularitet, har MBTI flere betydelige mangler som undergraver dens vitenskapelige troverdighet.

Mangel på vitenskapelig gyldighet og pålitelighet

• Gyldighet: Gyldighet refererer til hvor godt en test måler det den skal måle. Forskning har vist at MBTI ikke er pålitelig når den forutsier jobbytelse, suksess eller tilfredshet.
• Pålitelighet: Pålitelighet betyr at en test konsekvent gir de samme resultatene over tid. Studier har funnet at mange mennesker får forskjellige resultater når de tar MBTI på nytt etter noen uker, noe som indikerer lav pålitelighet.

Dikotome skalaer

MBTI tvinger folk inn i en av to kategorier for hver dikotomi, men personlighetstrekk er ikke svart-hvitt. De fleste mennesker faller et sted imellom. For eksempel kan du være mest introvert, men likevel nyte sosiale sammenkomster av og til. MBTI's tvangsvalgformat forenkler menneskelig personlighet.

Utdatert teori

MBTI er basert på Carl Jungs teorier fra tidlig på 1900-tallet. Mens Jung var en pioner innen psykologi, var ikke teoriene hans basert på empirisk forskning. Moderne psykologi har beveget seg mot mer evidensbaserte modeller for personlighet.

Mangel på aksept i det vitenskapelige miljøet

Til tross for sin popularitet innenfor næringsliv og personlig utvikling, er ikke MBTI allment akseptert av psykologer. Det brukes sjelden i moderne psykologisk forskning eller klinisk praksis. I motsetning til dette er Big Fives personlighetstrekk (Åpenhet, Planmessighet, Ekstroversjon, Omgjengelighet og Nevrotisisme) godt støttet av tiår med forskning.

Bedre alternativer

Big Fives personlighetstrekk tilbyr en mer nøyaktig og pålitelig ramme for å forstå personlighet. I motsetning til MBTI er Big Five-trekkene mer kontinuerlige, og den tar hensyn til kompleksiteten i menneskelig atferd. Denne modellen er basert på omfattende vitenskapelig forskning og gir et mer nyansert syn på personlighet.

Konklusjon

Selv om MBTI kan være morsom og tilby noe innsikt i din personlighet, bør den tas med en klype salt. Dens mangel på vitenskapelig gyldighet og pålitelighet, avhengighet av utdaterte teorier og binære kategorisering gjør den mer til en pseudovitenskap enn et pålitelig psykologisk verktøy. For de som er interessert i en mer nøyaktig forståelse av personlighet, er Big Five-trekkene et bedre valg, støttet av omfattende forskning og vitenskap. Sammenfattende er MBTI et interessant verktøy for selvrefleksjon, men ikke en vitenskapelig pålitelig metode for å forstå personlighet. Neste gang du tar en personlighetstest, vurder den vitenskapelige evidensen bak den og velg en modell som tilbyr en mer nøyaktig og pålitelig vurdering av hvem du er.

Kilder

• McCrae, R. R., & Costa, P. T. (1989). Reinterpreting the Myers-Briggs Type Indicator from the perspective of the five-factor model of personality. Journal of Personality, 57(1), 17-40.
• Pittenger, D. J. (1993). The utility of the Myers-Briggs Type Indicator. Review of Educational Research, 63(4), 467-488.
• Grant, A. M. (2013). Goodbye to MBTI, the fad that won't die. Psychology Today. Retrieved from Psychology Today
• Boyle, G. J. (1995). Myers-Briggs Type Indicator (MBTI): Some psychometric limitations. Australian Psychologist, 30(1), 71-74.