← Alle artikler

Hva sier musikksmaken din om personligheten din? Dette viser forskningen

Personer med høy åpenhet for erfaringer liker ofte kompleks og utradisjonell musikk. Men koblingene mellom musikksmak og personlighet er svakere enn mange tror.

Oversettelsen er maskingenerert og kan inneholde feil.

Det korte svaret: Musikksmaken din sier noe om personligheten din, men langt mindre enn nettquizer gir inntrykk av. Den tydeligste og best replikerte sammenhengen er med åpenhet for erfaringer: Personer som skårer høyt på åpenhet, liker gjerne mer kompleks, variert og utradisjonell musikk, som klassisk, jazz og eksperimentelle stilarter. De andre Big Five-trekkene viser svakere og mindre konsekvente sammenhenger, og selv effekten av åpenhet er liten.

Musikk er noe av det første folk deler når de blir kjent med hverandre. Forskere har studert hvorfor i over to tiår, og resultatene er mer interessante, og mer beskjedne, enn ideen om at favorittsjangeren din avslører hvem du er.

Hovedfunn

  • Åpenhet for erfaringer viser de tydeligste sammenhengene med musikksmak. Personer med høyere åpenhet foretrekker gjerne kompleks, sofistikert og intens musikk.
  • Musikksmak kan grupperes i noen få brede dimensjoner, som kompleks, intens, rolig, rytmisk og lystig musikk, i stedet for dusinvis av separate sjangre.
  • Store studier viser at reaksjoner på musikk, og til og med likerklikk på artister på Facebook, kan forutsi personlighet til en viss grad, særlig åpenhet og ekstroversjon.
  • En metaanalyse av tidligere studier fant at de fleste sammenhengene mellom personlighet og foretrukne musikkstiler er nær null. De sterkeste, for åpenhet, er fortsatt små.
  • Musikksmak er et statistisk hint, ikke en personlighetstest. Alder, kultur, venner og ren eksponering former den også.

Fra sjangre til musikkdimensjoner

Den moderne forskningen på dette spørsmålet startet med en serie studier av psykologene Peter Rentfrow og Samuel Gosling, publisert i 2003. Da de analyserte musikkpreferansene til over 3 500 personer, fant de at preferansene for enkeltsjangre samlet seg i fire bredere dimensjoner:

  • Refleksiv og kompleks (reflective and complex), som klassisk, jazz, blues og folkemusikk
  • Intens og opprørsk (intense and rebellious), som rock, alternativ og heavy metal
  • Lystig og konvensjonell (upbeat and conventional), som pop, country og filmmusikk
  • Energisk og rytmisk (energetic and rhythmic), som rap, soul og elektronisk musikk

Hver dimensjon hang sammen med et eget mønster av personlighetstrekk, selvbilde og evner. Den mest konsekvente sammenhengen var med åpenhet for erfaringer: Personer med høyere åpenhet foretrakk gjerne refleksiv og kompleks musikk, og også intens og opprørsk musikk.

En senere modell fra Rentfrow og kolleger gikk bort fra sjangermerkelapper og ba i stedet folk reagere på korte musikkutdrag. Analysene deres pekte mot fem underliggende dimensjoner, ofte kalt MUSIC-modellen: rolig (mellow), urban (rytmisk og perkussiv), sofistikert (sophisticated, som klassisk, opera, verdensmusikk og jazz), intens (intense) og campestral (direkte, jordnære stilarter som country og visesang).

Hvorfor åpenhet og musikk henger sammen

Åpenhet for erfaringer beskriver nysgjerrighet, fantasi, estetisk sensitivitet og interesse for nye ideer og følelser. Du kan lese mer om trekket i artikkelen vår om åpenhet for erfaringer.

Det gir intuitivt mening at dette trekket viser seg i musikk. Kompleks musikk med uvanlige harmonier, lange strukturer eller improvisasjon belønner nysgjerrighet og nøye lytting. Personer med høy åpenhet søker også gjerne det nye, så de kan rett og slett ha utforsket flere stilarter.

Forskning på musikkens egenskaper, snarere enn sjangre, støtter dette. I en studie fra 2016 med 9 454 deltakere fant David Greenberg og kolleger at egenskapene folk hører i musikk, kan ordnes i tre dimensjoner: energinivå (arousal, hvor energisk musikken er), valens (valence, hvor positiv den høres ut) og dybde (depth, hvor intellektuelt og følelsesmessig kompleks den er). Folks preferanser for disse egenskapene gjenspeilet personligheten deres, også etter at det var tatt hensyn til alder og andre demografiske forhold. Åpenhet er det trekket som oftest knyttes til å like musikk med dybde.

Åpenhet er likevel ikke én enkelt ting. En studie av Fabio Setti og Jeffrey Kahn så på de ulike fasettene av åpenhet hos 374 studenter og fant at fasettene hang sammen med musikkpreferanser på måter som forsvinner når åpenhet måles som én samlet skåre. Med andre ord kan den estetiske, den intellektuelle og den eventyrlystne siden av åpenhet hver for seg henge sammen med musikk på ulike måter.

Kan musikken din forutsi personligheten din?

For å teste om disse sammenhengene holder også utenfor spørreskjemaer, gjennomførte et team ledet av Gideon Nave to store nettbaserte studier, publisert i Psychological Science i 2018.

  • I den første studien vurderte 22 252 personer korte, ukjente musikkutdrag. Reaksjonene deres forutsa forskjeller i personlighet, særlig åpenhet og ekstroversjon, utover det alder og annen demografisk informasjon kunne forklare.
  • I den andre studien delte 21 929 personer likerklikkene sine fra Facebook. Hvilke artister de hadde likt, forutsa også personligheten deres.

Dette er det sterkeste beviset for at musikkpreferanser inneholder reell informasjon om personlighet. Men «forutsi» betyr i denne typen forskning bedre enn tilfeldig på tvers av mange personer. Det betyr ikke at du kan se på én persons spilleliste og vite hvordan personligheten deres er.

Hvor sterke er sammenhengene egentlig?

Dette er den viktigste delen av historien. I 2017 slo Thomas Schäfer og Claudia Mehlhorn sammen resultatene fra tidligere studier i en metaanalyse for å se hvor sterkt Big Five-trekkene henger sammen med preferanser for ulike musikkstiler.

De fleste korrelasjonene de fant, var nær null. Bare noen få var små, men meningsfulle, på omtrent 0,1 til 0,2 på en skala der 1 ville vært en perfekt sammenheng. Åpenhet var trekket med de tydeligste sammenhengene, særlig med å foretrekke kompleks og intens musikk, men selv disse effektene var beskjedne.

Hva betyr det i praksis? Å vite at noen elsker jazz gjør det litt mer sannsynlig at de skårer over gjennomsnittet på åpenhet. Mange jazzelskere vil likevel skåre lavt, og mange som stort sett hører på pop, vil skåre høyt.

Hva med de andre trekkene?

Sammenhengene for de andre Big Five-trekkene er svakere og mindre konsekvente på tvers av studier:

  • Ekstroversjon har blitt knyttet til å like energisk, rytmisk og lystig musikk, og det var ett av de to trekkene som best ble forutsagt av musikkreaksjoner i studiene fra 2018.
  • Medmenneskelighet og planmessighet har i enkelte studier blitt knyttet til å foretrekke lystig, konvensjonell musikk.
  • Nevrotisisme viser det minst konsekvente mønsteret.

Å like mainstream-pop betyr ikke at du er lukket. Musikksmaken formes også av alder, kultur, musikken vennene dine hører på, det du vokste opp med og det som rett og slett spilles rundt deg.

Hva dette betyr for deg

Spillelisten din er en del av hvem du er, men den er en dårlig personlighetstest. Forskningen peker mot tre nyttige poenger:

  • Smak gjenspeiler nysgjerrighet mer enn karakter. Det tydeligste signalet i musikk er åpenhet for nye og komplekse opplevelser.
  • Enkeltsjangre sier lite. Mønstre på tvers av mange stilarter, og hvorfor du liker dem, sier mer enn én favorittsjanger.
  • Vil du kjenne personligheten din, bør du måle den direkte. Validerte spørreskjemaer beskriver trekkene dine langt mer presist enn musikkhistorikken din kan.

Hva er din personlighetsprofil?

Nysgjerrig på om musikksmaken din stemmer med personligheten din? Den gratis testen vår måler alle de fem trekkene, åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme, i tillegg til seks fasetter for hvert trekk.

Ta den gratis Big Five-personlighetstesten og se hvor du skårer på åpenhet for erfaringer.

Kilder

Ta testen

Hvor skårer du?

Ta den gratis Big Five-testen med åpen kildekode, uten registrering, og se din egen profil på de fem trekkene.

Start testen

Les også