Åpenhet for erfaring

Åpenhet for erfaringer beskriver en dimensjon ved ens tankevirksomhet som skiller fantasifulle, kreative mennesker fra de mer jordnære og konvensjonelle.

Åpne mennesker er intellektuelt nysgjerrige, har en forkjærlighet for kunst og er opptatt av estetikk. Sammenlignet med lukkede mennesker er de ofte mer bevisste på følelsene sine. De har en tendens til å tenke og handle på individualistiske og ikke-konforme måter.

Intellektuelle skårer typisk høyt på åpenhet for erfaring; følgelig har denne faktoren også blitt kalt kultur eller intellekt. Allikevel er høye skårer på åpenhet for erfaringer bare moderat relatert til antall år med utdanning og resultater på standardiserte intelligenstester.

En annen egenskap ved den åpne kognitive stilen er evnen til å tenke i symboler og abstraksjoner som ikke er avhengig av konkrete erfaringer.

Avhengig av individets spesifikke intellektuelle evner, kan denne symbolske kognisjonen finne sitt uttrykk i matematisk, logisk eller geometrisk tenkning, kunstnerisk og metaforisk bruk av språk, musikk-komposisjon eller -utøvelse, eller en av de mange visuelle eller utøvende kunstene.

Lave skårer

Personer med lave skårer på åpenhet for erfaring har en tendens til å ha smale, ordinære interesser.

De foretrekker det enkle,det som er rett frem og det åpenbare fremfor det komplekse, tvetydige og subtile.

De kan betrakte kunst og vitenskap med mistro, og se på disse aktivitetene som bortkastede og uten praktisk nytte.

Lukkede mennesker foretrekker kjente ting fremfor noe nytt; de er konservative og motsetter seg forandring.

Åpenhet blir ofte sett på som sunnere eller mer modent av psykologer, som ofte selv er åpne for erfaring. Imidlertid er både åpne og lukkede tankestiler nyttige i forskjellige miljøer.

Den intellektuelle stilen til en åpen person kan være hensiktsmessig for en professor, men forskning har vist at lukket tenkning er relatert til bedre jobbprestasjoner i politiarbeid, salg og en rekke serviceyrker.

Fantasi

For fantasifulle individer er den virkelige verden ofte for enkel og ordinær.

Høye skårere på denne skalaen bruker fantasi som en måte å skape en rikere, mer interessant verden på.

Lave skårere på denne skalaen er mer orientert mot fakta enn fantasi.

Kunstneriske interesser

Høye skårere på denne skalaen elsker skjønnhet, både i kunst og i naturen. De blir lett involvert og absorbert i kunstneriske og opplevelser i naturen.

De er ikke nødvendigvis kunstnerisk utdannet eller talentfulle, selv om mange vil være det. De definerende egenskapene ved denne skalaen er interesse for og verdsettelse av naturlig og skapt skjønnhet.

Lave skårere mangler estetisk følsomhet og interesse for kunst.

Følelser

Personer som skårer høyt på emosjoner og følelser har god tilgang til og bevissthet om sine egne følelser.

Lave skårere er mindre bevisste på følelsene sine og har en tendens til ikke å uttrykke følelsene sine åpent.

Eventyrlyst

Høye skårere på eventyrlyst er ivrige etter å prøve nye aktiviteter, reise til fremmede land og oppleve forskjellige ting.

De finner kjente ting og rutiner kjedelige, og vil ta en ny vei hjem bare fordi det er annerledes.

Lave skårere føler seg ofte ukomfortable med forandring og foretrekker kjente rutiner.

Intellekt

Intellekt og kunstneriske interesser er de to viktigste, sentrale aspektene av åpenhet for erfaring. Høye skårere på intellekt elsker å leke med ideer.

De er åpne for nye og uvanlige ideer, og liker å diskutere intellektuelle spørsmål. De liker gåter, puslespill og hjernetrim. Lave skårere på intellekt foretrekker å håndtere enten mennesker eller ting i stedet for ideer.

De ser på intellektuelle øvelser som bortkastet tid.

Intellekt skal ikke forveksles med intelligens. Intellekt er en intellektuell stil, ikke en intellektuell evne, selv om høye skårere på intellekt skårer litt høyere enn lav-intellekt individer på standardiserte intelligenstester.

Verdier

De som skårer høyt her er gjerne liberale psykologisk sett og kan ofte utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier.

I sin mest ekstreme form kan psykologisk liberalisme til og med representere direkte fiendtlighet mot regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for kaos og uorden.

De som er mer konservative foretrekker sikkerheten og stabiliteten som følger med konformitet og tradisjon. Psykologisk liberalisme og konservatisme må ikke forveksles med politisk tilknytning, men kan vise en tilbøyelighet til å foretrekke visse politiske partier.