← Alle artikler

Hvorfor elsker noen å bli skremt?

Du gjemmer deg bak puten. Vennen din vil se mer. Ny forskning på psykopatiske trekk undersøker hvorfor den samme skrekken kan kjennes så forskjellig.

Hvorfor elsker noen å bli skremt?

Det er stille i filmen. Litt for stille. Hovedpersonen åpner en dør, musikken stopper – og noe kaster seg mot kameraet.

Du skvetter. Personen ved siden av deg skvetter også. Så ler den ene, mens den andre lurer på hvorfor dere ikke valgte en komedie.

Den samme scenen kan være kveldens høydepunkt eller grunnen til å slå av. Hva er det som gjør frykt til underholdning?

En ny studie av psykopatiske personlighetstrekk undersøker én mulig brikke i dette puslespillet: følelsen av å være usårbar. Men skrekkglede har flere mulige forklaringer, og filmsmaken din er ingen personlighetstest.

To spørsmål som høres like ut

«Hvor redd ble du?» og «Hvor godt likte du det?» er forskjellige spørsmål. Du kan være ganske redd og samtidig ha det fantastisk. Du kan også være lite redd og synes filmen er kjedelig.

01 / Ubehag

«Jeg vil at dette skal stoppe.»

Den negative siden: å føle seg skremt, urolig eller overveldet.

02 / Begeistring

«Kan vi gjøre det én gang til?»

Den positive siden: å kjenne spenning, glede eller oppstemthet.

Dette skillet er sentralt i den nye forskningen. Mindre ubehag er ikke automatisk det samme som mer glede.

Hva undersøkte forskerne?

Angela Book, Beth Visser, Tori Wattam og Kirkland Johnston publiserte studien i Psychological Reports 10. oktober 2026. De undersøkte selvrapporterte psykopatiske trekk, ikke en gruppe med klinisk diagnostisert psykopati.

2studier
1 250deltakere oppgitt totalt
2typer videoklipp

Den første studien omfattet 825 deltakere: universitetsstudenter og voksne rekruttert via en nettplattform. Den andre omfattet 425 studenter. Deltakerne besvarte spørreskjemaer og så korte videoer fra en berg-og-dal-bane og et skrekkspill. Deretter beskrev de positive og negative følelsesreaksjoner. Antallet som inngikk i de enkelte analysene, varierte.

Forskerne undersøkte to mulige forklaringer: opplevd usårbarhet og tilbøyelighet til kjedsomhet. Kanskje skrekk er mer fristende hvis du føler at ingenting kan ramme deg? Eller hvis du lett kjeder deg og trenger noe intenst?

Mer glede var det tydeligste funnet i første studie

Personer med høyere skårer på psykopatiske trekk rapporterte generelt mer positive og mindre negative reaksjoner på skrekkinnholdet. Men sammenhengene var ikke like sterke.

Reaksjon på skrekkvideoenSammenheng med psykopatiske trekk i studie 1
Mer positive følelserr = 0,26 til 0,32
Mindre negative følelserr = −0,10 til −0,07

Tallene gjelder de to deltakergruppene i første studie. Den svakeste negative sammenhengen var ikke statistisk signifikant. Se tabell 2 i originalstudien.

En korrelasjon, r, beskriver hvor mye to mål varierer sammen. Den er ikke en prosentandel: r = 0,32 betyr verken «32 prosent mer glede» eller at 32 prosent av skrekkfans har psykopatiske trekk.

Det er også viktig at tallene ikke beskriver begge studiene samlet. I den andre var sammenhengen med positive reaksjoner omtrent r = 0,22, og med negative reaksjoner omtrent r = −0,21. Mønsteret var altså noe annerledes der. Originalstudien, tabell 9.

«Dette kan ikke skade meg»

Opplevd usårbarhet forklarte statistisk deler av sammenhengen mellom psykopatiske trekk og mindre negative reaksjoner i begge studiene. For positive reaksjoner var resultatene mindre konsistente. Kjedsomhet fikk ikke støtte som forklaring slik forskerne hadde forventet. Book og kolleger, 2026.

En mulig tolkning er at det blir lettere å møte noe skremmende når det ikke oppleves som en personlig trussel. Men analysene viser ikke at usårbarhetsfølelsen forårsaker skrekkglede. Forskerne endret ikke deltakernes følelse av usårbarhet eksperimentelt.

Tenk på forskjellen mellom å se et monster på skjermen og å høre noen bryte seg inn hjemme. I begge tilfeller kan hjertet slå raskere. Situasjonene er likevel svært forskjellige. Nettopp derfor må vi være forsiktige med å overføre funn fra videoklipp til virkelig fare.

Frykt kan være best i passe dose

Et bredere perspektiv kommer fra en feltstudie i et dansk skrekkhus. Andersen og kolleger rekrutterte 110 besøkende og kombinerte selvrapporterte opplevelser med pulsmålinger. Gleden hadde en omvendt U-formet sammenheng med frykt: mest frykt var ikke det samme som mest moro.

For lite
Lite spenning
Passe mye
Skummelt og gøy
For mye
Overveldende
En forenklet illustrasjon av «akkurat passe»-ideen, ikke en gjengivelse av måledata eller en skala du kan skåre deg selv på.

Det betyr ikke at alle har samme grense. Studien gjaldt dessuten mennesker som allerede hadde valgt å besøke en skrekkattraksjon. Den forteller oss ikke hvor mye frykt alle andre ville likt.

Som bilde på filmkvelden er dette likevel nyttig: Dere trenger ikke være uenige om hvor god filmen er. Den kan ganske enkelt treffe forskjellige steder på skalaen mellom spennende og for mye.

Hvor passer Big Five inn?

Den nye studien målte ikke Big Five. Vi kan derfor ikke bruke den som bevis for at bestemte Big Five-profiler liker skrekk. Tidligere forskning gir likevel noen holdepunkter.

G. Neil Martins forskningsoversikt fra 2019 beskriver en ofte positiv, men ikke konsekvent, sammenheng mellom spenningssøking og skrekkglede. Oversikten omtaler også forskning der fantasi/intellekt, beslektet med åpenhet, var knyttet til bruk av skrekkmedier. Ekstroversjon hadde små sammenhenger med blant annet sosial bruk av skrekk, mens emosjonell stabilitet hang sammen med å bli mindre lett skremt. Forskningen på Big Five og skrekk var begrenset.

Disse trekkene belyser forskjellige sider av opplevelsen: Hva tiltrekker deg? Hvor sterkt reagerer du? Og spiller det noen rolle hvem du ser filmen sammen med? Ingen av dem gir en fasit på hvilken film du vil like.

Dette kan studien ikke fortelle oss

Det er fristende å gjøre et overraskende funn til en enkel regel. Her er det særlig fire grenser å huske:

  • Trekk er ikke en diagnose. Deltakerne rapporterte om seg selv; forskerne diagnostiserte dem ikke.
  • En video er ikke virkelig fare. Klipp fra en berg-og-dal-bane eller et spill er heller ikke det samme som å oppleve situasjonen selv.
  • En statistisk forklaring er ikke en påvist årsak. Andre forhold kan bidra til sammenhengene.
  • Hypotesene var ikke forhåndsregistrert. Resultatene bør undersøkes videre i nye studier.

Dette er begrensninger ved forskningsopplegget, og en grunn til å lese funnene som en interessant ledetråd om forskjeller mellom mennesker.

Nysgjerrig på dine egne trekk?

Neste gang noen jubler etter en skrekkfilm du knapt orket å se ferdig, kan du spørre: «Var du mindre redd enn meg – eller likte du bare frykten bedre?»

Det er to ganske forskjellige svar.

Kilder og videre lesning

Ta testen

Hvor skårer du?

Ta den gratis Big Five-testen med åpen kildekode, uten registrering, og se din egen profil på de fem trekkene.

Start testen Se alle testene

Les også