Forskere målte kjærlighet med et dårlig termometer i 30 år. Dette viser et bedre
En studie med 5 315 personer viste at de klassiske spørreskjemaene om parforhold stilte mange spørsmål som nesten ikke fortalte noe. Skalaen som erstattet dem, viser hvordan tilfredsheten varierer mellom nygifte og lange ekteskap, og hva den henger sammen med.
Er du og partneren din enige om hvordan dere skal forholde dere til svigerforeldrene?
I flere tiår var det spørsmålet en del av hvordan psykologer målte om et parforhold var lykkelig. Det sto i de mest brukte spørreskjemaene i faget, ved siden av spørsmål om venner, hobbyer og om dere helst vil være hjemme eller på farten.
Så undersøkte to forskere hva hvert spørsmål egentlig var verdt. Svaret var pinlig: mange av spørsmålene fortalte nesten ingenting om hvor lykkelig et par var.
Dette er historien om hvordan tilfredshet i parforhold måles, hvorfor den gamle måten var upresis, og hva den bedre målingen viser om kjærlighet over tid.
Et termometer ingen hadde kontrollert
I 2007 pekte Janette Funk og Ronald Rogge ved University of Rochester på noe ubehagelig i sitt eget fag. Forskere hadde studert hva som gjør par lykkelige i tretti år, og nesten all den forskningen hvilte på to spørreskjemaer: Marital Adjustment Test fra 1959 og Dyadic Adjustment Scale fra 1976.
Ingen hadde testet, spørsmål for spørsmål, hvor presise de var. Funk og Rogge sammenlignet det med å forske på feber i tretti år med ett termometermerke, uten å vite om det målte riktig på én grad eller på ti.
Derfor kontrollerte de det. De la de gamle skjemaene og mange nye spørsmål inn i én stor nettundersøkelse, og mennesker i parforhold svarte på alt.
Med så mange svar kunne de bruke en metode som kalles item-responsteori, den samme metoden som brukes til å lage store standardiserte prøver. Den viser hvor mye hvert enkelt spørsmål hjelper til med å skille en lykkelig person fra en ulykkelig.
Spørsmålene som nesten ikke fortalte noe
Noen spørsmål virket svært godt. Det var de enkle: Hvor lykkelig er du i forholdet, alt i alt? Har dere et godt forhold? Hvor fornøyd er du, generelt?
Andre virket dårlig. Det svakeste spørsmålet i hele settet spurte om du og partneren helst vil være «på farten» eller hjemme i fritiden. Spørsmål om enighet om venner og om hvordan dere forholder dere til foreldre og svigerforeldre fortalte også forskerne lite.
Grunnen er lett å se når noen først peker på den. Lykkelige par er også uenige om svigerforeldre. Og to mennesker kan være enige om alt det praktiske og likevel føle seg tomme sammen. Enighet er ikke det samme som tilfredshet.
Resultatet var at de lange skjemaene ikke var særlig bedre enn korte.
Dyadic Adjustment Scale (1976), 32 spørsmål
ga omtrent like mye informasjon somQuality of Marriage Index, 6 spørsmål
Marital Adjustment Test (1959), 15 spørsmål
ga omtrent like mye informasjon somEn kortversjon med 4 spørsmål
Det kom en overraskelse til. En av de beste måtene å måle tilfredshet på var også den enkleste: å vise folk to motsatte ord, som dårlig og godt eller tomt og fullt, og spørre hvor forholdet deres ligger mellom dem. For nesten alle fortalte et sett med femten slike ordpar forskerne mer enn den klassiske skalaen med 32 spørsmål.
Å bygge et bedre
Av alle spørsmålene beholdt Funk og Rogge de 32 som fortalte dem mest og overlappet minst. De kalte resultatet Couples Satisfaction Index.
Den spør direkte om forholdet: hvor lykkelig du er i det, hvor givende det er, om du ville valgt den samme personen igjen, og om du har tvilt i det siste. Den avslutter med sju av ordparene.
Den nye skalaen målte det samme som de gamle. Skårene fulgte hverandre nesten perfekt. Men den målte med mindre støy. Mennesker som var omtrent like fornøyde, fikk likere skårer, og små, reelle forskjeller ble lettere å se.
Hvert svar gir poeng, og summen går fra 0 til 161. Gjennomsnittet i studien var 121. Forskerne satte også en grenseverdi: skårer under 104,5 peker mot tydelig misnøye. Den grensen ble valgt fordi den sorterte folk på samme måte som den etablerte grensen på den eldre skalaen.
Hvordan en vanlig skår ser ut
Her kommer det de fleste vil vite. Er skåren min vanlig?
I et senere foredrag viste Rogge hvordan skårene fordelte seg i ulike grupper: kjærester, forlovede, nygifte og folk som hadde vært gift i mange år. Bildet er tydelig.
- Kjærester, 18–19 årca. 136
- Kjærester, 20–29 årca. 127
- Kjærester, 30–39 årca. 114
- Forlovet, 20–29 årca. 139
- Første år som giftca. 141
- Gift i 1–5 årca. 125
- Gift i 5–10 årca. 119
- Gift i 10–25 årca. 104
Tilfredsheten var høyest blant forlovede og i det første året som gift. Den var lavere i hver gruppe som hadde vært gift lenger. I gruppen som hadde vært gift i 10 til 25 år, lå den typiske skåren rett ved grenseverdien. Det betyr at omtrent halvparten av den gruppen skåret i området skalaen kaller misfornøyd.
Tre ting er verdt å ta med seg.
Hvetebrødsnivået er ikke normalnivået. Hvis du sammenligner et forhold på femten år med hvordan det føltes det første året, taper nesten alle forhold. En skår på 110 ligger under snittet for alle og over den typiske skåren for et langt ekteskap.
Dette er ulike mennesker, ikke de samme parene over tid. Figuren viser ikke at alle ekteskap blir dårligere. Ulykkelige par som går fra hverandre tidlig, er ikke med i de senere gruppene, og de som svarer på en nettundersøkelse om parforhold etter tjue år, kan være de som lurer. Studier som følger de samme parene i årevis, finner at tilfredsheten i gjennomsnitt har en tendens til å synke, med store forskjeller mellom par.
Spredningen var stor i alle grupper. Blant folk som hadde vært gift i mer enn ti år, fantes det skårer nær 0 og skårer nær 160. Den typiske skåren sier lite om et enkelt par.
Hva som henger sammen med tilfredshet
Undersøkelsen målte også andre ting, slik at forskerne kunne se hva tilfredshet henger sammen med.
- Krangler som blir hengende uløst−0.79
- Tanker om og skritt mot brudd−0.78
- Konstruktiv kommunikasjon+0.71
- Stress i livet generelt−0.52
- Fiendtlig konflikt: roping, masing−0.48
- Fysisk og følelsesmessig kjemi+0.45
- Nevrotisisme (tendens til å bekymre seg)−0.38
Den sterkeste sammenhengen var ikke hvor mye par krangler. Det var om kranglene blir løst. De som var enige i utsagn som «kranglene våre blir hengende uløst», var mye mindre fornøyde. Fiendtlig konflikt, altså roping og masing, hang også sammen med misnøye, men klart svakere.
Det passer med et vanlig funn i parforskningen: en uenighet som tar slutt, er noe helt annet enn den samme uenigheten som kommer tilbake hver måned.
Kjemi betydde noe, men mindre enn mange ville gjettet. Generelt stress i livet hang omtrent like sterkt sammen med tilfredshet som kjemien mellom de to.
Hvor personligheten kommer inn
Noe av det som ble målt, var nevrotisisme, Big Five-trekket som beskriver hvor lett en person bekymrer seg og blir nedfor. De som skåret høyere på nevrotisisme, var noe mindre fornøyde med forholdet sitt.
Sammenhengen var den svakeste av de sju, og det er nyttig å vite. Personligheten farger hvordan du opplever et forhold, men det som skjer mellom dere, henger langt sterkere sammen med tilfredshet enn temperamentet en av dere har med seg.
Vil du se hvor du ligger, kan du ta Big Five-testen og lese mer om nevrotisisme.
Kan en skår vise at noe har endret seg?
Et godt termometer bør også fange opp en endring. I det samme foredraget presenterte Rogge oppfølgingsstudier der omtrent 2 000 personer svarte på nytt etter uker og måneder, og samtidig sa om forholdet var blitt bedre eller dårligere.
Ut fra dem som sa at ingenting var endret, kunne forskerne se hvor mye en skår flytter seg tilfeldig. På skalaen med 32 spørsmål måtte skåren flytte seg omtrent et halvt standardavvik før det betydde mer enn støy. Det er rundt 15 poeng.
Så hvis du tar testen to ganger og går fra 118 til 124, er den ærlige lesningen at ingenting er endret. Går du fra 118 til 95, er det en annen sak.
Hva forskningen ikke kan fortelle oss
- Deltakerne var ikke et tverrsnitt av noen. Åtte av ti var kvinner, snittalderen var 26 år, og de fleste var kjærester og ikke gift. De fant undersøkelsen via bryllupsforum, e-postlister og nettannonser.
- Grenseverdien er lånt. Grensen på 104,5 ble satt for å stemme med grensen på den eldre skalaen. Den kommer ikke fra å følge par og se hvem som holdt sammen.
- Gruppetallene kommer fra et foredrag, ikke fra en publisert tabell. Vi har lest dem av figurer, så hvert tall kan være noen poeng feil.
- Én person svarer. Skalaen måler hvordan du ser forholdet. Partneren din kan se det annerledes.
- Tilfredshet er ikke det samme som et godt forhold. Man kan være fornøyd i et forhold som ikke er bra for en, og misfornøyd i et som er verdt å jobbe med.
Se det fra din side, og fra begge
Spørreskjemaet er fritt tilgjengelig, og vi har bygget det som en test. Den tar omtrent fem minutter. Du får skåren din mot grenseverdien og mot folk i samme fase, og en oversikt over hvor svarene dine var lavest. Du kan også invitere partneren din og sammenligne de to skårene.
En skår fra én av dere er halve bildet. Derfor har vi også laget Pair Perspective, vår egen forholdstest. Dere svarer på 57 spørsmål hver for dere, og ser etterpå hvor dere opplever forholdet likt og hvor dere er ulike.
Svar på de samme 32 spørsmålene, og se skåren din mot grenseverdien og mot folk i samme fase.
Ta testenPair Perspective er vår egen forholdstest. Svar på 57 spørsmål hver for dere, og utforsk styrkene dere deler og forskjellene det er verdt å snakke om.
Prøv Pair Perspective Åpnes på pairperspective.comKilder og videre lesning
- Funk, J. L. og Rogge, R. D. (2007). Testing the ruler with item response theory: Increasing precision of measurement for relationship satisfaction with the Couples Satisfaction Index. Journal of Family Psychology, 21(4), 572–583.
- Rogge, R. D. The Couples Satisfaction Index (CSI). Forelesningslysbilder, University of Rochester. Kilde til tallene etter fase i forholdet og om endring over tid.
- Karney, B. R. og Bradbury, T. N. (1997). Neuroticism, marital interaction, and the trajectory of marital satisfaction. Journal of Personality and Social Psychology, 72(5), 1075–1092.
- Locke, H. J. og Wallace, K. M. (1959). Short marital-adjustment and prediction tests: Their reliability and validity. Marriage and Family Living, 21(3), 251–255.
- Spanier, G. B. (1976). Measuring dyadic adjustment: New scales for assessing the quality of marriage and similar dyads. Journal of Marriage and the Family, 38(1), 15–28.