Å avsløre løgn: Innsikt fra nyere forskning
4 min read
Vi tror ofte at vi kan avsløre løgner ut fra subtile signaler, slik som en partners endring i tonefall, et barns flakkende blikk, eller en kollega som kommer med en usannsynlig bortforklaring. Til tross for tiltro til vår evne til å avsløre løgnere, mislykkes vi ofte i å oppdage løgn og bedrag. Forskning utført av førsteamanuensis Timothy Luke og kolleger ved Göteborgs universitet belyser hvorfor vi ofte blir ført bak lyset og hvordan tradisjonelle metoder kommer til kort.
Forståelse av bedrag
Begrepet løgn er komplekst. Vi bruker begrepet på alt fra uskyldige "hvite løgner" til alvorlige bedrag, men alle løgner kan ikke vektlegges like mye. Luke understreker at bedrag er et bevisst forsøk på å villede og antyder at selv konteksten for kommunikasjon - enten det er i tekst eller ansikt-til-ansikt - spiller en rolle i hvordan vi definerer løgner.
Ikke-verbale signaler: Myter og misforståelser
Det er en utbredt antakelse at løgnere unngår øyekontakt. Göteborg-studien fant imidlertid at 82% av ekspertene var enige i at unngåelse av blikk ikke er en pålitelig indikator på løgn. På samme måte sa 70% at løgnere ikke nødvendigvis viser mer nervøsitet enn de som holder seg til sannheten, noe som avkrefter en annen populær myte. Medforfatteren i studien, Pär-Anders Granhag, fremhever at det å ikke etablere øyekontakt og nervøsitet ikke er diagnostiske signaler på bedrag.
Tradisjonelle indikatorer, som rastløshet, endring i kroppsholdning eller inkonsekvente historier, mangler også empirisk støtte. Forskningen viser at meningene er delt blant eksperter angående disse signalene, noe som gjør dem upålitelige når det gjelder å avsløre løgn.
Rollen til verbale signaler
I motsetning til ikke-verbale indikatorer, har verbale signaler mer potensial. Aldert Vrij, en ekspert på bedrag, understreker at det er avgjørende å undersøke innholdet i det folk sier, snarere enn hvordan de oppfører seg. Et betydelig funn fra Göteborg-studien er at 72% av ekspertene er enige i at løgnere vanligvis gir færre detaljer enn sannhetsfortellere. Kompliserte, uventede detaljer i et utsagn kan indikere sannferdighet.
Utsagns-evidenskonsistens er en annen kritisk indikator. Hvis en mistenkts forklaring ikke stemmer overens med tilgjengelige bevis, er det stor sannsynlighet for bedrag. Granhag råder etterforskere til å fokusere på inkonsistens mellom utsagn og kjente fakta, heller enn å stole på atferdsstereotyper.
Strategiendringstilnærmingen
Luke og Granhag foreslår en "Strategiendring"-tilnærming for å samle skjult informasjon. Dette innebærer gradvis å presentere bevis for å utfordre uoverensstemmelser i en mistenkts historie uten direkte beskyldninger. Ved å observere hvordan mistenkte tilpasser sine fortellinger, kan etterforskere mer effektivt avsløre løgner. Imidlertid krever denne metoden forsiktighet, da hukommelsesfeil noen ganger kan forveksles med løgner.
Bort fra stereotyper
En viktig lærdom fra forskningen er behovet for å forlate avhengigheten av ikke-verbale signaler og fokusere på verbale indikatorer. Til tross for deres utbredelse i populærmedia, fører disse atferdssignalene ofte til feilaktige antakelser og avhør preget av tvang.
Amina Memon, en medforfatter i Göteborg-studien, understreker viktigheten av en nøytral, evidensbasert tilnærming til intervjuer. Det at man har overdreven tro på at man oppdager løgner basert på stereotyper, kan føre til falske tilståelser og uriktige domfellelser.
Individuelle forskjeller i bedrag
Mangelen på universelle signaler når det gjelder bedrag kan stamme fra individuelle forskjeller i hvordan folk lyver. Luke taler for en ideografisk tilnærming, med fokus på personlige løgnmønstre i stedet for å lete etter generelle regler. Denne metoden, eksemplifisert av Dr. Sophie van der Zee's personlige bedragsmodell der hun bruker Donald Trumps tweets, viser lovende resultater i å identifisere individuelle bedragsmønstre med høy nøyaktighet.
Praktisk betydning
Luke oppfordrer til å se utover overfladiske signaler og understreker viktigheten av kontekst og motivasjon i vurderingen av bedrag. Forståelse av hvorfor noen kan lyve og av deres utsagn med bevis er avgjørende for en effektiv avsløring av løgn.
Kort oppsummert: Mens noen atferdssignaler kan forekomme, er de ofte høyst individuelle. Effektiv avsløring av løgn krever en kombinasjon av detaljert verbalanalyse og tilpassing med eksterne bevis. Stereotyper alene er utilstrekkelige og kan til og med hindre oppdagelsen av løgner.