Angst: hvorfor bekymrer vi oss for ting som aldri skjer?

Partneren din er en time forsinket og svarer ikke på telefonen. I løpet av få minutter har du sett for deg en ulykke, et sykehus og en telefon fra politiet.

Så går døra opp. Telefonen var tom for strøm. Ingenting hadde skjedd.

De fleste av oss kjenner denne følelsen. Men for noen er den en daglig følgesvenn, mens andre nesten aldri tenker på hva som kan gå galt.

Psykologer beskriver denne forskjellen med fasetten angst (anxiety). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under nevrotisisme. Den beskriver hvor lett du kjenner deg bekymret, anspent og redd for at noe ille skal skje.

Hva betyr angst?

I dagligtalen får ordet «angst» mange til å tenke på panikkanfall eller en diagnose. I personlighetspsykologien er ordet bredere: det beskriver en generell tendens til å bekymre seg og ane fare, mer eller mindre uavhengig av hva som faktisk skjer.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du bekymrer deg for ting som kan skje, selv når de er lite sannsynlige.
• Du tenker raskt på det verst tenkelige utfallet.
• Du kjenner deg anspent, rastløs eller urolig uten alltid å vite hvorfor.
• Du er redd for mange ting, fra sykdom til penger til hvordan det skal gå.
• Du blir fort stresset når planer endres eller noe er usikkert.

En høy skår betyr ikke at du har en angstlidelse. Mange med høy skår lever fulle liv og er rett og slett mennesker som tenker fremover, noen ganger litt for mye.

Det sentrale er ikke om du kjenner frykt, for det gjør alle, men hvor lett alarmen går, og hvor lenge den fortsetter å ringe.

Over 90 prosent av bekymringene slo ikke til

Forskere ved Penn State University ba 29 personer med generalisert angstlidelse om å skrive ned bekymringene sine når de fikk et varsel, i ti dager. Deretter fulgte de med på om bekymringene faktisk slo til de neste 30 dagene.

Resultatet: 91,4 prosent av bekymringene slo ikke til. Det vanligste for den enkelte deltakeren var at ingen av bekymringene ble virkelighet.

Deltakerne hadde dessuten forventet at bekymringene skulle slå til langt oftere enn de faktisk gjorde. Og jo tydeligere en person så at bekymringene hadde tatt feil, desto mer ble symptomene bedre i løpet av behandlingen.

Studien var liten og gjaldt personer med en diagnose, ikke befolkningen generelt. Men den viser noe mange med høy angst kjenner igjen: bekymring føles som en værmelding, men den treffer dårlig.

Hvorfor fortsetter vi å bekymre oss likevel?

Hvis de fleste bekymringene er feil, hvorfor slutter vi ikke bare?

En forklaring kalles kontrastunngåelsesmodellen (contrast avoidance model), utviklet av psykologene Michelle Newman og Sandra Llera. De mener at personer som bekymrer seg mye, er særlig følsomme for brå skifter fra å ha det bra til å ha det vondt.

Bekymring holder deg i en tilstand av lett uro hele tiden. Hvis noe ille faktisk skjer, blir fallet kortere, fordi du allerede var forberedt. Og hvis ingenting skjer, kan det føles som om bekymringen «virket».

Modellen ble utviklet for å forklare generalisert angstlidelse, ikke vanlige personlighetsforskjeller. Men den illustrerer en mekanisme som er nyttig å kjenne til: bekymring kan føles som beskyttelse, selv når den mest koster deg sinnsro.

Hjernen legger merke til fare først

En stor metaanalyse fra 2007 samlet 172 studier av oppmerksomhet og trusler. Den fant at engstelige personer har en tendens til å rette oppmerksomheten mot truende informasjon, som truende ord eller bilder, mer enn personer som ikke er engstelige.

Effekten var moderat, men den viste seg på tvers av ulike metoder og i ulike grupper: personer med angstlidelser, svært engstelige personer uten diagnose, barn og voksne. Den ble også funnet når de truende bildene ble vist så kort at folk ikke bevisst så dem. Hos personer uten angst ble skjevheten ikke funnet.

Det kan bidra til å forklare hvorfor verden kan føles farligere for en som skårer høyt på angst. De finner ikke på farer. De oppdager dem tidligere og oftere.

Angst er ikke det samme som sårbarhet

Nevrotisisme har to fasetter som er lette å blande sammen: angst og sårbarhet.

Angst handler mest om det som skjer før: å bekymre seg, forestille seg hva som kan gå galt og kjenne seg anspent på forhånd.

Sårbarhet handler om det som skjer underveis: om du får panikk, blir overveldet eller mister grepet når presset faktisk er der.

Mange skårer høyt på begge, men ikke alle. Noen bekymrer seg i flere uker før en eksamen, men er rolige og fokuserte når de først sitter der. Andre tenker knapt på det på forhånd, men fryser når det virkelig gjelder.

Angst er også noe annet enn selvbevissthet, som spesifikt handler om frykt for å bli vurdert av andre. Angst er bredere og kan handle om hva som helst: helse, penger, ulykker eller fremtiden.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy angst

Du ser raskt hva som kan gå galt, og kjenner ofte en viss grad av anspenthet. Det kan være slitsomt, og bekymringer kan stjele søvn og energi.

Samtidig er mange med høy skår grundige, godt forberedt og flinke til å oppdage risikoer andre overser. I jobber der feil koster mye, kan det være en reell styrke.

Lav angst

Du er vanligvis rolig og bruker lite tid på hva som kan komme til å skje. Du takler usikkerhet ganske greit og ligger sjelden våken over ting du ikke kan kontrollere.

Baksiden kan være at du undervurderer reelle risikoer eller forbereder deg mindre enn du burde. Rolig er ikke det samme som forsiktig. Forsiktighet måles for seg, under betenksomhet i planmessighet.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, dobbeltsjekker ofte og planlegger for problemer. Risikoen er å bruke for mye energi på scenarier som aldri inntreffer.
• I relasjoner: Bekymring for partner eller barn kan være et tegn på omsorg, men kan også føre til mye kontroll og behov for å bli beroliget.
• Helse: Små symptomer kan raskt føles alarmerende. Å google symptomer gjør det ofte verre, ikke bedre.
• Om kvelden: Mange med høy angst merker at bekymringene blir sterkere når de prøver å sovne.

Kan angst endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig.

En stor oversiktsstudie fra 2017 samlet 207 studier og fant at psykologisk behandling var forbundet med tydelige endringer i målte personlighetstrekk, særlig emosjonell stabilitet. Pasienter med angstlidelser endret seg mest av alle gruppene som ble undersøkt.

Det finnes også enkle teknikker med forskning bak seg. I ett eksperiment ble 53 personer som bekymret seg mye, bedt om å samle bekymringene sine til en fast «bekymringstid» på 30 minutter hver dag i to uker, på samme tid og samme sted. Sammenlignet med en kontrollgruppe rapporterte de mindre bekymring, angst, negativt humør og søvnproblemer etterpå.

Andre ting som kan hjelpe:

• Skriv ned bekymringene dine, og sjekk senere om de slo til.
• Spør deg selv hva du ville gjort hvis det verste faktisk skjedde, i stedet for bare hvor sannsynlig det er.
• Legg merke til når bekymringen prøver å «beskytte» deg, og test hva som skjer hvis du slipper litt taket.

En Big Five-skår er ikke en diagnose. Hvis bekymring eller frykt gir betydelig ubehag eller begrenser hverdagen, er det lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. Angstlidelser er vanlige, og behandlingen virker godt.

Vanlige spørsmål

Er høy angst i Big Five det samme som en angstlidelse?

Nei. Fasetten måler en normal personlighetstendens som alle har i større eller mindre grad. En angstlidelse er en klinisk diagnose som krever at plagene gir betydelig ubehag eller nedsatt funksjon, og den kan bare stilles av fagpersoner.

Kan bekymring være nyttig?

Ja, med måte. Å tenke fremover kan hjelpe deg å forberede deg og unngå reelle problemer. Det blir et problem når bekymringen er vanskelig å stoppe, gjelder mange områder samtidig og ikke fører til noen handling.

Kan jeg ha høy angst og likevel være modig?

Ja. Mot er ikke fravær av frykt, men å handle til tross for den. Mange med høy angst gjør ting som skremmer dem, og det er ofte nettopp det som får frykten til å avta.

Hvordan måles angst i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For angst handler de om å bekymre seg for ting, å frykte det verste, å være redd for mange ting og å bli fort stresset. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Angst er bare én av de seks fasettene i nevrotisisme. Du kan bekymre deg mye og samtidig skåre lavt på sinne, depresjon eller impulsivitet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• LaFreniere, L. S. & Newman, M. G. (2020). Exposing worry's deceit: Percentage of untrue worries in generalized anxiety disorder treatment. Behavior Therapy, 51(3), 413–423.
• Newman, M. G. & Llera, S. J. (2011). A novel theory of experiential avoidance in generalized anxiety disorder: A review and synthesis of research supporting a contrast avoidance model of worry. Clinical Psychology Review, 31(3), 371–382.
• Bar-Haim, Y., Lamy, D., Pergamin, L., Bakermans-Kranenburg, M. J. & van IJzendoorn, M. H. (2007). Threat-related attentional bias in anxious and nonanxious individuals: A meta-analytic study. Psychological Bulletin, 133(1), 1–24.
• McGowan, S. K. & Behar, E. (2013). A preliminary investigation of stimulus control training for worry. Behavior Modification, 37(1), 90–112.
• Roberts, B. W. mfl. (2017). A systematic review of personality trait change through intervention. Psychological Bulletin, 143(2), 117–141.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.