Dine fem trekk.
- Sterkeste trekk
- Planmessighet 75%
- Laveste trekk
- Nevrotisisme 51%
- Mest balansert
- Ekstroversjon 56%
Send en invitasjon. Når personen har tatt testen, vises sammenligningen automatisk hos dere begge. Ingen lenker å lime inn.
Oversikt
Skåren viser hvor du ligger på hvert trekk, fra lav til høy. Ingen profil er bedre enn en annen.
- OÅpenhetMiddels61%
- PPlanmessighetHøy75%
- EEkstroversjonMiddels56%
- MMedmenneskelighetMiddels59%
- NNevrotisismeMiddels51%
Overraskelser i profilen din
Hvert trekk består av seks fasetter. Når én fasett skiller seg tydelig fra resten, sier den ofte mer om deg enn snittet gjør – forskning viser at fasettene forutsier atferd utover de fem brede trekkene.
- MDu ligger midt på treet i medmenneskelighet, men du er ikke redd for å vise fram styrkene dine.Beskjedenhet 31 % · Medmenneskelighet 59 %
- EDu ligger midt på treet i ekstroversjon, men du sier tydelig fra og tar gjerne styringen.Selvmarkering 81 % · Ekstroversjon 56 %
Paunonen, S. V., & Ashton, M. C. (2001). Big Five factors and facets and the prediction of behavior. Journal of Personality and Social Psychology, 81(3), 524–539.
Profilen beskriver tendenser basert på svarene dine, ikke en diagnose eller en fasit på hvem du er.
Åpenhet
Middels83 av 120 · 61%
Ditt resultat på åpenhet for erfaringer er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du liker tradisjoner, men er villig til å prøve nye ting. Tenkningen din er verken enkel eller kompleks. For andre framstår du som en velutdannet person, men ikke en intellektuell.
Åpenhet for erfaringer beskriver en dimensjon av kognitiv stil som skiller fantasifulle, kreative mennesker fra jordnære, konvensjonelle mennesker.
Les mer om trekket
Åpne mennesker er intellektuelt nysgjerrige, setter pris på kunst, og de verdsetter skjønnhet. De pleier å være mer klar over sine følelser enn mennesker som er mer lukket.
De tenker og handler ofte på individuelle og lite konforme måter. Intellektuelle skårer vanligvis høyt på åpenhet for erfaringer; derfor har denne faktoren også blitt kalt kultur eller intellekt. Ikke desto mindre bør intellekt trolig ses på som ett aspekt ved åpenhet for erfaringer.
Skåren på åpenhet for erfaringer er bare i liten grad relatert til antall år med utdanning og skåren på standardiserte IQ-tester. Et annet kjennetegn ved den åpne kognitive stilen er en evne til å tenke i symboler og abstraksjoner, også når de ikke har med konkret erfaring å gjøre. Avhengig av individets spesifikke intellektuelle evner, kan denne symbolske tenkningen opptre i form av matematisk, logisk eller geometrisk tenkning, kunstnerisk og metaforisk bruk av språk, musikalsk komposisjon eller framføring, eller som en av mange uttrykksformer innenfor visuell eller utøvende kunst.
Mennesker med lave skårer på åpenhet for erfaringer har gjerne begrensede, vanlige interesser. De foretrekker det enkle, ukompliserte og opplagte framfor det komplekse, tvetydige og dype. De kan se på kunst og vitenskap med skepsis og se på disse aktivitetene som uforståelige eller uten praktisk nytte.
Lukkede personligheter foretrekker det kjente framfor det ukjente; de er konservative og motvillige til forandring. Åpenhet blir ofte sett på som sunnere og mer modent av psykologer, kanskje fordi de ofte selv er åpne for erfaringer. Men åpne og lukkede måter å tenke på kan være nyttige i ulike miljøer. Den intellektuelle tenkemåten til en åpen person kan fungere bra hos en professor, men forskning har vist at lukket tenkning henger sammen med bedre arbeidsprestasjoner i politiet, innenfor salg og i en rekke service-yrker.
Fasetter
- FantasiMiddels 12 av 20
For individer med mye fantasi er den virkelige verden ofte for enkel og ordinær. De som skårer høyt her bruker fantasien for å skape seg en rikere og mer interessant verden. De som skårer lavt her er mer orientert mot fakta enn fantasi.
- KunstinteresseHøy 16 av 20
De som skårer høyt her elsker skjønnhet, både i kunsten og naturen. De lar seg lett rive med og oppsluke av kunst og natur. De er ikke nødvendigvis talentfulle eller utdannet innenfor disse områdene, selv om mange vil være det. Trekkene som definerer denne skalaen er interesse for, og verdsettelse av, naturlig og menneskeskapt skjønnhet. De som skårer lavt mangler estetisk sans og interesse for kunst.
- FølelserHøy 15 av 20
Personer som skårer høyt på følelser har god tilgang til og bevissthet om sine egne følelser. De som skårer lavt er mindre oppmerksomme på egne følelser og pleier ikke å gi åpent uttrykk for dem.
- EventyrlystMiddels 10 av 20
De som skårer høyt på dette vil gjerne prøve nye aktiviteter, reise til fremmede land og oppleve nye ting. De synes rutine og det kjente er kjedelig og vil velge en annen vei hjem kun fordi den er annerledes. De som skårer lavt føler seg ukomfortable med forandring og foretrekker kjente rutiner.
- IntellektHøy 16 av 20
Intellekt og kunstinteresse er de to viktigste og mest sentrale aspektene ved åpenhet for erfaringer. De som skårer høyt på intellekt liker å leke med tanker og idéer. De er åpne overfor nye og uvanlige idéer og liker å diskutere ulike intellektuelle problemer. De liker å løse gåter, puslespill og hjernetrim. De som skårer lavt på dette foretrekker å ha med mennesker eller ting å gjøre framfor idéer. De ser på intellektuelle aktiviteter som bortkastet tid. Intellekt må ikke forveksles med intelligens. Intellekt er en intellektuell stil, ikke en intellektuell evne, selv om de som skårer høyt på intellekt, skårer noe høyere enn de som skårer lavt, på standardiserte intelligenstester.
- Liberale verdierMiddels 14 av 20
Psykologisk liberalisme viser til en tilbøyelighet til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier. I sin mest ekstreme form kan psykologisk liberalisme til og med representere regelrett fiendtlighet overfor regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden. De som er psykologisk konservative foretrekker tryggheten og stabiliteten som følger av å holde seg til tradisjoner. Psykologisk liberalisme og konservatisme er ikke det samme som politisk tilhørighet, men trekker absolutt individet mot visse politiske partier.
Planmessighet
Høy96 av 120 · 75%
Ditt resultat på planmessighet er høyt. Dette betyr at du setter deg klare mål og forfølger dem med besluttsomhet. Andre ser på deg som pålitelig og hardtarbeidende.
Planmessighet omhandler måten vi kontrollerer, regulerer og styrer våre impulser.
Les mer om trekket
Impulser er ikke dårlige i seg selv; noen ganger krever tidspress en rask avgjørelse, og det å handle på den første impulsen vi får, kan være en effektiv respons. Og når det er snakk om lek framfor jobb, kan det være morsomt å handle spontant og impulsivt. Impulsive individer kan bli sett på som fargerike, morsomme å være sammen med og eksentriske.
Men det å handle på impuls kan også føre til problemer på mange måter. Noen impulser er antisosiale. Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre medlemmer av samfunnet, men kan også føre til at den som utfører de impulsive handlingene blir straffet. Et annet problem forbundet med impulsive handlinger er at de ofte gir umiddelbar belønning, men uønskede virkninger i det lange løp. Eksempler er overdreven sosialisering som fører til at man blir oppsagt på jobben, en fornærmelse som gjør at et viktig forhold ryker, eller bruk av rusmidler som til slutt ødelegger helsa.
Impulsiv atferd, selv når den ikke er alvorlig destruktiv, svekker en persons effektivitet på vesentlige måter. Når man handler impulsivt, så forhindrer det at man tenker over andre mulige handlingsalternativer, som kanskje hadde vært klokere enn det impulsive valget. Impulsivitet sporer også folk av i prosjekter som krever organiserte rekker av trinn eller stadier. Det en impulsiv person oppnår er derfor smått, fragmentert og lite sammenhengende.
Et kjennetegn på intelligens, det som potensielt skiller mennesker fra tidligere livsformer, er evnen til å tenke på framtidige konsekvenser før en impulsiv handling. Intelligent aktivitet går ut på at man setter seg langsiktige mål, organiserer og planlegger måter å nå målene på og ikke mister målene sine av syne ved å kaste seg over kortlivede impulser. Forestillingen om at intelligens omhandler impulskontroll gjenspeiles godt i begrepet god dømmekraft, et alternativt navn på planmessighetsdimensjonen. God dømmekraft innebærer både klokskap og forsiktighet.
Personer som skårer høyt på planmessighet blir faktisk sett på som intelligente av andre. Fordelene ved høy planmessighet er åpenbare. Planmessige individer unngår problemer og oppnår mye suksess gjennom hensiktsmessig planlegging og utholdenhet. De har ofte et positivt omdømme og oppfattes som intelligente og pålitelige. En negativ side kan være at de kan være tvangsmessig opptatt av perfeksjon og oppfattes som arbeidsnarkomane. Videre, kan svært planmessige individer bli sett på som stive og kjedelige.
Personer som er lite planmessige kan bli kritisert for sin upålitelighet, mangel på ambisjoner og manglende evne til å holde seg innenfor rammene, men de vil oppleve mange kortvarige gleder, og de vil aldri bli kalt stive.
Fasetter
- MestringstroHøy 16 av 20
Mestringstro beskriver troen på egen evne til å få ting gjort. De som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes. De som skårer lavt føler seg ikke så effektive og kan ha en følelse av at de ikke har kontroll over livet sitt.
- OrdenHøy 19 av 20
Personer med høy skåre på orden er velorganiserte. De liker å leve etter rutiner og faste planer. De lager lister og legger planer. De som skårer lavt er gjerne uorganiserte og usystematiske.
- PliktfølelseHøy 16 av 20
Denne fasetten gjenspeiler styrken i en persons følelse av plikt og forpliktelse. De som skårer høyt på dette har en sterk følelse av moralske forpliktelser. De som skårer lavt synes kontrakter, regler og forskrifter er altfor begrensende. De vil trolig bli sett på som upålitelige eller til og med uansvarlige.
- MålrettethetHøy 15 av 20
Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg. Deres fokusering på suksess og anerkjennelse gjør at de streber etter å nå de høye målene de har satt seg. De har ofte en sterk følelse av retning i livet, men de som har svært høye skårer her kan være for ensporede og besatt av arbeidet sitt. De som skårer lavt nøyer seg med et minimum av arbeid, og kan bli sett på som late.
- SelvdisiplinMiddels 14 av 20
Selvdisiplin, eller hva mange kaller viljestyrke, omhandler evnen til å holde ut med vanskelige eller ubehagelige oppgaver til de er fullført. Personer med høy selvdisiplin klarer å overvinne motviljen mot å starte på oppgaver og holder kursen til tross for distraksjoner. De som har lav selvdisiplin utsetter ting og viser liten evne til å gjennomføre og fullføre oppgaver, selv oppgaver de gjerne ønsker å bli ferdige med.
- BetenksomhetHøy 16 av 20
Betenksomhet beskriver tilbøyeligheten til å tenke gjennom ulike muligheter før man handler. De som skårer høyt på betenksomhet tar seg god tid når de skal fatte beslutninger. De som skårer lavt gjør ofte det første og beste de tenker på uten å tenke igjennom alternativer eller de sannsynlige konsekvensene av disse alternativene.
Ekstroversjon
Middels78 av 120 · 56%
Ditt resultat på ekstroversjon er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du verken er en stillfarende einstøing eller en jovial pratmaker. Du liker å være med andre, samtidig som du også setter pris på alene-tid.
Ekstroversjon kjennetegnes av tydelig engasjement i den ytre verden.
Les mer om trekket
De ekstroverte liker å være sammen med mennesker, er fulle av energi, og opplever ofte positive følelser. De pleier å være entusiastiske, handlingsorienterte individer som liker å si "Ja!" eller "La oss sette i gang!" når det åpner seg muligheter for å oppleve noe spennende. De liker å snakke i grupper, hevde seg selv og rette oppmerksomhet mot seg selv.
De introverte mangler livligheten, energien og aktivitetsnivået til de ekstroverte. De er ofte stille, lavmælte, veloverveide og lite engasjert i den sosiale verden. Deres mangel på sosialt engasjement bør ikke tolkes som sjenanse eller depresjon; den introverte trenger bare mindre stimulering enn den ekstroverte og foretrekker å være alene. Uavhengigheten og tilbakeholdenheten til den introverte er noen ganger feilaktig sett på som uvennlighet eller arroganse.
I realiteten så vil en introvert som skårer høyt på medmenneskelighet ikke oppsøke andre, men vil være ganske hyggelig når andre tar kontakt.
Fasetter
- VennlighetMiddels 12 av 20
Vennlige mennesker liker genuint andre mennesker og viser åpent positive følelser overfor andre. De får lett venner, og det er enkelt for dem å danne nære, intime forhold. De som skårer lavt på vennlighet er ikke nødvendigvis kalde og fiendtlige, men de tar ikke kontakt med andre og blir oppfattet som distanserte og reserverte.
- SelskapelighetMiddels 12 av 20
Selskapelige personer synes andres selskap er behagelig stimulerende og givende. De liker stemningen i store folkemengder. De som skårer lavt føler seg overveldet av mange mennesker, og unngår derfor aktivt slike situasjoner. Det er ikke det at de nødvendigvis misliker å være med mennesker fra tid til annen, men deres behov for privatliv og tid for seg selv er mye større enn for individer som skårer høyt her.
- SelvmarkeringHøy 17 av 20
De som skårer høyt på selvmarkering liker å si fra, ta styringen og lede andres aktiviteter. De er ofte ledere i grupper. De som skårer lavt pleier ikke å være så snakkesalige og lar andre kontrollere det som skal foregå i gruppa.
- AktivitetMiddels 14 av 20
Aktive individer er travle og lever hektiske liv. De er som oftest i bevegelse, er raske og energiske, og de er med på mange aktiviteter. Mennesker som skårer lavt på dette holder et roligere og mer avslappet tempo.
- SpenningssøkingMiddels 12 av 20
De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker lys, liv og røre. De tar gjerne sjanser og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning.
- Positive følelserMiddels 11 av 20
Denne fasetten måler positivt humør og positive følelser, ikke negative følelser (som er en del av nevrotisisme-området). Personer som skårer høyt her opplever ofte en rekke positive følelser, slik som lykke, entusiasme, optimisme og glede. De som skårer lavt er ikke så tilbøyelige til å føle at de bobler over av energi og glede.
Medmenneskelighet
Middels81 av 120 · 59%
Ditt resultat på medmenneskelighet er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du er noe opptatt av andres behov, men generelt lite villig til å ofre deg for andre.
Medmenneskelighet henspeiler på individuelle forskjeller når det gjelder samarbeid og sosial harmoni. Medmenneskelige individer setter det å komme overens med andre høyt.
Les mer om trekket
De er derfor hensynsfulle, vennlige, sjenerøse, hjelpsomme og villige til å inngå kompromisser med andre. Medmenneskelige individer har også et optimistisk syn på menneskenaturen. De tror at mennesker i bunn og grunn er ærlige, redelige og til å stole på. Lite medmenneskelige individer setter egne interesser over det å komme overens med andre. De er generelt lite opptatt av andres ve og vel, og vil derfor ikke strekke seg langt for andre mennesker.
Noen ganger er det deres skepsis når det gjelder andres motiver som forårsaker deres mistenksomhet, uvennlighet og mangel på samarbeidsvilje. Medmenneskelighet er svært fordelaktig for å bli populær og for å fortsette å være det.
Medmenneskelige individer er bedre likt enn de som er lite medmenneskelig. Men medmenneskelighet er ingen nyttig egenskap i situasjoner der det kreves at man tar tøffe og helt objektive beslutninger. Lite medmenneskelige individer kan bli dyktige forskere, kritikere eller soldater.
Fasetter
- TillitHøy 15 av 20
En person som skårer høyt på tillit ser som oftest på andre mennesker som rettferdige, ærlige og at de har gode hensikter. Personer som skårer lavt på tillit ser på andre som egoistiske, bedragerske og potensielt farlige.
- MoralMiddels 14 av 20
De som skårer høyt på denne fasetten ser ikke noe behov for å forstille seg eller manipulere i relasjoner med andre og er derfor ærlige, åpne og oppriktige. De som skårer lavt mener at det kan være nødvendig å bløffe og skjule ting i sosiale relasjoner. Folk synes det er relativt lett å forholde seg til de likeframme individene som skårer høyt her. De finner det generelt vanskeligere å forholde seg til de som skårer lavt. Det skal understrekes at de som skårer lavt er ikke prinsippløse eller umoralske; de er bare mer vaktsomme og mindre tilbøyelige til å avdekke hele sannheten.
- AltruismeHøy 16 av 20
Altruistiske mennesker ser det å hjelpe andre mennesker som belønning i seg selv. Derfor er de generelt villige til å hjelpe dem som trenger det. Altruistiske mennesker synes at det å gjøre ting for andre er en form for selvrealisering snarere enn selvoppofrelse. De som skårer lavt på denne fasetten er ikke spesielt opptatt av å hjelpe dem som trenger det. Når man blir bedt om hjelp føles det som en byrde, ikke som en mulighet til selvrealisering.
- SamarbeidMiddels 12 av 20
Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er fullt villige til å inngå kompromisser eller sette egne behov til side for å komme overens med andre. De som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å skremme andre for å få viljen sin.
- BeskjedenhetLav 9 av 20
De som skårer høyt på denne fasetten liker ikke å hevde at de er bedre enn andre mennesker. I noen tilfeller kan denne holdningen skyldes lav selvfølelse eller selvtillit. Likevel synes noen mennesker med høy selvfølelse at ubeskjedenhet er upassende. De som er villige til å beskrive seg selv som bedre enn andre blir ofte sett på som ubehagelig arrogante av andre.
- MedfølelseHøy 15 av 20
Individer som skårer høyt på denne fasetten er varmhjertede og medfølende. De føler smerten til andre og blir lett rørt til medfølelse. De som skårer lavt blir ikke så berørt av menneskelig lidelse. De er stolte av å gjøre objektive vurderinger basert på fornuft. De er mer opptatt av sannhet og upartisk rettferdighet enn barmhjertighet.
Nevrotisisme
Middels73 av 120 · 51%
Ditt resultat på nevrotisisme er gjennomsnittlig, noe som tyder på at nivået ditt av emosjonell reaktivitet er typisk for den generelle befolkningen. Stressende og frustrerende situasjoner er noe oppskakende for deg, men du er vanligvis i stand til å komme over disse følelsene og takle slike situasjoner.
Nevrotisisme omhandler tendensen til å oppleve negative følelser.
Les mer om trekket
Freud brukte opprinnelig begrepet nevrose for å beskrive en tilstand preget av psykiske plager, følelsesmessig lidelse og en sviktende evne til å håndtere det som livet normalt krever av oss. Han mente at alle har noen tegn på nevrose, men at det er ulike grader av hvor mye vi plages av dette og at de spesifikke symptomene kan variere. I dag knytter vi nevrotisisme til tendensen vi har til å oppleve negative følelser.
De som skårer høyt på nevrotisisme kan oppleve en spesifikk negativ følelse slik som angst, sinne eller depresjon, men vil ofte oppleve flere av disse følelsene.
Mennesker som skårer høyt på nevrotisisme er følelsesmessig reaktive. De reagerer emosjonelt på hendelser som ikke ville påvirket de fleste, og deres reaksjoner pleier å være mer intense enn det som er normalt. De er tilbøyelige til å tolke vanlige situasjoner som truende, og mindre frustrasjoner kan framstå som håpløst vanskelige.
Deres negative emosjonelle reaksjoner pleier å vedvare i usedvanlig lange perioder, noe som gjør at de ofte er i dårlig humør. Disse problemene med å håndtere følelsene kan svekke evnen til å tenke klart, ta beslutninger og håndtere stress effektivt.
Fasetter
- AngstMiddels 14 av 20
Det som kalles for "fight-or-flight" eller "kamp-flukt"-responsen i hjernen blir hos engstelige individer aktivert for lett og for ofte. Derfor vil individer som skårer høyt her lett føle at det er fare på ferde. De kan være redde for spesifikke situasjoner eller kan være generelt fryktsomme. De føler seg anspente, urolige og nervøse. Personer som skårer lavt på angst er generelt rolige og fryktløse.
- SinneLav 9 av 20
Personer som skårer høyt på sinne blir rasende når ting ikke går deres vei. De er opptatt av å bli behandlet rettferdig, og blir forurettet og bitre når de føler seg lurt. Denne fasetten måler tendensen til å føle sinne; om personen uttrykker irritasjon og fiendtlighet eller ikke, avhenger av individets nivå når det gjelder medmenneskelighet. De som skårer lavt blir ikke så ofte eller fort sinte.
- DepresjonHøy 16 av 20
Denne fasetten måler tendensen til å føle seg trist, motløs eller nedstemt. De som skårer høyt mangler energi og har problemer med å ta initiativet til aktiviteter. De som skårer lavt pleier å være fri for disse depressive følelsene.
- SelvbevissthetMiddels 13 av 20
Selvbevisste individer er opptatt av hva andre tenker om dem. Deres frykt for å bli avvist og latterliggjort får dem til å føle seg sjenerte og ukomfortable sammen med andre. De blir lett flaue og føler ofte skam. Frykten for at andre skal kritisere dem eller gjøre dem til latter er overdrevet og urealistisk, men klossetheten og ubehaget deres kan gjøre frykten til en selvoppfyllende profeti. De som skårer lavt, derimot, deler ikke det feilaktige inntrykket av at alle vurderer og dømmer dem. De føler seg ikke nervøse i sosiale situasjoner.
- ImpulsivitetMiddels 10 av 20
Impulsive individer har sterke lyster og lengsler som det er vanskelig å motstå. De er gjerne orientert mot kortsiktige gleder og belønninger framfor langsiktige konsekvenser. De som skårer lavt opplever ikke sterke, uimotståelige lyster og blir dermed ikke fristet til å overdrive.
- SårbarhetMiddels 11 av 20
De som skårer høyt på sårbarhet opplever panikk, forvirring og hjelpeløshet i pressede eller stressede situasjoner. De som skårer lavt føler seg mer fattet, selvsikre og klartenkte når de er stresset.