Impulsivitet: hvorfor vinner øyeblikket over planen?

Du hadde bestemt deg for at dette skulle bli en rolig uke. Ikke noe godteri, ingen netthandel, tidlig i seng.

Så blir tirsdagen en dårlig dag. På vei hjem kjøper du en pose potetgull, bestiller noe på nettet du ikke trengte, og blir sittende altfor lenge oppe med én episode til.

Neste morgen lurer du på hva som skjedde. Du visste jo nøyaktig hva du ville. Så hvorfor vant øyeblikket over planen?

Psykologer beskriver en del av dette mønsteret med fasetten impulsivitet (immoderation). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under nevrotisisme. Den beskriver hvor sterkt du kjenner sug og lyster, og hvor vanskelig det er å motstå dem, enten det gjelder mat, drikke, shopping eller noe annet.

Hva betyr impulsivitet?

I dagligtalen kan «impulsiv» bety alt fra spontan til uforsiktig. I Big Five handler fasetten mer avgrenset om dragningen fra øyeblikket: sterke lyster som er vanskelige å si nei til, selv når du vet at du kommer til å angre senere. På engelsk heter fasetten «immoderation», altså mangel på måtehold.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du overdriver i perioder med mat, drikke, penger eller skjermtid.
• Fristelser er vanskelige å motstå når de først er foran deg.
• Du synes det er vanskelig å kontrollere suget, særlig når du er sliten eller lei deg.
• Du lover deg selv ofte å kutte ned, og så blir det ikke slik.
• Kortsiktige belønninger vinner gjerne over langsiktige mål.

Det kan virke rart at denne fasetten hører til nevrotisisme og ikke til planmessighet. Grunnen er at suget ofte kommer fra følelser. Mange overdriver ikke fordi livet er gøy, men fordi det føles vondt.

Det sentrale er ikke om du har lyster, for det har alle, men hvor sterke de er og hvor mye de styrer deg.

Hverdagens fristelser: en uke med personsøker

Hvor ofte kjenner vi egentlig lyster som kolliderer med målene våre?

Wilhelm Hofmann, Roy Baumeister og kollegene deres ga 205 voksne en personsøker i en uke. Hver gang den pep, rapporterte deltakerne om de kjente en lyst akkurat da, hvor sterk den var, og om de prøvde å motstå den. Til sammen samlet forskerne 7 827 rapporter om lyster.

Det viste seg at lyster er vanlige, varierer i styrke og stort sett er uproblematiske. Men når en lyst kolliderte med andre mål, prøvde folk som regel å motstå den, med vekslende hell.

Personligheten betydde mest tidlig i forløpet: hvor sterk lysten var og hvor mye den kolliderte med andre mål. Situasjonen betydde mer senere, når det gjaldt om folk faktisk ga etter. Alkohol og nærvær av andre som allerede hadde gitt etter, gjorde det vanskeligere å stå imot.

Det er en nyttig innsikt. Du kan ikke fullt ut velge hvor sterkt suget er, men du kan gjøre mye med situasjonene du havner i.

Føler du deg dårlig, så gjør det!

En av de mest siterte studiene om selvkontroll har en tittel som sier alt: «If you feel bad, do it!» – føler du deg dårlig, så gjør det.

Dianne Tice, Ellen Bratslavsky og Roy Baumeister ville finne ut hvorfor selvkontrollen ofte svikter når vi er lei oss. I tre eksperimenter satte de deltakerne i dårlig humør. Vanligvis førte det dårlige humøret til at folk spiste mer usunn snacks, søkte raske belønninger og utsatte ting.

Men når deltakerne ble fått til å tro at humøret var «frosset» og ikke kunne endres, forsvant effekten. Da spiste de ikke mer og søkte ikke raske belønninger.

Forskernes tolkning: Når vi har det vondt, gir vi etter for impulser for å få det bedre. Å reparere humøret her og nå får forrang foran andre mål.

Dette forklarer hvorfor impulsivitet hører hjemme under nevrotisisme. For mange handler en utskeielse ikke om mangel på viljestyrke, men om et forsøk på å dempe en vanskelig følelse.

Hastverk: forhastede handlinger under sterke følelser

Forskere som studerer impulsivitet, har identifisert et trekk de kaller «urgency»: tendensen til å handle forhastet når man kjenner svært sterke følelser. Melissa Cyders og Gregory Smith skiller mellom negativ urgency, under sterke negative følelser, og positiv urgency, under sterke positive følelser.

I en oversiktsartikkel fra 2008 argumenterer de for at disse trekkene skiller seg fra andre former for impulsivitet, og at de henger sammen med problematisk drikking, overspising, rusbruk og risikabel seksuell atferd. En senere metaanalyse av 96 studier fant at alkoholproblemer hang sterkere sammen med negativ og positiv urgency enn med andre sider av impulsivitet.

Urgency måles ikke på samme måte som impulsivitet i Big Five, men begrepene ligger tett opp til hverandre. Begge beskriver hvordan følelsene kan ta over rattet.

Impulsivitet er ikke det samme som dårlig selvdisiplin eller spenningssøking

Tre fasetter i Big Five er lette å blande sammen.

Selvdisiplin, under planmessighet, handler om å komme i gang og fullføre det du har begynt på, selv når det er kjedelig. Den som skårer lavt på selvdisiplin, utsetter selvangivelsen. Den som skårer høyt på impulsivitet, spiser hele sjokoladeesken.

Spenningssøking, under ekstroversjon, handler om å oppsøke spenning, liv og eventyr. Det drives av sult etter stimulering, ikke av vanskelige følelser.

Impulsivitet handler om hvor sterkt suget er og hvor vanskelig det er å motstå. Mange skårer høyt på bare én av de tre, og forklaringen på atferden er da ganske ulik.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy impulsivitet

Du kjenner lyster sterkt og synes det er vanskelig å stoppe når du først har begynt. Det kan føre til perioder med overforbruk og frustrasjon over deg selv.

Den andre siden er at du ofte nyter ting helhjertet. Mange med høy skår er sanselige, rause og i stand til å leve i øyeblikket. Utfordringen er å velge når øyeblikket skal få vinne.

Lav impulsivitet

Du kjenner sjelden sug du ikke klarer å håndtere, og synes det er ganske lett å stoppe når du har fått nok.

Det kan gjøre det lettere å holde på sunne vaner og et stabilt budsjett. Baksiden kan være at du holder igjen på gleder mer enn du trenger, eller at du har vanskelig for å forstå folk som sliter med fristelser.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• Penger: Impulskjøp, særlig på nett og sent på kvelden, er et klassisk tegn. Å fjerne lagrede kortopplysninger kan gjøre en reell forskjell.
• Mat og drikke: Mange med høy skår spiser eller drikker mer når de er stresset, slitne eller triste.
• Skjermer: Uendelige feeder og automatisk avspilling er laget for å utnytte nettopp denne tendensen.
• På jobb: Du sier kanskje ja til morsomme ting i øyeblikket og betaler for det senere i uka.

Kan impulsivitet endre seg?

Vaner kan endre seg, selv om selve suget består.

En av de best dokumenterte teknikkene kalles iverksettingsintensjoner, eller hvis–så-planer. I stedet for den vage intensjonen «jeg skal spise mindre sukker», bestemmer du på forhånd: «Hvis jeg får lyst på noe søtt etter middag, så lager jeg en kopp te.» En metaanalyse av 94 tester ved Peter Gollwitzer og Paschal Sheeran fant en middels til stor effekt av slike planer på måloppnåelse, blant annet fordi de hjelper med å skjerme målene mot uønsket påvirkning.

Andre ting som kan hjelpe:

• Endre omgivelsene i stedet for å stole på viljestyrken. Det som ikke ligger i skapet, kan ikke spises.
• Legg merke til følelsen bak suget. Er du sulten, eller er du sliten, ensom eller stresset?
• Utsett i stedet for å nekte. Å si til deg selv «jeg kan ta det senere» gir suget en sjanse til å gå over.

En Big Five-skår er ikke en diagnose. Hvis du mister kontrollen over alkohol, pengespill, mat, shopping eller annet, og det går ut over helse, økonomi eller relasjoner, er det lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. Det finnes hjelp, og den virker.

Vanlige spørsmål

Er impulsivitet det samme som avhengighet?

Nei. Impulsivitet er en normal personlighetstendens. Avhengighet er en klinisk tilstand der bruken fortsetter til tross for alvorlige skader. Høy impulsivitet kan øke risikoen for problemer, men de fleste med høy skår utvikler ikke en avhengighet.

Betyr høy impulsivitet at jeg er impulsiv i alt?

Nei. Fasetten handler først og fremst om sug og fristelser. Å hoppe ut i beslutninger uten å tenke seg om måles for seg, under betenksomhet i planmessighet. Du kan være forsiktig med store beslutninger og likevel ha vanskelig for å stoppe etter én kjeks.

Handler det om viljestyrke?

Bare delvis. Forskningen tyder på at følelser og situasjoner spiller en stor rolle. Folk som ser ut til å ha sterk viljestyrke, er ofte rett og slett flinke til å unngå fristelser i utgangspunktet.

Hvordan måles impulsivitet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For impulsivitet handler de om å overdrive i perioder med mat, drikke eller penger, og (omvendt) om å sjelden hengi seg til utskeielser, å lett motstå fristelser og å være i stand til å kontrollere lystene sine. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Impulsivitet er bare én av de seks fasettene i nevrotisisme. Du kan slite med sug og fristelser og samtidig skåre lavt på angst, sinne eller depresjon.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Hofmann, W., Baumeister, R. F., Förster, G. & Vohs, K. D. (2012). Everyday temptations: An experience sampling study of desire, conflict, and self-control. Journal of Personality and Social Psychology, 102(6), 1318–1335.
• Tice, D. M., Bratslavsky, E. & Baumeister, R. F. (2001). Emotional distress regulation takes precedence over impulse control: If you feel bad, do it! Journal of Personality and Social Psychology, 80(1), 53–67.
• Cyders, M. A. & Smith, G. T. (2008). Emotion-based dispositions to rash action: Positive and negative urgency. Psychological Bulletin, 134(6), 807–828.
• Coskunpinar, A., Dir, A. L. & Cyders, M. A. (2013). Multidimensionality in impulsivity and alcohol use: A meta-analysis using the UPPS model of impulsivity. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 37(9), 1441–1450.
• Gollwitzer, P. M. & Sheeran, P. (2006). Implementation intentions and goal achievement: A meta-analysis of effects and processes. Advances in Experimental Social Psychology, 38, 69–119.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.