Avdekke løgner: Innsikter fra nyere forskning
3 min read
Vi tror ofte at vi kan avsløre løgner fra subtile signaler - en partners endring i tonefall, et barns vandrende blikk, eller en kollegas usannsynlige forklaring. Likevel, til tross for vår selvtillit, mislykkes vi ofte i å oppdage bedrag. Nyere forskning av førsteamanuensis Timothy Luke og kolleger ved Göteborgs universitet kaster lys over hvorfor dette er tilfelle og hvor tradisjonelle metoder kommer til kort.
Forståelse av bedrag
Begrepet løgn er komplekst. Mens vi bruker begrepet for alt fra uskyldige "hvite løgner" til alvorlige bedrag, bærer ikke alle løgner samme vekt. Luke understreker at bedrag er et bevisst forsøk på å villede og antyder at selv konteksten for kommunikasjon - enten det er tekst eller ansikt-til-ansikt - spiller en rolle i defineringen av løgner.
Ikke-verbale signaler: Myter og misforståelser
En vanlig tro er at løgnere unngår øyekontakt. Imidlertid fant Göteborg-studien at 82% av ekspertene var enige i at blikkaversion ikke er en pålitelig indikator på løgn. På samme måte sa 70% at løgnere ikke nødvendigvis viser mer nervøsitet enn sannhetsfortellere, noe som avkrefter en annen populær myte. Pär-Anders Granhag, en medforfatter, fremhever at blikkaversion og nervøsitet ikke er diagnostiske signaler på bedrag.
Tradisjonelle indikatorer, som rastløshet, endring i kroppsholdning eller inkonsekvente historier, mangler også empirisk støtte. Forskningen viser blandede meninger blant eksperter angående disse signalene, noe som gjør dem upålitelige for løgnedeteksjon.
Rollen til verbale signaler
I motsetning til ikke-verbale indikatorer, har verbale signaler mer potensial. Aldert Vrij, en ekspert på bedrag, understreker at det er avgjørende å undersøke innholdet i det folk sier, snarere enn hvordan de oppfører seg. Et betydelig funn fra Göteborg-studien er at 72% av ekspertene er enige i at løgnere vanligvis gir færre detaljer enn sannhetsfortellere. Kompliserte, uventede detaljer i et utsagn kan indikere sannferdighet.
Utsagns-evidenskonsistens er en annen kritisk indikator. Hvis en mistenktes forklaring ikke stemmer overens med tilgjengelige bevis, er det stor sannsynlighet for bedrag. Granhag råder etterforskere til å fokusere på inkonsistenser mellom utsagn og kjente fakta, heller enn å stole på atferdsstereotyper.
Strategiendringstilnærmingen
Luke og Granhag foreslår "Strategiendring"-tilnærmingen for å samle skjult informasjon. Dette innebærer gradvis å presentere bevis for å utfordre uoverensstemmelser i en mistenkts historie uten direkte beskyldninger. Ved å observere hvordan mistenkte tilpasser sine fortellinger, kan etterforskere mer effektivt avsløre løgner. Imidlertid krever denne metoden forsiktighet, da hukommelsesfeil noen ganger kan forveksles med løgner.
Bort fra stereotyper
En viktig lærdom fra forskningen er behovet for å forlate avhengigheten av ikke-verbale signaler og fokusere på verbale indikatorer. Til tross for deres utbredelse i populærmedia, fører disse atferdssignalene ofte til feilaktige antakelser og tvangsmessige avhør.
Amina Memon, en medforfatter av Göteborg-studien, understreker viktigheten av en nøytral, evidensbasert tilnærming til intervjuing. Overkonfidens i å oppdage løgner basert på stereotyper kan føre til falske tilståelser og uriktige domfellelser.
Individuelle forskjeller i bedrag
Mangelen på universelle signaler til bedrag kan stamme fra individuelle forskjeller i hvordan folk lyver. Luke taler for en ideografisk tilnærming, med fokus på personlige løgnemønstre i stedet for å lete etter generelle regler. Denne metoden, eksemplifisert av Dr. Sophie van der Zee's personlige bedragmodell som bruker Donald Trumps tweets, viser lovende resultater i å identifisere individuelle bedragmønstre med høy nøyaktighet.
Praktiske implikasjoner
Luke oppfordrer til å se utover overfladiske signaler og understreker viktigheten av kontekst og motivasjon i vurderingen av bedrag. Forståelse av hvorfor noen kan lyve og korroborering av deres utsagn med bevis er avgjørende steg i effektiv løgnedeteksjon.
Sammenfattende, mens noen atferdssignaler kan eksistere, er de ofte høyst individuelle. Effektiv løgnedeteksjon krever en kombinasjon av detaljert verbalanalyse og korroborering med eksterne bevis. Stereotyper alene er utilstrekkelige og kan til og med hindre oppdagelsen av løgner.