Sårbarhet og stress: Hvorfor er noen mer sårbare enn andre?

I denne artikkelen skal vi se på hvorfor noen individer er mer sårbare for stress, mens andre tilsynelatende klarer seg og fortsetter med livet sitt som vanlig, selv om de utsettes for store påkjenninger.

La oss se på disse eksemplene:

• Bill og Jack opplever den samme traumatiske bilulykken. Mens Bill prosesserer ulykken, tilpasser seg og fortsetter som vanlig, får Jack store problemer og utvikler PTSD (post-traumatisk stress syndrom).
• Susan og Mary er søstre, begge har en genetisk disposisjon for schizofreni. Mary utvikler sykdommen etter et mentalt sammenbrudd da kjæresten gjorde det slutt da hun var i tenårene. For å forklare disse forskjellige reaksjonene, må vi se på noen viktige begreper. La oss starte med sårbarhet.

Definisjon av sårbarhet

Sårbarhet viser til et individs tilbøyelighet til å oppleve vanskeligheter når de møter krevende situasjoner og påkjenninger. Dette kan involvere både vår fysiske og psykiske helse, der noen mennesker lettere blir syke, opplever følelsemessig stress og tilpasser seg dårlig i forhold til situasjonen som er oppstått.Sårbarhet kan skyldes genetiske, biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer.

Når det gjelder Susan og Mary, har begge en genetisk sårbarhet. Hva innebærer dette i praksis?

Genetisk sårbarhet

Genetisk sårbarhet er de arvelige faktorene som øker sannsynligheten for at man utvikler visse tilstander. Eksempelvis kan individer med en familiehistorie med schizofreni, depresjon eller hjerte-karlidelser, være mer sårbare for disse tilstandene. Imidlertid er det slik, at lidelsen ikke trenger å manifistere seg. Dette har sammenheng med hvordan genetikken spiller sammen med miljømessige stressorer. I eksempelet med Susan og Mary er begge genetisk sårbare, men intensiteten av stressorer er forskjellig. Mary opplevde en betydningsfull stressor - bruddet - som kan ha “trigget” hennes schizofreni. Bill og Jacks tilfelle kan også forklares med ulike nivåer av sårbarhet. Bills resiliens (psykologiske motstandskraft) gjorde at han kom over ulykken, mens Jacks store sårbarhet gjorde at han utviklet PTSD.

Definisjon av stress

Stress er en fysisk og psykologisk respons som utløses når man opplever trusler, store utfordringer og krevende situasjoner. Responsen kan trigges av eksterne stressorer og påvirker vårt fysiske og psykologiske velbefinnende. Stress kan utløse kroppens “kjemp-eller-flykt” system og sørge for en flom av stresshormoner, som adrenalinnog kortisol. I akutte situasjoner er denne reaksjonen nyttig og nødvendig, siden den forbereder kroppen på umiddelbar fare (som når du står ovenfor et dyr som vil angripe deg). På den annen side, hvis stresset blir kronisk, og stressorene stadig trigger, kan dette ha en skadelig innvirkning både på kroppen og sinnet.

Ulike former for stressorer

Stressorer er eksterne hendelser eller tilstander som utfordrer et individs evne til å håndtere dem. Dette kan dreie seg om:

• Miljømessige stressorer: Ulykker, finansielle problemer, jobbrelaterte problemer
• Mellommenneskelige stressorer: Relasjonelle konflikter, sosial isolasjon.
• Interne stressorer: Personlighetstrekk som nevrotisisme, selvkritikk og pessimisme.

I Bill og Jacks tilfelle opplevde begge den samme eksterne stressoren - en trafikkulykke. Bill var mer resilient (var psykologisk motstandsdyktig), mens Jack var mer sårbar. For Mary, var det en mellommennneskelig stressor som spilte inn (bruddet med kjæresten) og antagelig utløste hennes schizofreni. For å forstå hvorfor noen utvikler psykiske lidelser som en stressrespons, mens andre forblir friske, skal vi se på en sårbarhet-og-stressmodell.

Sårbarhet- og stressmodellen (Zubin)

Sårbarhet- og stressmodellen ble utviklet av Zubin and Spring på 1970-tallet. Den var opprinnelig en modell som skulle forklare hva som utløste schizofreni. Denne modellen hevder at hvert individ har varierende nivåer av en vesentlig sårbarhet for psykologiske lidelser basert på genetikk, biologi eller psykologiske faktorer. Sårbarhet i seg seg selv, kan ikke utløse en lidelse; den må samspille med eksterne stressorer for å “trigge” psykisk sykdom. I tidens løp har denne modellen blitt utvidet og omfatter nå en rekke av psykologiske og fysiske tilstander, bl.a. PTSD, depresjon og hjerte-kar lidelser.

Nivåer av sårbarhet og resiliens

Individer med høy sårbarhet, slik som Jack og Mary, skal bare utsettes for en liten mengde stress for at de skal utvikle symptomer, mens de med lavere sårbarhetsnivå, slik som Bill, kan tåle høye nivåer av stress uten at det har skadelig innvirkning. I Susans tilfelle (selv om hun har en genetisk disposisjon for schizofreni), har hun beholdt sin psykiske helse, siden hun ikke har opplevd stressorer som har virket negativt inn. Dette fører oss til et nytt begrep: resiliens.

Resiliens

Resiliens er den evnen man har til å beholde og holde ved like vårt velbefinnende, selv om vi utsettes for store påkjenninger, stress og traumer. Resiliente individer kan oppleve negative hendelser, men allikevel fungere normalt, løse problemer og regulere følelsene sine på en adekvat måte. Resiliens henger sammen med faktorer som:

• Sosial støtte: Et sterkt nettverk med støttende relasjoner.
• Personlighetstrekk: Optimisme, positivt selvbilde, god følelsesregulering.
• Tillærte handlingsstrategier: Adekvat tilpasning til stress utviklet over tid..

Personer som Bill som er resiliente, kan håndtere stress lett, mens andre kan være mer sensitive og ha lavere toleransenivå for stressorer. Dette ser vi hos Jack og Mary.

Nevrotisisme

En faktor som kan forklare hvorfor mennesker responderer forskjellig på de samme stressorene er nevrotisisme, en av Big Fives fem vesentlige personlighetstrekk. Nevrotisisme er kjennetegnet av en tendens til engstelse, emosjonell ustabilitet og følsomhet for stress. Individer med høye skårer på nevrotisisme har ofte lavere toleranse for stress og er mer tilbøyelige til å ha negative følelser, noe som gjør dem mer sårbare for mentale helseproblemer. Bill og Jack opplevde begge den samme ulykken, men Jacks nevrotisisme kan ha bidratt til hans sterke emosjonelle respons på hendelsen, noe som i neste omgang førte til en post-traumatisk lidelse.

Konklusjon: Hvorfor er noen mennesker svært sårbare?

Sårbarhet-stress-modellen gir et rammeverk der vi kan forklare hvorfor noen utvikler mentale helseutfordringer som en respons på stress, mens andre forblir friske. Genetiske og biologiske faktorer spiller en rolle, eksterne stressorer og individuelle personlighetstrekk, som resiliens og nevrotisisme, har også mye å si for hvordan vi reagerer på stress. Personer som Bill, som er svært resiliente, kan takle stress på en effektiv måte. Personer som Jack, Mary og Susan, derimot, er mer utsatt når de utsettes for stressorer.

Referanser

• Zubin, J., & Spring, B. (1977). Vulnerability—a new view of schizophrenia. Journal of Abnormal Psychology, 86(2), 103–126.
• Ingram, R. E., & Luxton, D. D. (2005). Vulnerability-stress models. In B. L. Hankin & J. R. Z. Abela (Eds.), Development of psychopathology: A vulnerability-stress perspective (pp. 32–46). Sage Publications.
• Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer Publishing.
• Connor, K. M., & Davidson, J. R. T. (2003). Development of a new resilience scale: The Connor-Davidson Resilience Scale (CD-RISC). Depression and Anxiety, 18(2), 76–82.