Den mørke kjernen i personligheten: den mørke triaden, den mørke tetraden og D-faktoren
Narsissisme, machiavellisme, psykopati og sadisme utgjør den mørke triaden og den mørke tetraden. Forskning viser at de har en felles kjerne, den mørke personlighetsfaktoren (D). Her er hva det er, og hvordan det henger sammen med Big Five.

Kort svar: Den mørke triaden (Dark Triad) er tre sosialt aversive personlighetstrekk: narsissisme, machiavellisme og psykopati. Legger du til hverdagssadisme, får du den mørke tetraden (Dark Tetrad). Forskning viser at disse og andre mørke trekk har en felles kjerne, den mørke personlighetsfaktoren (Dark Factor of Personality), eller bare D: tilbøyeligheten til å sette egne interesser først på andres bekostning, og å rettferdiggjøre det for seg selv. I Big Five henger mørke trekk tettest sammen med lav medmenneskelighet.
Du kan måle alle de fire trekkene med den gratis testen av mørke personlighetstrekk vår, som bygger på Short Dark Tetrad (SD4).
Dette er ikke diagnoser. Alle har mørke trekk i en viss grad, og forskningen handler om vanlig variasjon i befolkningen, ikke om kriminelle eller pasienter.
Viktigste funn
- Narsissisme, machiavellisme og psykopati overlapper mye, men er ikke identiske.
- Hverdagssadisme forutsier grusom atferd som de tre andre ikke forklarer, og ble derfor lagt til som et fjerde trekk.
- Mørke trekk har en felles kjerne, D, som er funnet i utvalg med til sammen over 165 000 personer.
- I Big Five henger mørke trekk først og fremst sammen med lav medmenneskelighet. For narsissisme er sammenhengen svakere, og narsissisme henger også sammen med høy ekstroversjon.
- Faktoren ærlighet-ydmykhet i HEXACO-modellen fanger opp den mørke kjernen enda bedre enn Big Five.
- Mørke trekk er noe vanligere hos menn enn hos kvinner.
- Narsissisme og psykopati ser ut til å være i stor grad arvelige. Machiavellisme ser ut til å avhenge mer av miljøet man vokser opp i.
- Machiavellisme og psykopati henger sammen med dårligere jobbprestasjoner, og alle de tre trekkene i den mørke triaden henger sammen med kontraproduktiv atferd på jobben.
- Nett-troll skiller seg mest ut på sadisme.
Den mørke triaden
I 2002 beskrev Delroy Paulhus og Kevin Williams tre «mørke» personlighetstrekk som finnes i den vanlige befolkningen, ikke bare i klinisk eller rettspsykiatrisk sammenheng:
- Narsissisme: et oppblåst selvbilde, behov for beundring og en følelse av å være overlegen.
- Machiavellisme: manipulasjon, kynisme og strategisk utnyttelse av andre. Navnet kommer fra Niccolò Machiavelli, renessanseforfatteren bak Fyrsten.
- Psykopati: lav empati, manglende skyldfølelse, impulsivitet og spenningssøking.
Paulhus og Williams fant at de tre trekkene overlappet, men var forskjellige nok til å behandles som egne trekk. Alle tre hang sammen med lav medmenneskelighet. Narsissister var i tillegg mer ekstroverte og åpne, mens personer med høy psykopati skåret lavt på nevrotisisme og lavt på planmessighet.
I 2014 publiserte Jones og Paulhus Short Dark Triad (SD3), et spørreskjema med 27 spørsmål som i dag er en av de vanligste måtene å måle de tre trekkene på.
Er det egentlig tre ulike trekk?
Det er en pågående debatt. En metaanalyse av Vize, Lynam, Collison og Miller fant at machiavellisme og psykopati er så like at de langt på vei kan måle det samme, mens narsissisme skiller seg mer ut. Muris og kolleger kom til en lignende konklusjon i en stor gjennomgang: De tre trekkene henger sterkt sammen, og måten de vanligvis måles på, kan være for enkel til å fange opp de mørke sidene ved personligheten.
Den mørke tetraden: sadisme kommer til
Buckels, Jones og Paulhus testet om hverdagssadisme, å glede seg over andres lidelse, burde legges til listen. I ett eksperiment kunne deltakerne velge mellom ulike oppgaver, blant annet å drepe insekter i en kvern (insektene var i virkeligheten beskyttet og overlevde). De som skåret høyt på sadisme, meldte seg oftere til å drepe insekter.
I et annet eksperiment kunne deltakerne utsette en uskyldig person for høy støy. Når det var enkelt, forutsa både sadisme og trekkene i den mørke triaden uprovosert aggresjon. Men bare sadistene var villige til å gjøre en ekstra innsats for å få muligheten til å skade noen. Sadisme forutsa en lyst på grusomhet som de tre andre trekkene ikke fanget opp.
Paulhus foreslo derfor den mørke tetraden: narsissisme, machiavellisme, psykopati og sadisme.
Troll vil bare ha det gøy
Buckels, Trapnell og Paulhus spurte over 1 200 personer om hvordan de oppførte seg på nettet. Trolling hang sammen med sadisme, psykopati og machiavellisme, men sadisme hadde den sterkeste og mest spesifikke sammenhengen. For mange troll er poenget rett og slett at de liker å se andre bli opprørt.
Den mørke personlighetsfaktoren (D)
Det ble stadig lansert nye mørke trekk: egoisme, ondskapsfullhet, moralsk frakobling, psykologisk berettigelsesfølelse og flere. Morten Moshagen, Benjamin Hilbig og Ingo Zettler spurte om alle disse kunne være uttrykk for én underliggende tilbøyelighet.
I fire studier med over 2 500 deltakere fant de at svaret var ja. De kalte den felles kjernen den mørke personlighetsfaktoren (D) og definerte den som den generelle tilbøyeligheten til å maksimere egen nytte og samtidig se bort fra, akseptere eller til og med bevisst påføre andre skade, sammen med oppfatninger som rettferdiggjør atferden.
De rettferdiggjørende oppfatningene er en sentral del av D. Personer som skårer høyt på D, ser vanligvis ikke på seg selv som slemme. De har gjerne en oppfatning av at alle er egoistiske, at verden er en konkurranse, eller at de fortjener mer enn andre.
D forutsa en lang rekke etisk og sosialt tvilsomme handlinger, og resultatet var ikke avhengig av at noe bestemt mørkt trekk var med. De enkelte mørke trekkene kan ses som ulike varianter av den samme kjernen: Narsissisme legger til behovet for beundring, sadisme gleden ved å skade, psykopati impulsiviteten og så videre.
De samme forskerne utviklet senere kortere spørreskjemaer som måler D direkte, med 70, 35 og 16 spørsmål. De testet dem på sju store utvalg med til sammen over 165 000 personer. Målene forutsa faktisk atferd, som å utnytte andre for egen vinning i økonomiske spill.
Triade, tetrade eller D?
| Begrep | Hva det omfatter | Hovedidé |
|---|---|---|
| Den mørke triaden | Narsissisme, machiavellisme, psykopati | Tre overlappende, sosialt aversive trekk |
| Den mørke tetraden | Den mørke triaden pluss hverdagssadisme | Sadisme forutsier grusomhet som de tre andre ikke gjør |
| D-faktoren | Den felles kjernen i alle mørke trekk | Å fremme egne interesser på andres bekostning, og rettferdiggjøre det |
Hvordan mørke trekk henger sammen med Big Five
Mørke trekk er ikke et eget personlighetssystem. De er i stor grad kombinasjoner av kjente trekk:
| Big Five-trekk | Sammenheng med mørke trekk |
|---|---|
| Medmenneskelighet | Lav medmenneskelighet er fellesnevneren for nesten alle mørke trekk |
| Ekstroversjon | Narsissisme henger sammen med høy ekstroversjon |
| Planmessighet | Psykopati henger sammen med lav planmessighet og impulsivitet |
| Nevrotisisme | Psykopati henger sammen med lav nevrotisisme: lite frykt og angst |
| Åpenhet | Narsissisme henger sammen med noe høyere åpenhet |
Metaanalysen til Muris og kolleger bekreftet at mørke trekk først og fremst henger sammen med lav medmenneskelighet.
Ærlighet-ydmykhet: den manglende sjette faktoren
I HEXACO-modellen har personligheten seks faktorer i stedet for fem. Den ekstra faktoren er ærlighet-ydmykhet: oppriktighet, rettferdighet, beskjedenhet og fravær av grådighet. Lee og Ashton fant at alle de tre trekkene i den mørke triaden hadde sterk negativ korrelasjon med ærlighet-ydmykhet. Korrelasjonen var −0,72 for psykopati, −0,53 for machiavellisme og −0,57 for narsissisme.
Big Five gjorde det dårligere. Psykopati og machiavellisme hadde moderate negative korrelasjoner med medmenneskelighet, men narsissisme hadde nesten ingen sammenheng med den. Overlappet mellom de tre mørke trekkene ble godt forklart av HEXACO-faktorene, men ikke av Big Five.
I Big Five finnes deler av ærlighet-ydmykhet i fasetter av medmenneskelighet, som moral, beskjedenhet og altruisme. Hvis du tar Big Five-testen vår, sier disse fasettene mer om den «lyse» siden av personligheten din enn den samlede skåren for medmenneskelighet gjør.
Hvor kommer mørke trekk fra?
En tvillingstudie av Vernon, Villani, Vickers og Harris anslo hvor mye av variasjonen i mørke trekk som skyldes gener:
- Narsissisme: omtrent 59 % genetisk.
- Psykopati: omtrent 64 % genetisk.
- Machiavellisme: omtrent 31 % genetisk, med en betydelig effekt av det felles familiemiljøet.
Arvelighetsanslag fra én enkelt tvillingstudie bør leses med forsiktighet, men mønsteret tyder på at manipulasjon kanskje er mer lært enn de andre mørke trekkene.
Mørke trekk er også noe vanligere hos menn enn hos kvinner, ifølge metaanalysen til Muris og kolleger.
Mørke trekk i hverdagen
På jobben
O'Boyle og kolleger analyserte 245 utvalg med nesten 44 000 personer. Machiavellisme og psykopati hang sammen med dårligere jobbprestasjoner, og alle de tre trekkene i den mørke triaden hang sammen med kontraproduktiv atferd på jobben: tyveri, sabotasje, mobbing og lignende. Sammenhengene ble påvirket av konteksten, for eksempel hvor mye makt folk hadde, og hvilken kultur de jobbet i.
I forhold
Jonason, Li, Webster og Schmitt fant at den mørke triaden hang sammen med en preferanse for kortvarige forhold, men ikke for langvarige. Sammenhengen var sterkere hos menn. Forskerne tolker dette som en utnyttende partnerstrategi.
Den lyse siden
Scott Barry Kaufman og kolleger utviklet en motsats, den lyse triaden (Light Triad): å behandle andre som mål i seg selv og ikke som midler, å verdsette verdigheten til hvert enkelt menneske, og å tro på at mennesker grunnleggende sett er gode. I fire utvalg med over 1 500 personer forutsa den lyse triaden høyere livstilfredshet og personlig vekst. Den mørke triaden hang sammen med lavere livstilfredshet og mer egoistiske og aggressive utfall.
Hva dette betyr
- Mørke trekk er et spørsmål om grad. Nesten alle har litt egoisme og litt vilje til å bøye reglene. Det som skiller, er hvor mye, og hvor ofte det vinner over hensynet til andre.
- Se etter rettferdiggjøringene. En person som ofte sier at «alle er bare ute etter seg selv» eller at «snille folk taper», kan gi uttrykk for nettopp de oppfatningene som er en del av D.
- Sjarm er ikke det motsatte av mørke. Narsissister er ofte ekstroverte og gjør et godt førsteinntrykk. Se på hvordan folk behandler andre over tid, ikke bare hvordan de virker i starten.
- Medmenneskelighet er ikke hele historien. Man kan være direkte og kranglevoren, og dermed lav på medmenneskelighet, og likevel være ærlig og rettferdig.
Finn ut hvor du skårer
Ta den gratis testen av mørke personlighetstrekk. Den bruker Short Dark Tetrad (SD4) av Paulhus og kolleger, 28 påstander som måler alle de fire trekkene: machiavellisme, narsissisme, psykopati og sadisme. Du ser hvor du skårer sammenlignet med et forskningsutvalg, på omtrent fem minutter.
Den gratis Big Five-personlighetstesten måler ikke den mørke triaden direkte, men den måler medmenneskelighet og de seks fasettene, blant annet moral, beskjedenhet og altruisme. Det er de delene av personligheten som henger tettest sammen med den mørke kjernen.
Kilder
- Buckels, E. E., Jones, D. N., & Paulhus, D. L. (2013). Behavioral confirmation of everyday sadism. Psychological Science, 24(11), 2201–2209. doi:10.1177/0956797613490749
- Buckels, E. E., Trapnell, P. D., & Paulhus, D. L. (2014). Trolls just want to have fun. Personality and Individual Differences, 67, 97–102. doi:10.1016/j.paid.2014.01.016
- Jonason, P. K., Li, N. P., Webster, G. D., & Schmitt, D. P. (2009). The dark triad: Facilitating a short-term mating strategy in men. European Journal of Personality, 23(1), 5–18. doi:10.1002/per.698
- Jones, D. N., & Paulhus, D. L. (2014). Introducing the Short Dark Triad (SD3): A brief measure of dark personality traits. Assessment, 21(1), 28–41. doi:10.1177/1073191113514105
- Kaufman, S. B., Yaden, D. B., Hyde, E., & Tsukayama, E. (2019). The Light vs. Dark Triad of personality: Contrasting two very different profiles of human nature. Frontiers in Psychology, 10, 467. doi:10.3389/fpsyg.2019.00467
- Lee, K., & Ashton, M. C. (2005). Psychopathy, Machiavellianism, and narcissism in the Five-Factor Model and the HEXACO model of personality structure. Personality and Individual Differences, 38(7), 1571–1582. doi:10.1016/j.paid.2004.09.016
- Moshagen, M., Hilbig, B. E., & Zettler, I. (2018). The dark core of personality. Psychological Review, 125(5), 656–688. doi:10.1037/rev0000111
- Moshagen, M., Zettler, I., & Hilbig, B. E. (2020). Measuring the dark core of personality. Psychological Assessment, 32(2), 182–196. doi:10.1037/pas0000778
- Muris, P., Merckelbach, H., Otgaar, H., & Meijer, E. (2017). The malevolent side of human nature: A meta-analysis and critical review of the literature on the dark triad (narcissism, Machiavellianism, and psychopathy). Perspectives on Psychological Science, 12(2), 183–204. doi:10.1177/1745691616666070
- O'Boyle, E. H., Forsyth, D. R., Banks, G. C., & McDaniel, M. A. (2012). A meta-analysis of the Dark Triad and work behavior: A social exchange perspective. Journal of Applied Psychology, 97(3), 557–579. doi:10.1037/a0025679
- Paulhus, D. L. (2014). Toward a taxonomy of dark personalities. Current Directions in Psychological Science, 23(6), 421–426. doi:10.1177/0963721414547737
- Paulhus, D. L., Buckels, E. E., Trapnell, P. D., & Jones, D. N. (2021). Screening for dark personalities: The Short Dark Tetrad (SD4). European Journal of Psychological Assessment, 37(3), 208–222. doi:10.1027/1015-5759/a000602
- Paulhus, D. L., & Williams, K. M. (2002). The Dark Triad of personality: Narcissism, Machiavellianism, and psychopathy. Journal of Research in Personality, 36(6), 556–563. doi:10.1016/S0092-6566(02)00505-6
- Vernon, P. A., Villani, V. C., Vickers, L. C., & Harris, J. A. (2008). A behavioral genetic investigation of the Dark Triad and the Big 5. Personality and Individual Differences, 44(2), 445–452. doi:10.1016/j.paid.2007.09.007
- Vize, C. E., Lynam, D. R., Collison, K. L., & Miller, J. D. (2018). Differences among dark triad components: A meta-analytic investigation. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, 9(2), 101–111. doi:10.1037/per0000222


