Big Five-personlighetstrekkene: Hva OCEAN sier om deg

Du kan være den som møter tidlig med en plan, og samtidig den som sier ja til en spontan helgetur. Personlighet er ikke én merkelapp. Big Five beskriver den som et mønster på fem brede trekk: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme. De engelske navnene danner huskeordet OCEAN: Openness, Conscientiousness, Extraversion, Agreeableness, Neuroticism.

Modellen kalles også femfaktormodellen. Den er et kart over vanlige tendenser, ikke fem bokser du må passe inn i. En skår kan hjelpe deg å forstå hvorfor du ofte reagerer på en bestemt måte. Den kan ikke fortelle hele historien din eller bestemme hva du kommer til å gjøre. Vil du lese om forskningen bak, se John og Srivastavas oversikt over Big Five.

Trekk	Høyere skår henger ofte sammen med	Lavere skår henger ofte sammen med
Åpenhet	Nysgjerrighet, fantasi og interesse for nye ideer	Preferanse for det kjente, konkrete og praktiske
Planmessighet	Planlegging, utholdenhet og oppfølging av forpliktelser	Fleksibilitet, spontanitet og mindre behov for planer
Ekstroversjon	Sosial energi, selvhevdelse og søken etter stimulering	Tilbakeholdenhet, roligere omgivelser og mer alenetid
Medmenneskelighet	Samarbeid, tillit og omtanke for andre	Skepsis, direkte tale og vilje til å utfordre
Nevrotisisme	Sterkere eller hyppigere reaksjoner på stress	Større ro under press og følelsesmessig stabilitet

Dette er ikke en rangering av gode og dårlige egenskaper. Et trekk kan være nyttig i én situasjon og koste deg noe i en annen. Det interessante spørsmålet er ikke «Hvilken skår bør jeg ønske meg?», men «Hva hjelper denne tendensen meg med – og når står den i veien?»

Åpenhet: hvor lyst du har til å utforske

Åpenhet for erfaringer handler om appetitt på ideer, fantasi, kunst og ukjente opplevelser. En person med høy skår kan bruke helgen på å lære et instrument eller kose seg med en abstrakt diskusjon over middagen. En med lavere skår velger kanskje restauranten hen kjenner, stoler på en metode som virker og foretrekker et klart svar framfor en åpen diskusjon.

Åpenhet er ikke et mål på intelligens. Trekket beskriver hva som ofte fanger interessen din, ikke hvor smart du er. Det består dessuten av smalere fasetter: Du kan for eksempel ha livlig fantasi uten å være særlig opptatt av nye aktiviteter. Les mer om åpenhet og fasettene.

Planmessighet: hvordan du forholder deg til planer og gjennomføring

Planmessighet handler om organisering, selvdisiplin og utholdenhet. Personer med høy skår lager oftere en plan, holder orden på detaljer og fullfører det de begynner på. Personer med lavere skår kan jobbe i rykk og napp, tilpasse seg underveis eller oppleve stramme rutiner som en tvangstrøye.

Se for deg to dyktige kolleger med samme frist. Den ene begynner tidlig og arbeider seg gjennom en sjekkliste. Den andre får gjort sitt beste arbeid i en intens sluttspurt. Den første kan være pålitelig, men rigid. Den andre kan være fleksibel, men lettere å avspore. Skåren beskriver et vanlig mønster – ikke innsatsvilje, evner eller hva noen får til når det virkelig gjelder. Utforsk planmessighet nærmere.

Ekstroversjon: hvor den sosiale energien din går

Ekstroversjon omfatter blant annet selskapelighet, selvhevdelse og glede ved stimulering. En person med høy skår kan få energi av et livlig rom, tenke høyt og raskt ta initiativ til en samtale. En med lavere skår foretrekker kanskje en rolig kveld, en samtale på tomannshånd eller litt tid til å tenke før hen svarer.

Dette er ikke en prøve i sosiale ferdigheter. En tilbakeholden person kan være varm, morsom og trygg; en utadvendt person kan fortsatt trenge alenetid. Det nyttige skillet er ofte hva slags sosial stimulering som gir energi, og hva som tapper den. Les mer om ekstroversjon.

Medmenneskelighet: balansen mellom samarbeid og motstand

Medmenneskelighet beskriver tendenser knyttet til tillit, samarbeid og hensyn. Personer med høy skår søker ofte felles grunn og gir andre tvilen til gode. Personer med lavere skår stiller oftere spørsmål ved påstander, forhandler hardt eller sier rett ut når de er uenige.

På jobb kan den samarbeidsorienterte personen hindre at hver avgjørelse blir en kamp. Den mer skeptiske kan oppdage en dårlig antakelse alle andre godtok. Begge stilene kan være nyttige, og begge kan trekkes for langt. Medmenneskelighet er ikke en snillhetsskår; lavere skår betyr ikke at noen er slem. Se de ulike sidene ved medmenneskelighet.

Nevrotisisme: hvor sterkt stress merkes

Nevrotisisme handler om en tendens til lettere å kjenne på bekymring, frustrasjon, tristhet eller andre vanskelige følelser. En person med høyere skår oppdager kanskje risiko tidlig og kjenner usikkerhet sterkt. En med lavere skår holder oftere hodet kaldt når planene rakner. Den motsatte enden omtales gjerne som følelsesmessig stabilitet.

Følsomhet kan gjøre det vanskeligere å legge problemer fra seg, men også gjøre varselsignaler vanskelige å overse. Ro hjelper i en krise, men garanterer ikke at du oppdager alle farer. Nevrotisisme er et personlighetstrekk, ikke en psykisk diagnose. Les hele guiden til nevrotisisme.

Hvorfor bruker Big Five skårer i stedet for personlighetstyper?

Hvert trekk er en skala. Du kan skåre høyt på ett, lavt på et annet og ligge midt imellom på resten. To personer som begge kaller seg introverte, kan være svært forskjellige når det gjelder nysgjerrighet, orden eller vilje til å utfordre andre. Fem skårer viser denne kombinasjonen; én typeetikett mister mye av den.

Det er en viktig forskjell fra Myers–Briggs Type Indicator (MBTI), som deler preferanser inn i kategorier. Forskning har hatt vanskelig for å støtte de skarpe enten–eller-skillene, selv om noen MBTI-skalaer overlapper med Big Five-trekk. Sammenlign Big Five og MBTI, les om begrensningene ved MBTI, eller se den opprinnelige sammenligningen til McCrae og Costa.

Slik leser du Big Five-resultatet ditt

Se på kombinasjonen før du henger deg opp i én høy eller lav skår. En person kan være svært utadvendt, men forsiktig med nye ideer. En annen kan være stille, nysgjerrig og svært strukturert. Kombinasjonen sier mer enn en overskrift som «introvert» eller «kreativ type».

Se deretter på fasettene – de smalere delene av hvert hovedtrekk. En middels skår på ekstroversjon kan for eksempel skjule høy selvhevdelse og lav søken etter spenning. Fasettene forklarer hvorfor to personer med lignende hovedskårer likevel kan oppføre seg forskjellig.

I testen på dette nettstedet viser en prosent hvor du ligger på svarskalaen. Det er ikke en persentil: 70 % betyr ikke at du skåret høyere enn 70 % av andre. Rapporten deler skårene inn i lave, middels eller høye nivåer etter testens terskler og forklarer alle de 30 fasettene. Les om testen og skåringen.

Bruk resultatet som et nyttig øyeblikksbilde, ikke som en dom. Det diagnostiserer ingen tilstand og forutsier ikke et bestemt valg. Personlighet er til en viss grad stabil, men kan også endre seg med alder og erfaring; langtidsforskning har dokumentert endringer gjennom livet.

Ta Big Five-personlighetstesten

Ta den gratis Big Five-personlighetstesten for å se profilen din på alle fem trekkene og 30 fasetter. Testen består av 120 spørsmål. Resultatet gir deg mer enn en merkelapp: et mønster du kan holde opp mot hvordan du faktisk tenker, jobber og forholder deg til andre.

Kilder

• John, O. P. og Srivastava, S. The Big Five trait taxonomy: History, measurement, and theoretical perspectives.
• Johnson, J. A. (2014). Development of the IPIP-NEO-120.
• McCrae, R. R. og Costa, P. T. (1989). Reinterpreting the MBTI from the perspective of the five-factor model.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. og Viechtbauer, W. (2006). Patterns of personality trait change across the life course.