Hvem tror på konspirasjonsteorier? En meta-analyse om personlighetstrekk
4 min read
Konspirasjonsteorier er utbredt og kan ha betydelige sosiale konsekvenser, noe som gjør det viktig å forstå hvem som mest sannsynlig vil trekkes mot dem. Denne studien undersøker forholdet mellom tro på konspirasjonsteorier og 12 personlighetstrekk, ved å bruke data fra 686 korrelasjoner på tvers av 127 prøver. Funnene viser at personer som tror på pseudovitenskap, opplever paranoia eller schizotypi, er narsissistiske, religiøse/spirituelle, og har lavere kognitive evner, vil være tilbøyelige til å trekkes mot konspirasjonsteorier. Studien utforsker også variasjonen i disse forholdene og sier noe om hvordan man kanskje kan utvikle målrettede forebyggingstiltak.
Introduksjon
Konspirasjonsteorier, som de som kom i farvannet av 9/11 eller COVID-19, er vanlige og kan forårsake store samfunnsmessige skader, ved at de fremme fordommer eller undergraver folkehelsen. Å forstå hvorfor noen mennesker er mer tilbøyelige til å tro på disse teoriene er essensielt for å redusere negative effekter. Denne studien gir en oversikt over personlighetstrekk knyttet til troen på konspirasjonsteorier og undersøker årsaker til forskjeller i funn gjennom moderatoranalyser.
Et veletablert funn er at tro på motstridende konspirasjonsteorier (f.eks. at prinsesse Diana ble myrdet vs. hun forfalsket sin egen død) er positivt korrelert. Dette tolkes vanligvis som bevis på at folk systematisk tror på åpenbare inkonsekvenser. Imidlertid foreslår nyere forskning en overbevisende alternativ forklaring: Å ikke tro på begge konspirasjonsteoriene gir også en positiv korrelasjon.
I fire forhåndsregistrerte studier (totalt N = 7,641 voksne), evaluerte deltakerne 28 sett med motstridende konspirasjonsteorier. Der den positive korrelasjonen ble kopiert, skyldtes dette hovedsakelig deltakere som trodde på de offisielle versjonene av disse hendelsene (f.eks. At prinsesse Diana døde i en bilulykke). Blant deltakere som ikke trodde på disse offisielle historiene, var korrelasjonen i beste fall inkonsekvent . En mini-meta-analyse viste en negativ korrelasjon blant disse deltakerne, spesielt på grunn av "død-eller-levende" tilfellene. Dette antyder at forskere bør revurdere ideen om systematisk tro på motstridende konspirasjonsteorier.
Teori
Konspirasjonsteorier involverer hemmelige samarbeid som har som mål å dra nytte av noen på bekostning av andre, ofte holdes de skjult fordi de er ulovlige eller umoralske.. Historiske eksempler, som CIAs tankekontrollprogram, gjør disse teoriene plausible. Fra et evolusjonært perspektiv kan det å være mistenksom overfor noe/noen utenforstående ha beskyttet oss mot farer, noe som forklarer hvorfor noen mennesker er tilbøyelige til å slutte seg til konspirasjonsteorier i dag.
Personlighetstrekk knyttet til konspirasjonsteori
- Kognitive evner: Høyere kognitive evner, som resonneringsevne og verbale ferdigheter, kan hjelpe folk med å kritisk vurdere konspirasjonsteorier. Imidlertid viser studier blandede resultater angående dette forholdet.
- Narsissisme: De som har narsissistiske trekk som grandiositet og et ønske om oppmerksomhet, er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier fordi de kanskje ikke stiller spørsmål ved sine egne oppfatninger.
- Paranoide ideer: Personer som er mistenksomme og tror at andre har dårlige hensikter, tror oftere på konspirasjonsteorier. Dette trekket er sterkt knyttet til at man omfavner konspirasjonsteorier.
- Pseudovitenskapelige troer: De som tror på pseudovitenskap er også tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier, muligens på grunn av en generell tendens til å se mønstre som ikke eksisterer.
- Religiøsitet/Spiritualitet: Hos de som har religiøs tro og de som har tro på konspirasjonsteorier, kan dette ofte ha sin opprinnelse i et forsøk på å forstå utfordrende hendelser (ofte livshendelser). Noen studier finner en positiv sammenheng, mens andre ikke gjør det.
- Schizotypi: Dette trekket inkluderer uvanlige oppfatninger og atferd, sammen med paranoide tendenser. Dette kan forklare den sterke sammenhengen med troen på konspirasjonsteorier.
- Selvfølelse: Forholdet mellom selvfølelse og troen på konspirasjonsteori er komplekst, med både positive og negative korrelasjoner rapporteres i forskjellige studier.
- Big Five personlighetstrekk: Tidligere studier viser liten sammenheng mellom Big Five-trekkene (nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, planmessighet, og omgjengelighet) og troen på konspirasjonsteori, men denne aktuelle studien gir et oppdatert syn på dette.
Metoder
Meta-analysen inkluderte studier som så på forholdet mellom troen på konspirasjonsteorier og spesifiserte personlighetstrekk, med data tilgjengelig på engelsk, tysk, svensk eller polsk. Et omfattende søk i databaser som PsycINFO, Web of Science og Google Scholar fant 87 relevante rapporter, noe som resulterte i 686 effektstørrelser fra 127 uavhengige prøver.
Resultater
Studien fant varierende grader av forbindelse mellom troen på konspirasjonsteorier og forskjellige personlighetstrekk:
- Sterkeste koblinger: Troen på pseudovitenskapelige teorier (r = .46), paranoia (r = .34), schizotypi (r = .30), og narsissisme (r = .28).
- Svakere koblinger: Religiøsitet (r = .14) og kognitiv evne (r = -.13).
- Svakeste koblinger: Big Five-trekk og selvfølelse (-.07 ≤ r ≤ .04).
Studien fant også at faktorer som kulturelle forskjeller og hvordan religiøsitet/spiritualitet vurderes, kan forklare noe av variasjonen i disse forholdene.
Konklusjon
Denne meta-analysen viser hvilke personlighetstrekk som er sterkest knyttet til tro på konspirasjonsteorier. Disse funnene kan hjelpe med tiltak for å redusere de negative konsekvensene av troen på konspirasjonsteorier. Fremtidig forskning bør fortsette å utforske disse forholdene og forstå hvorfor det er forskjeller i funn på tvers av studier.