Om testen
Selvfølelsestest
Få et raskt bilde av hvordan du verdsetter deg selv og evnene dine. Den gratis testen bruker IPIPs selvfølelsesskala med ti påstander, en fritt tilgjengelig skala modellert etter Rosenbergs arbeid, og gir deg én skår med forklaring og praktiske råd.
Spørreskjema / måleinstrument: IPIP Self-Esteem
Kort om testen
- Pris
- Gratis, inkludert resultatet
- Registrering
- Ingen konto nødvendig
- Omfang
- 10 påstander
- Tidsbruk
- Omtrent 2 minutter
- Format
- Selvrapportering · fem svaralternativer
- Rapporten din
- Én selvfølelsesskår · 0–100
Dette dekker skåren
Rapporten viser én skår, Selvfølelse: hvordan du verdsetter deg selv og evnene dine. De ti påstandene, fem positive og fem negative, dekker tre temaer:
Å godta deg selv
Å like og godta deg selv, med påstander som «Føler meg vel med meg selv», «Misliker meg selv» og «Føler meg sjelden nedstemt».
Tro på egne evner
«Kjenner styrkene mine», «Er mindre dyktig enn de fleste», «Tviler på at jeg klarer å gjøre arbeidet mitt ordentlig» og «Føler at jeg ikke er i stand til å takle ting».
Retning og ansvar
«Vet at jeg kommer til å lykkes», «Føler at livet mitt mangler retning» og «Liker å ta ansvar for beslutninger».
Dette viser resultatet
Resultatet regnes ut så snart du har svart på siste påstand. Du kan se et eksempel på rapporten før du tar testen.
- Én selvfølelsesskår fra 0 til 100, merket lav, middels eller høy, med en beskrivelse av nivået ditt.
- En forklaring av skalaen: 0 betyr at du var helt uenig i alle de positive påstandene og helt enig i alle de negative, 100 det motsatte.
- Praktiske råd for å styrke selvfølelsen.
- Hvis skåren er lav, råd om hvor du kan få støtte.
Hva måler testen?
Din generelle følelse av egenverd og hvor positivt eller negativt du pleier å vurdere deg selv. Det handler om helhetsbildet av deg selv, ikke selvtillit på en bestemt ferdighet.
Hvor kommer testen fra?
Dette er IPIPs skala med ti påstander, modellert etter Rosenbergs arbeid med selvfølelse. Ordlyd og skåringsnøkkel kommer fra IPIP, ikke fra det originale Rosenberg-skjemaet.
Hvordan beregnes resultatet?
Fem positive og fem negative påstander kombineres etter omvendt skåring. Gjennomsnittet vises på en skala fra 0 til 100, med beskrivende tilbakemelding for lavere, midtre og høyere svar.
Hva kan resultatet fortelle deg?
Skåren er ikke en prosentil i befolkningen eller en klinisk grense. Selvfølelse kan variere med erfaringer og livssituasjon; resultatet er et utgangspunkt for refleksjon, ikke en vurdering av din verdi.
Språk og tilpasninger
Noen påstandsoversettelser er gjenbrukt fra våre eksisterende IPIP-banker; andre er oversatt for nettstedet med KI-hjelp. En oversettelse dokumenterer ikke i seg selv at skalaen har de samme måleegenskapene på et nytt språk.
Vanlige spørsmål
Er testen gratis, også resultatet?
Ja. Du kan svare på alle påstandene og lese hele rapporten uten å betale eller opprette en konto.
Er dette Rosenbergs selvfølelsesskala?
Nei. Det er IPIPs skala modellert etter Rosenbergs arbeid fra 1965. Den måler det samme brede trekket med andre, fritt tilgjengelige påstander og en egen skåringsnøkkel, så skåren din kan ikke sammenlignes direkte med Rosenberg-skårer eller -normer.
Hvem blir jeg sammenlignet med?
Ingen. Skåren viser hvor svarene dine ligger mellom 0 og 100. Lav betyr et gjennomsnittlig svar under 2,5 på den femdelte skalaen, og høy betyr over 3,5, de samme grensene som i de andre IPIP-testene våre. Dette er beskrivende deler av skalaen, ikke befolkningsnormer eller kliniske grenser.
Hvor treffsikker er testen?
IPIP oppgir intern konsistens (alfa) på .84 for den engelske skalaen, som er godt for ti påstander. Selvfølelsen varierer også med erfaringer og livssituasjon, så skåren kan endre seg over tid. Halvparten av de oversatte påstandene kommer fra IPIP-NEO-spørsmålsbanken vår; resten er våre egne oversettelser og er ikke validert hver for seg.
Er selvfølelse det samme som selvtillit?
Ikke helt. Selvfølelse er den samlede opplevelsen av ditt eget verd, mens selvtillit ofte gjelder en bestemt ferdighet eller situasjon. Skalaen har noen påstander om evnene dine, men skåren beskriver det generelle synet ditt på deg selv.
Hva er forskjellen fra optimismetesten?
De overlapper. Fem av de ti påstandene, blant annet «Føler meg vel med meg selv» og «Misliker meg selv», finnes også i optimismetesten vår, så skårene blir ofte like. Selvfølelsestesten har i tillegg påstander om evner og styrker; optimismetesten har påstander om humør og livssyn.
Hva om skåren min er lav?
Mange har perioder med lav selvfølelse, og den kan styrkes. Rapporten foreslår noen første steg. Hvis lav selvfølelse holder deg tilbake over lengre tid, kan fastlegen eller en psykolog hjelpe, og behandling som kognitiv atferdsterapi virker godt. Har du tanker om å skade deg selv, søk hjelp med en gang.
Lisens og gjenbruk
Public domainIPIP har lagt påstandene og skalaene i det offentlige domene (public domain). De kan brukes, kopieres, tilpasses og oversettes til kommersielle og ikke-kommersielle formål uten avgift eller særskilt tillatelse.
Vilkårene under gjelder testmaterialet. Artikler, oversettelser, programvare og våre resultatbeskrivelser kan ha egne vilkår.
Kilder og videre lesning
Goldberg, L. R., et al. (2006). The International Personality Item Pool and the future of public-domain personality measures. Journal of Research in Personality, 40, 84-96. Scale modelled on Rosenberg, M. (1965). Society and the adolescent self-image. Princeton University Press.