Slik ser en sammenligning av en stor gruppe ut.

Åpne mennesker er intellektuelt nysgjerrige, setter pris på kunst, og de verdsetter skjønnhet. De pleier å være mer klar over sine følelser enn mennesker som er mer lukket.

De tenker og handler ofte på individuelle og lite konforme måter. Intellektuelle skårer vanligvis høyt på åpenhet for erfaringer; derfor har denne faktoren også blitt kalt kultur eller intellekt. Ikke desto mindre bør intellekt trolig ses på som ett aspekt ved åpenhet for erfaringer.

Skåren på åpenhet for erfaringer er bare i liten grad relatert til antall år med utdanning og skåren på standardiserte IQ-tester. Et annet kjennetegn ved den åpne kognitive stilen er en evne til å tenke i symboler og abstraksjoner, også når de ikke har med konkret erfaring å gjøre. Avhengig av individets spesifikke intellektuelle evner, kan denne symbolske tenkningen opptre i form av matematisk, logisk eller geometrisk tenkning, kunstnerisk og metaforisk bruk av språk, musikalsk komposisjon eller framføring, eller som en av mange uttrykksformer innenfor visuell eller utøvende kunst.

Mennesker med lave skårer på åpenhet for erfaringer har gjerne begrensede, vanlige interesser. De foretrekker det enkle, ukompliserte og opplagte framfor det komplekse, tvetydige og dype. De kan se på kunst og vitenskap med skepsis og se på disse aktivitetene som uforståelige eller uten praktisk nytte.

Lukkede personligheter foretrekker det kjente framfor det ukjente; de er konservative og motvillige til forandring. Åpenhet blir ofte sett på som sunnere og mer modent av psykologer, kanskje fordi de ofte selv er åpne for erfaringer. Men åpne og lukkede måter å tenke på kan være nyttige i ulike miljøer. Den intellektuelle tenkemåten til en åpen person kan fungere bra hos en professor, men forskning har vist at lukket tenkning henger sammen med bedre arbeidsprestasjoner i politiet, innenfor salg og i en rekke service-yrker.

Impulser er ikke dårlige i seg selv; noen ganger krever tidspress en rask avgjørelse, og det å handle på den første impulsen vi får, kan være en effektiv respons. Og når det er snakk om lek framfor jobb, kan det være morsomt å handle spontant og impulsivt.

Impulsive individer kan bli sett på som fargerike, morsomme å være sammen med og eksentriske. Men det å handle på impuls kan også føre til problemer på mange måter. Noen impulser er antisosiale. Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre medlemmer av samfunnet, men kan også føre til at den som utfører de impulsive handlingene blir straffet.

Et annet problem forbundet med impulsive handlinger er at de ofte gir umiddelbar belønning, men uønskede virkninger i det lange løp. Eksempler er overdreven sosialisering som fører til at man blir oppsagt på jobben, en fornærmelse som gjør at et viktig forhold ryker, eller bruk av rusmidler som til slutt ødelegger helsa. Impulsiv atferd, selv når den ikke er alvorlig destruktiv, svekker en persons effektivitet på vesentlige måter.

Når man handler impulsivt, så forhindrer det at man tenker over andre mulige handlingsalternativer, som kanskje hadde vært klokere enn det impulsive valget. Impulsivitet sporer også folk av i prosjekter som krever organiserte rekker av trinn eller stadier. Det en impulsiv person oppnår er derfor smått, fragmentert og lite sammenhengende. Et kjennetegn på intelligens, det som potensielt skiller mennesker fra tidligere livsformer, er evnen til å tenke på framtidige konsekvenser før en impulsiv handling. Intelligent aktivitet går ut på at man setter seg langsiktige mål, organiserer og planlegger måter å nå målene på og ikke mister målene sine av syne ved å kaste seg over kortlivede impulser. Forestillingen om at intelligens omhandler impulskontroll gjenspeiles godt i begrepet god dømmekraft, et alternativt navn på planmessighetsdimensjonen.

God dømmekraft innebærer både klokskap og forsiktighet. Personer som skårer høyt på planmessighet blir faktisk sett på som intelligente av andre. Fordelene ved høy planmessighet er åpenbare.

Planmessige individer unngår problemer og oppnår mye suksess gjennom hensiktsmessig planlegging og utholdenhet. De har ofte et positivt omdømme og oppfattes som intelligente og pålitelige. En negativ side kan være at de kan være tvangsmessig opptatt av perfeksjon og oppfattes som arbeidsnarkomane. Videre, kan svært planmessige individer bli sett på som stive og kjedelige.

Personer som er lite planmessige kan bli kritisert for sin upålitelighet, mangel på ambisjoner og manglende evne til å holde seg innenfor rammene, men de vil oppleve mange kortvarige gleder, og de vil aldri bli kalt stive.

De ekstroverte liker å være sammen med mennesker, er fulle av energi, og opplever ofte positive følelser. De pleier å være entusiastiske, handlingsorienterte individer som liker å si "Ja!" eller "La oss sette i gang!" når det åpner seg muligheter for å oppleve noe spennende. De liker å snakke i grupper, hevde seg selv og rette oppmerksomhet mot seg selv.

De introverte mangler livligheten, energien og aktivitetsnivået til de ekstroverte. De er ofte stille, lavmælte, veloverveide og lite engasjert i den sosiale verden. Deres mangel på sosialt engasjement bør ikke tolkes som sjenanse eller depresjon; den introverte trenger bare mindre stimulering enn den ekstroverte og foretrekker å være alene. Uavhengigheten og tilbakeholdenheten til den introverte er noen ganger feilaktig sett på som uvennlighet eller arroganse.

I realiteten så vil en introvert som skårer høyt på medmenneskelighet ikke oppsøke andre, men vil være ganske hyggelig når andre tar kontakt.

De er derfor hensynsfulle, vennlige, sjenerøse, hjelpsomme og villige til å inngå kompromisser med andre. Medmenneskelige individer har også et optimistisk syn på menneskenaturen. De tror at mennesker i bunn og grunn er ærlige, redelige og til å stole på. Lite medmenneskelige individer setter egne interesser over det å komme overens med andre. De er generelt lite opptatt av andres ve og vel, og vil derfor ikke strekke seg langt for andre mennesker.

Noen ganger er det deres skepsis når det gjelder andres motiver som forårsaker deres mistenksomhet, uvennlighet og mangel på samarbeidsvilje. Medmenneskelighet er svært fordelaktig for å bli populær og for å fortsette å være det.

Medmenneskelige individer er bedre likt enn de som er lite medmenneskelig. Men medmenneskelighet er ingen nyttig egenskap i situasjoner der det kreves at man tar tøffe og helt objektive beslutninger. Lite medmenneskelige individer kan bli dyktige forskere, kritikere eller soldater.

Freud brukte opprinnelig begrepet nevrose for å beskrive en tilstand preget av psykiske plager, følelsesmessig lidelse og en sviktende evne til å håndtere det som livet normalt krever av oss. Han mente at alle har noen tegn på nevrose, men at det er ulike grader av hvor mye vi plages av dette og at de spesifikke symptomene kan variere.

I dag knytter vi nevrotisisme til tendensen vi har til å oppleve negative følelser. De som skårer høyt på nevrotisisme kan oppleve en spesifikk negativ følelse slik som angst, sinne eller depresjon, men vil ofte oppleve flere av disse følelsene. Mennesker som skårer høyt på nevrotisisme er følelsesmessig reaktive. De reagerer emosjonelt på hendelser som ikke ville påvirket de fleste, og deres reaksjoner pleier å være mer intense enn det som er normalt. De er tilbøyelige til å tolke vanlige situasjoner som truende, og mindre frustrasjoner kan framstå som håpløst vanskelige.

Deres negative emosjonelle reaksjoner pleier å vedvare i usedvanlig lange perioder, noe som gjør at de ofte er i dårlig humør. Disse problemene med å håndtere følelsene kan svekke evnen til å tenke klart, ta beslutninger og håndtere stress effektivt.