Hva er Big Five-personlighetstrekkene? OCEAN forklart

Big Five-personlighetstrekkene er fem brede dimensjoner som beskriver hvordan mennesker skiller seg fra hverandre i måten de vanligvis tenker, føler og handler på: åpenhet for erfaringer, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme. De engelske navnene danner huskeordet OCEAN: Openness, Conscientiousness, Extraversion, Agreeableness, Neuroticism. Alle har en plassering på alle fem. Et Big Five-resultat er et sett skårer på en skala, ikke en personlighetstype.

Modellen kalles også femfaktormodellen. Den er den mest utforskede og mest brukte beskrivelsen av personlighet i psykologien, og den vokste fram av ordene folk bruker om hverandre, ikke av én forskers teori. En skår kan hjelpe deg å forstå hvorfor du ofte reagerer på en bestemt måte; den kan ikke fortelle hele historien om deg eller bestemme hva du gjør i morgen. Forskningen bak modellen er oppsummert i John og Srivastavas oversikt over Big Five-taksonomien.

Trekk	Høye skårer henger ofte sammen med	Lave skårer henger ofte sammen med
Åpenhet	Nysgjerrighet, fantasi og interesse for nye ideer	Preferanse for det kjente, konkrete og praktiske
Planmessighet	Planlegging, utholdenhet og oppfølging av forpliktelser	Fleksibilitet, spontanitet og mindre avhengighet av planer
Ekstroversjon	Sosial energi, selvhevdelse og søken etter stimulering	Tilbakeholdenhet, roligere omgivelser og mer tid alene
Medmenneskelighet	Samarbeid, tillit og omtanke for andre	Skepsis, direkte tale og vilje til å utfordre
Nevrotisisme	Sterkere eller hyppigere reaksjoner på stress	Større ro under press og følelsesmessig stabilitet

Dette er ikke en rangering fra godt til dårlig. Et trekk er nyttig i noen situasjoner og koster i andre. Det interessante spørsmålet er ikke «hvilken skår bør jeg ønske meg?», men «hva hjelper denne tendensen meg med, og hvor står den i veien?»

Hvor Big Five kommer fra

Big Five vokste ut av den leksikalske hypotesen: hvis en forskjell mellom mennesker betyr noe, har språket et ord for den. I 1936 hentet Gordon Allport og Henry Odbert rundt 18 000 slike ord fra en engelsk ordbok. Raymond Cattell kokte dem ned til 16 faktorer på 1940-tallet. Da Ernest Tupes og Raymond Christal analyserte Cattells data på nytt i 1961, dukket fem brede faktorer opp igjen og igjen, og Warren Norman bekreftet dem i 1963.

Lewis Goldberg ga de fem faktorene navnet «Big Five» i 1981. På 1980- og 1990-tallet bygde Paul Costa og Robert McCrae NEO Personality Inventory, som delte hvert trekk i seks smalere fasetter og gjorde modellen til standarden i forskning. Goldberg startet deretter International Personality Item Pool (IPIP), et åpent bibliotek av spørsmål alle kan bruke, og i 2014 publiserte John A. Johnson IPIP-NEO-120, spørreskjemaet med 120 påstander som denne siden bruker. Les hele historien bak Big Five-testen.

1. Åpenhet: hvor lyst du har til å utforske

Åpenhet for erfaringer handler om appetitten din på ideer, fantasi, kunst og ukjente opplevelser. En som skårer høyt på åpenhet, kan bruke en helg på å lære et nytt instrument eller med glede diskutere et abstrakt spørsmål over middagen. En som skårer lavere, velger gjerne restauranten hen allerede kjenner, stoler på en metode som virker, og foretrekker et klart svar fremfor en åpen debatt.

Ingen av stilene sier noe om intelligens. Åpenhet beskriver hva som pleier å fange oppmerksomheten din, ikke hvor smart du er. De seks fasettene er fantasi, kunstinteresse, følelser, eventyrlyst, intellekt og liberale verdier, og en person kan være fantasifull uten å være spesielt trukket mot nye aktiviteter. Les mer om åpenhet og fasettene.

2. Planmessighet: hvordan du forholder deg til planer og gjennomføring

Planmessighet dekker organisering, selvdisiplin og utholdenhet. De som skårer høyt, lager oftere en plan, holder styr på detaljer og fullfører det de begynner på. De som skårer lavere, jobber gjerne i rykk, tilpasser seg underveis, eller synes faste rutiner er kvelende.

Se for deg to dyktige kolleger med samme frist. Den ene starter tidlig og jobber seg gjennom en sjekkliste; den andre leverer sitt beste i en sen spurt. Den første kan være pålitelig, men rigid. Den andre kan være tilpasningsdyktig, men lettere å avspore. En skår beskriver et vanlig mønster, ikke innsats, talent eller hva noen får til når det virkelig gjelder. Fasettene er mestringstro, orden, pliktfølelse, målrettethet, selvdisiplin og betenksomhet. Utforsk planmessighet nærmere.

3. Ekstroversjon: hvor den sosiale energien din går

Ekstroversjon omfatter sosialitet, selvhevdelse og glede over stimulering. En som skårer høyt, våkner til liv i et livlig rom, tenker høyt og er rask til å starte en samtale. En som skårer lavere, foretrekker kanskje en rolig kveld, en samtale på tomannshånd, eller tid til å tenke før hen snakker.

Dette er ikke en test av sosiale ferdigheter. En tilbakeholden person kan være varm, morsom og trygg; en utadvendt person kan fortsatt trenge tid alene. Det nyttige skillet er ofte hvor mye stimulering som kjennes energigivende, og hvor mye som tapper. Fasettene er vennlighet, selskapelighet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøking og positive følelser. Lær mer om ekstroversjon.

4. Medmenneskelighet: balansen mellom samarbeid og motstand

Medmenneskelighet beskriver tendenser rundt tillit, samarbeid og hensyn. De som skårer høyt, leter ofte etter felles grunn og lar tvilen komme folk til gode. De som skårer lavere, er mer tilbøyelige til å stille spørsmål ved en påstand, forhandle hardt, eller si rett ut at de er uenige.

På jobb kan den medmenneskelige hindre at hver beslutning blir en kamp. Den mer skeptiske kan oppdage en svak antagelse alle andre godtok. Begge stiler kan hjelpe; begge kan gå for langt. Medmenneskelighet er ikke en skår for snillhet, og en lav skår betyr ikke at noen er slem. Fasettene er tillit, moral, altruisme, samarbeid, beskjedenhet og medfølelse. Se de ulike sidene av medmenneskelighet.

5. Nevrotisisme: hvor sterkt stress merkes

Nevrotisisme gjenspeiler en tendens til lettere å oppleve bekymring, frustrasjon, tristhet eller andre vanskelige følelser. En som skårer høyt, kan oppdage risiko tidlig og kjenne usikkerhet sterkt. En som skårer lavere, holder oftere hodet kaldt når planer rakner. Den motsatte polen kalles ofte emosjonell stabilitet.

Følsomhet kan gjøre problemer vanskeligere å legge fra seg, men også gjøre faresignaler vanskelige å overse. Ro kan hjelpe i en krise, men garanterer ikke at en person legger merke til all risiko. Nevrotisisme er en personlighetsdimensjon, ikke en psykisk diagnose. Fasettene er angst, sinne, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet og sårbarhet. Les hele guiden til nevrotisisme.

Hvorfor bruker Big Five skårer i stedet for personlighetstyper?

Hvert trekk er en dimensjon. Du kan ligge høyt på ett, lavt på et annet og midt på de andre. To personer som begge kaller seg introverte, kan være svært ulike i nysgjerrighet, orden eller vilje til å utfordre andre. Fem skårer bevarer den kombinasjonen; én typebetegnelse kaster mye av den bort.

Det er en viktig forskjell fra Myers-Briggs Type Indicator (MBTI), som sorterer preferanser i kategorier. Forskning finner at de skarpe enten-eller-skillene er vanskelige å underbygge, selv om noen MBTI-skalaer overlapper med Big Five-trekk. Sammenlign Big Five og MBTI, les om MBTIs begrensninger, se hvordan enneagrammet holder mål, eller les McCrae og Costas opprinnelige sammenligning.

Nysgjerrig på din egen profil? Ta den gratis Enneagram-testen og utforsk skårene dine for alle ni typer.

Slik måles Big Five

Big Five-spørreskjemaer ber deg vurdere påstander som «jeg lager planer og holder meg til dem» på en skala fra svært unøyaktig til svært nøyaktig. Referanseinstrumentet i forskning er Costa og McCraes NEO PI-R med 240 påstander; kortere former er Big Five Inventory (44 påstander) og det åpne IPIP-NEO med 120 eller 300 påstander. Omtrent halvparten av påstandene er snudd, slik at det å alltid svare «svært nøyaktig» ikke blåser opp en skår.

Testen på denne siden bruker IPIP-NEO-120: 120 påstander, fire for hver av de 30 fasettene. Resultatet viser to tall for hvert trekk. Prosenten er plasseringen din på svarskalaen, der 0 % betyr at du svarte «svært unøyaktig» på alt. Persentilen er andelen andre som skåret lavere enn deg, hentet fra mer enn 400 000 personer som svarte på de samme spørsmålene, med en sammenligningsgruppe du velger etter kjønn og alder. Et snitt under 2,5 av 5 regnes som lavt, over 3,5 som høyt, og alt imellom som middels. Se hvordan utregningen fungerer, eller ta versjonen med 300 påstander for en mer presis profil.

To beslektede modeller er verdt å kjenne til. HEXACO legger til et sjette trekk, ærlighet-ydmykhet, og flytter noe innhold mellom medmenneskelighet og nevrotisisme. Big Five Aspect Scales deler hvert av de fem trekkene i to aspekter, som arbeidsomhet og orden innenfor planmessighet.

Endrer personligheten seg? Alder, kjønn og kultur

Personlighet er ganske stabil fra ett år til det neste, og endrer seg likevel gjennom livet. En metaanalyse av 92 langtidsstudier fant at folk gjerne blir mer planmessige, mer medmenneskelige og mindre nevrotiske fra ung voksen alder til middelalder, et mønster som ofte kalles modningsprinsippet (Roberts, Walton og Viechtbauer, 2006). De som bevisst går inn for å endre et trekk, flytter seg litt i retningen de velger, langsomt (Hudson og Fraley, 2015). Se hvordan Big Five endrer seg med alderen.

I gjennomsnitt skårer kvinner noe høyere enn menn på nevrotisisme og medmenneskelighet, med stor overlapp mellom gruppene (Costa, Terracciano og McCrae, 2001). Tvillingstudier anslår arveligheten til Big Five til rundt 40 prosent (Vukasović og Bratko, 2015); resten kommer fra erfaring. Land er også ulike, men mindre enn folk innenfor ett land er ulike hverandre. Se hva våre egne data viser om Big Five etter alder og kjønn og Big Five etter land.

Hva Big Five predikerer

Trekkene predikerer virkelige utfall, i moderat grad. Planmessighet er trekket som mest konsekvent henger sammen med jobbprestasjon på tvers av yrker (Barrick og Mount, 1991), og med karakterer, helseatferd og levealder. Nevrotisisme henger sammen med lavere velvære og med angst og stemningsproblemer. Ekstroversjon følger positive følelser og det å bli lagt merke til som leder; medmenneskelighet følger kvaliteten på relasjoner og samarbeid; åpenhet følger kreativitet og liberale politiske holdninger. Alt dette er tendenser over mange situasjoner, ikke spådommer om én person på én dag. Les mer om personlighet og jobbprestasjon.

Slik leser du Big Five-resultatet ditt

Se på kombinasjonen før du henger deg opp i én høy eller lav skår. En person kan være svært utadvendt, men forsiktig med nye ideer; en annen kan være stille, nysgjerrig og ekstremt organisert. Kombinasjonen forteller mer enn en overskrift som «introvert» eller «kreativ type».

Se deretter på fasettene, de smalere delene under hvert brede trekk. En middels skår på ekstroversjon kan for eksempel skjule høy selvmarkering ved siden av lav spenningssøking. Fasettene forklarer hvorfor to personer med lignende hovedskårer kan oppføre seg ulikt.

Se på resultatet som et nyttig øyeblikksbilde, ikke en dom. Det stiller ingen diagnose og forutsier ikke ett bestemt valg, og svarene dine kan flytte seg litt med humør og livssituasjon. Ser noe galt ut, ta testen på nytt når du er uthvilt, og svar for hvordan du vanligvis er, ikke hvordan du var denne uken.

Ofte stilte spørsmål

Er Big Five det samme som OCEAN?

Ja. OCEAN er et huskeord for de fem trekkene på engelsk: Openness, Conscientiousness, Extraversion, Agreeableness og Neuroticism. Noen lærebøker bruker CANOE, de samme bokstavene i en annen rekkefølge. Femfaktormodellen, FFM, er navnet som brukes i forskning.

Hva er forskjellen på Big Five og MBTI?

Big Five måler fem kontinuerlige trekk; MBTI sorterer folk i 16 typer ut fra fire enten-eller-valg. Big Five har det sterkeste vitenskapelige grunnlaget: skårene er mer stabile når folk tar testen på nytt, og de predikerer utfall som jobbprestasjon bedre. Les hele sammenligningen.

Hvilken Big Five-test er mest nøyaktig?

Lengre spørreskjemaer er mer pålitelige, fordi hver fasett måles med flere påstander. NEO PI-R er referanseinstrumentet, men er kommersielt. Det åpne IPIP-NEO korrelerer sterkt med det: 120 påstander gir en solid profil på rundt ti minutter, og versjonen med 300 påstander er mer presis på fasettene.

Finnes det en beste Big Five-profil?

Nei. Hver plassering på hvert trekk har fordeler og kostnader, og hva som passer, avhenger av situasjonen. Forskning finner riktignok at planmessighet og emosjonell stabilitet henger sammen med gode utfall i mange sammenhenger, men et team eller en familie tjener på en blanding av profiler.

Kan jeg endre Big Five-skårene mine?

Langsomt, ja. Trekkene driver med alderen, vanligvis mot mer planmessighet og emosjonell stabilitet, og bevisst innsats flytter dem litt lenger. Vaner, roller og relasjoner endrer seg raskere enn trekk, og det er ofte der de praktiske gevinstene ligger.

Ta Big Five-personlighetstesten

Ta den gratis Big Five-personlighetstesten for å se profilen din på alle fem trekk og 30 fasetter. Den har 120 påstander og tar rundt ti minutter. Resultatet gir deg noe mer nyttig enn en merkelapp: et mønster du kan sammenligne med hvordan du faktisk tenker, jobber og omgås andre.

Big Five-personlighetstrekkene (OCEAN) forklart