Om testen
Psykisk helse-test (K10)
K10 er et kort spørreskjema for psykiske plager som brukes i nasjonale helseundersøkelser over hele verden. Det spør hvor ofte du har hatt ti følelser de siste 30 dagene, og legger svarene sammen til en skår fra 10 til 50. Vår gratis versjon bygger på den opprinnelige ordlyden, men den er et kartleggingsverktøy, ikke en diagnose.
Spørreskjema / måleinstrument: K10
Kort om testen
- Pris
- Gratis, inkludert resultatet
- Registrering
- Ingen konto nødvendig
- Omfang
- 10 spørsmål
- Tidsbruk
- Omtrent 2 minutter
- Format
- Selvrapportering · fem svaralternativer
- Rapporten din
- Sum 10–50 · fire nivåer
De fire nivåene
De ti svarene legges sammen til én sum. Rapporten plasserer den på ett av fire nivåer som Australian Bureau of Statistics bruker:
Lite plager (10–15)
Du har hatt disse følelsene sjelden eller ikke i det hele tatt. De fleste i befolkningsundersøkelser skårer i dette området.
Moderate plager (16–21)
Du har hatt noen av disse følelsene en del av tiden. Mange har det slik i krevende perioder; følg med på hvordan det utvikler seg.
Mye plager (22–29)
Du har hatt flere av disse følelsene en god del av tiden. Hvis det varer eller går ut over hverdagen, er det lurt å snakke med lege eller psykolog.
Svært mye plager (30–50)
Du har hatt mange av disse følelsene mesteparten av tiden. Det anbefales at du snakker med fastlegen eller en psykolog. Angst og depresjon kan behandles godt.
Dette viser resultatet
Resultatet beregnes så snart du har svart på det siste spørsmålet. Du kan se et eksempel før du tar testen.
- Totalskåren din fra 10 til 50, plassert på ett av de fire nivåene fra lite til svært mye plager, med en kort forklaring av nivået ditt.
- Svaret ditt på hvert av de ti spørsmålene og poengene det gir, der svar på «Mesteparten av tiden» eller oftere er uthevet.
- En påminnelse om hva skåren ikke kan si, og råd om hva du kan gjøre videre og hvor du kan få hjelp.
Hva måler testen?
Hvor ofte du har hatt ti følelser knyttet til angst og nedstemthet de siste 30 dagene, som å føle seg nervøs, rastløs eller verdiløs, eller å kjenne på håpløshet. Til sammen viser de nivået av psykiske plager.
Hvor kommer testen fra?
K10 ble utviklet av Ronald Kessler og kolleger ved Harvard Medical School for den amerikanske helseundersøkelsen National Health Interview Survey og publisert i 2002 og 2003. Den brukes i nasjonale helseundersøkelser i Australia og Canada og i Verdens helseorganisasjons World Mental Health-undersøkelser.
Hvordan beregnes resultatet?
Hvert svar gir 1–5 poeng, til sammen 10–50. Forfatterne har ikke fastsatt offisielle grenseverdier for K10. Vi viser inndelingen Australian Bureau of Statistics bruker i helseundersøkelsene sine: 10–15 lite, 16–21 moderate, 22–29 mye og 30–50 svært mye plager. Bare de ti skårede spørsmålene er med.
Hva kan resultatet fortelle deg?
K10 måler generelle psykiske plager. Den viser ikke hva slags problem du kan ha eller hva som er årsaken, og den kan ikke stille en diagnose. Nivåene kommer fra befolkningsundersøkelser og er ikke kliniske grenser. Skåren er ikke sannsynligheten for at du har en psykisk lidelse.
Språk og tilpasninger
Engelsk bruker den opprinnelige ordlyden. Der vi bruker en oversettelse som forfatteren har publisert, følger spørsmålene den. Andre språk er våre egne KI-støttede oversettelser av originalen, og de er ikke validert. Våre resultatforklaringer er atskilt fra originalinstrumentet.
Vanlige spørsmål
Er psykisk helse-testen gratis?
Ja. Du kan svare på spørsmålene og lese hele resultatet uten å betale eller opprette en konto.
Hva er psykiske plager?
Psykiske plager er en samlebetegnelse for ubehagelige følelser som nervøsitet, rastløshet, håpløshet og nedstemthet. Alle har dem innimellom. K10 måler hvor ofte du har hatt dem de siste 30 dagene.
Kan testen fortelle om jeg har en psykisk lidelse?
Nei. K10 måler hvor mye plager du har hatt, ikke hva slags problem som ligger bak. En diagnose krever en vurdering av helsepersonell. Høy skår kan også henge sammen med stress, sorg, søvnmangel eller fysisk sykdom.
Hva er en normal skår på K10?
I befolkningsundersøkelser skårer de fleste voksne mellom 10 og 15, som er det laveste nivået. Det finnes ingen omforent grense mellom normalt og ikke normalt. De fire nivåene vi viser, er de Australian Bureau of Statistics bruker, og forfatterne av K10 har ikke fastsatt offisielle grenseverdier.
Hva er forskjellen på K10 og angst- og depresjonstestene?
K10 gir ett bredt mål på psykiske plager, med spørsmål om både nervøsitet og nedstemthet. GAD-7 spør nærmere om angst og PHQ-9 om depresjon. Hvis du skårer høyt på K10, kan de to testene vise mer om hva plagene består av.
Hva bør jeg gjøre hvis skåren min er høy?
Snakk med fastlegen eller en psykolog, og ta gjerne med resultatet. Trenger du noen å snakke med nå, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 (døgnåpen). Ved akutt fare, ring 113.
Er svarene mine anonyme?
Svarene lagres uten navn eller kontaktopplysninger, og du kan slette resultatet ditt senere. Fordi svarene kan si noe om helsen din, ber vi om samtykke før du starter.
Lisens og gjenbruk
© Ronald C. Kessler · fri brukCopyright © Ronald C. Kessler, PhD. All rights reserved. Forfatteren oppgir at K10 kan brukes gratis og uten formell tillatelse, så lenge opphavsretten oppgis og artikkelen fra 2003 siteres. Oversettelser kan lages og brukes på de samme vilkårene.
Vilkårene under gjelder testmaterialet. Artikler, oversettelser, programvare og våre resultatbeskrivelser kan ha egne vilkår.
Kilder og videre lesning
Kessler, R. C., Barker, P. R., Colpe, L. J., Epstein, J. F., Gfroerer, J. C., Hiripi, E., Howes, M. J., Normand, S.-L. T., Manderscheid, R. W., Walters, E. E., & Zaslavsky, A. M. (2003). Screening for serious mental illness in the general population. Archives of General Psychiatry, 60(2), 184–189.