Har hunden din personlighet? Dette sier forskningen
Alle hundeeiere vet at hunden deres er helt spesiell. I flere tiår kalte forskere det ønsketenkning. Nå viser forskningen at hundens personlighet kan måles, at den er ganske stabil, og at rasen forklarer mindre enn du kanskje tror.
Be en hundeeier beskrive hunden sin, og du hører sjelden «en helt vanlig hund». Du hører om hun som hilser på hver fremmed som om det var en gammel venn, han som gjemmer seg bak sofaen når det ringer på, og hun som gjør absolutt hva som helst for en bit ost.
Lenge ville mange forskere kalt dette antropomorfisme: at folk ser menneskelige trekk i dyr fordi de ønsker det. Personlighet var noe mennesker hadde.
Det synet har endret seg. De siste tiårene har forskere testet hundens personlighet med de samme verktøyene de bruker på mennesker. Resultatene er mer interessante enn de fleste hundeeiere venter.
Kan et dyr i det hele tatt ha personlighet?
I personlighetsforskningen er personlighet rett og slett stabile forskjeller i hvordan individer pleier å oppføre seg, føle og reagere. Med den definisjonen er spørsmålet ikke filosofisk. Det kan testes: Er forskjellene mellom individer stabile, og kan de måles pålitelig?
I 1999 gikk psykologene Samuel Gosling og Oliver John gjennom 19 studier av personlighet hos 12 andre arter enn mennesket. De brukte den menneskelige femfaktormodellen som et grovt rammeverk.
Tre dimensjoner dukket opp igjen og igjen på tvers av arter: noe som ligner ekstroversjon, noe som ligner nevrotisisme og noe som ligner medmenneskelighet. Noe som ligner åpenhet kom deretter. En egen dimensjon for planmessighet fant de bare hos én art i tillegg til mennesket: sjimpansen, vår nærmeste slektning.
Innbiller hundeeierne seg det bare?
Den åpenbare innvendingen er at eiere ser det de vil se. Derfor testet Gosling og kolleger hunder og mennesker side om side i 2003, med parallelle fremgangsmåter og spørreskjemaer for begge artene.
De stilte tre spørsmål som personlighetsforskere stiller om alle målinger:
| Kriterium | Spørsmålet |
|---|---|
| Indre konsistens | Henger spørsmålene om et trekk sammen? |
| Enighet | Er ulike personer som kjenner hunden, enige om den? |
| Samsvar | Stemmer vurderingene med uavhengige vurderinger av den samme hunden? |
På alle tre var vurderingene av hunder like treffsikre som vurderingene av mennesker. Naboen og partneren din er omtrent like enige om hundens personlighet som om din.
Hvordan ser en hunds personlighet ut?
En av de største studiene brukte data fra Svenska Brukshundklubbens mentalbeskrivelse, en standardisert utendørstest i ti deler. Blant annet møtte hundene en fremmed, ble invitert til lek, jaget en «flyktende» gjenstand og møtte flere overraskende og potensielt truende situasjoner.
Kenth Svartberg og Björn Forkman analyserte tester av 15 329 hunder fra 164 raser, samlet inn mellom 1997 og 2001. De fant fem smalere trekk:
| Hundens trekk | Hva det dekker | Omtrent tilsvarende trekk hos mennesker* |
|---|---|---|
| Lekelyst | Ivrig etter å leke med folk | Ekstroversjon |
| Nysgjerrighet/fryktløshet | Går mot nye og skremmende ting | Lav nevrotisisme, åpenhet |
| Jaktlyst | Setter etter ting som beveger seg | – |
| Sosialitet | Vennlig mot fremmede | Ekstroversjon, medmenneskelighet |
| Aggressivitet | Truer eller angriper når den blir provosert | Lav medmenneskelighet |
*Vår egen grove sammenligning, ikke forfatternes.
Alle unntatt aggressivitet hang sammen og dannet én bred dimensjon fra sky til modig. Forfatterne sammenligner den med aksen fra sjenert til dristig som er funnet hos mennesker og mange andre dyr, og som hos mennesker ligner en blanding av ekstroversjon og følelsesmessig stabilitet. Det samme mønsteret dukket opp i ulike rasegrupper, noe som tyder på at det hører til hunden som art.
Er hundens personlighet stabil?
Hvis personlighet er noe reelt, bør den være ganske stabil over tid. En metaanalyse fra 2013 av Jamie Fratkin og kolleger slo sammen 31 studier som testet de samme hundene to ganger.
Den samlede stabiliteten var r = 0,43. Det er betydelig, men langt fra fastlåst. Detaljene er avslørende:
- Stabiliteten var høyere hos eldre hunder, og når de to testene lå nærmere hverandre i tid.
- Hos valper var aggressivitet og underdanighet mest stabilt. Lydhørhet for trening, fryktsomhet og sosialitet var minst stabilt.
- Såkalte valpetester forutsa voksen atferd omtrent like godt som de forutsa atferd senere i valpetiden.
Til en grov sammenligning fant en klassisk gjennomgang av studier av mennesker at også våre trekk blir mer stabile med alderen. Stabiliteten steg fra 0,31 i barndommen til rundt 0,74 mellom 50 og 70 år. Studiene har ulike metoder og tidsintervaller, så sammenligningen er løs, men mønsteret er det samme: personligheten setter seg med alderen, hos hunder som hos mennesker.
Gammel hund, nye triks
I 2019 spurte William Chopik og Jonathan Weaver eierne av 1 681 hunder. Tittelen på artikkelen deres, «Old dog, new tricks», oppsummerer ett av funnene.
Som ventet var eldre hunder mindre aktive og oppspilte enn yngre hunder. Men lydhørheten for trening var ikke høyest i valpetiden. Den var høyest hos hunder mellom 6 og 8 år. Det var, interessant nok, også aggresjon mot mennesker og aggresjon mot andre dyr.
Personligheten betydde også noe for hundenes liv. Den hang sammen med kroniske helseplager, om hunden hadde bitt noen, og med forholdet mellom hund og eier. Eierne rapporterte et bedre forhold når hundene var mer aktive og lydhøre for trening, og når eierne selv var mer medmenneskelige.
Ligner hunden på deg?
Det er en kjent spøk at hunder ligner på eierne sine. Når det gjelder personlighet, kan det være noe i det.
Borbála Turcsán og kolleger undersøkte eiere og hundene deres i Østerrike og Ungarn. Eierne vurderte både seg selv og hunden. De to hang positivt sammen på alle fem dimensjonene. Når en venn vurderte hunden i stedet for eieren, stemte fortsatt fire av dem:
| Trekk | Eieren vurderer hunden | En venn vurderer hunden |
|---|---|---|
| Nevrotisisme | 0,46 | 0,34 |
| Ekstroversjon | 0,31 | 0,32 |
| Planmessighet | 0,28 | 0,63 |
| Medmenneskelighet | 0,25 | 0,42 |
Korrelasjoner mellom eierens og hundens personlighet, slik de er gjengitt i Chopik og Weavers omtale av studien. 0 betyr ingen sammenheng, 1 ville betydd perfekt samsvar.
Chopik og Weaver fant lignende mønstre i sine egne data: Utadvendte eiere beskrev hundene sine som mer aktive, planmessige eiere beskrev hundene som mer lydhøre for trening, medmenneskelige eiere beskrev hundene som mindre aggressive, og engstelige eiere beskrev hundene som mer fryktsomme.
Hvorfor skjer dette? Det finnes tre rimelige forklaringer, og alle kan stemme samtidig:
- Vi velger hunder som passer oss. En aktiv person velger kanskje en livlig hund, slik folk også ofte velger partnere og venner som ligner dem selv.
- Vi former hverandre. Hund og eier deler hverdagen. En nervøs eier kan uten å mene det gi hunden flere grunner til å være nervøs.
- Vi ser oss selv i hunden. Eiere kan beskrive hunden gjennom sine egne briller. Vennenes vurderinger taler imot at dette er hele forklaringen, men utelukker det ikke.
Sitter alt i rasen?
Rasebeskrivelser er fulle av personlighet: lojal, sta, rolig, selvstendig. Så hvor mye sier rasen egentlig om den enkelte hunden?
Et forskerteam med blant andre Kathleen Morrill og Elinor Karlsson spurte eiere av 18 385 rasehunder og blandingshunder og analyserte DNA fra 2 155 av dem. Resultatene, publisert i Science i 2022, peker i to retninger:
- Atferd er delvis arvelig. De fleste atferdstrekkene hadde en arvelighet over 25 %.
- Men rasen forklarte bare 9 % av forskjellene i atferd mellom enkelthunder.
- Rasenes tendenser stemte med det rasene opprinnelig ble avlet for, men bare svakt.
Forfatterne mener at mye atferd vi tenker på som typisk for en rase, er mye eldre enn rasene selv, og at moderne raser først og fremst skiller seg i utseende. Med andre ord kan rasen si noe om sannsynligheter. Den sier mye mindre om hunden foran deg.
Hva med katter?
Katter er langt mindre studert, men de er ikke glemt. I studien «The Feline Five» beskrev eiere 2 802 katter i Sør-Australia og New Zealand. Forskerne fant fem dimensjoner: nevrotisisme, ekstroversjon, dominans, impulsivitet og medmenneskelighet.
Forfatterne peker også på en praktisk nytte. En uvanlig irritabel katt med lav medmenneskelighet kan ha smerter eller være syk, og en svært impulsiv katt kan reagere på noe stressende hjemme.
Hvorfor er dette viktig?
Det er gøy å vite at hundens personlighet er ekte. Men forskningen brukes også til praktiske formål:
- Valg av brukshunder. Atferdstester hjelper med å velge tjenestehunder og søkshunder, og hjelper oppdrettere med å velge avlsdyr.
- Riktig hund til riktig hjem. Å vite at personligheten bare er delvis stabil, og at rasen forklarer lite, kan hjelpe dyrehjem og nye eiere med å se på den enkelte hunden.
- Dyrevelferd. Endringer i personligheten, for eksempel at et vennlig dyr blir irritabelt, kan være et tidlig tegn på smerte, sykdom eller stress.
Hva forskningen ikke kan si
- Den bygger mest på eiere. Selv når venner eller fremmede vurderer hunden, vurderer de det de ser, med menneskeøyne.
- Utvalgene er ikke tilfeldige. Mange studier rekrutterer engasjerte eiere på nett eller gjennom hundeklubber. Chopik og Weaver rekrutterte for eksempel deltakere på nett og blant studenter.
- Ulike studier bruker ulike trekk. Det finnes ingen felles «femfaktormodell for hunder», så resultatene passer ikke alltid pent sammen.
- Likhet er ikke årsak. Sammenhengene mellom eier og hund viser ikke om eiere former hundene, velger hundene eller bare ser hundene på en bestemt måte.
- De fleste studiene er fra vestlige land. Hunder i andre deler av verden, blant dem de mange frittlevende hundene, er mindre studert.
Hva med deg?
Vi kan ikke teste hunden din, men du kan teste deg selv. Vår gratis Big Five-test viser hvor du ligger på ekstroversjon, nevrotisisme, medmenneskelighet og de andre trekkene som forskerne også ser etter hos dyr.
Spør så noen som kjenner dere begge: Er du like sosial som hunden din? Like lettskremt? Vil du mest vite hvor du ligger mellom introvert og ekstrovert, kan du prøve vår introvert–ekstrovert-test.
Ta Big Five-testen og se om du og hunden har mer til felles enn du trodde.
Kilder og videre lesning
- Chopik, W. J. & Weaver, J. R. (2019). Old dog, new tricks: Age differences in dog personality traits, associations with human personality traits, and links to important outcomes. Journal of Research in Personality, 79, 94–108.
- Fratkin, J. L., Sinn, D. L., Patall, E. A. & Gosling, S. D. (2013). Personality consistency in dogs: A meta-analysis. PLoS ONE, 8(1), e54907.
- Gosling, S. D. & John, O. P. (1999). Personality dimensions in nonhuman animals: A cross-species review. Current Directions in Psychological Science, 8(3), 69–75.
- Gosling, S. D., Kwan, V. S. Y. & John, O. P. (2003). A dog's got personality: A cross-species comparative approach to personality judgments in dogs and humans. Journal of Personality and Social Psychology, 85(6), 1161–1169.
- Litchfield, C. A., Quinton, G., Tindle, H., Chiera, B., Kikillus, H. & Roetman, P. (2017). The 'Feline Five': An exploration of personality in pet cats (Felis catus). PLoS ONE, 12(8), e0183455.
- Morrill, K., Hekman, J. P., Li, X., McClure, J., Logan, B., Goodman, L., … Karlsson, E. K. (2022). Ancestry-inclusive dog genomics challenges popular breed stereotypes. Science, 376(6592), eabk0639.
- Roberts, B. W. & DelVecchio, W. F. (2000). The rank-order consistency of personality traits from childhood to old age: A quantitative review of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 126(1), 3–25.
- Svartberg, K. & Forkman, B. (2002). Personality traits in the domestic dog (Canis familiaris). Applied Animal Behaviour Science, 79(2), 133–155.
- Turcsán, B., Range, F., Virányi, Z., Miklósi, Á. & Kubinyi, E. (2012). Birds of a feather flock together? Perceived personality matching in owner–dog dyads. Applied Animal Behaviour Science, 140(3–4), 154–160.
