Spenningssøking: hvorfor trenger noen adrenalin?

To venner står øverst i den høyeste berg-og-dal-banen i fornøyelsesparken. Den ene gliser og vil kjøre en gang til før turen i det hele tatt er over. Den andre har lukket øynene og teller sekundene til det er ferdig.

Senere samme år melder den første seg på fallskjermkurs. Den andre er fornøyd med en tur i skogen.

Hvorfor oppsøker noen nettopp det som får hjertet til andre til å banke på feil måte?

En del av forklaringen ligger i det psykologer kaller spenningssøking (excitement-seeking). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under ekstroversjon. Fasetten beskriver hvor mye du trenger stimulering, spenning og intensitet for å synes at livet er interessant.

Hva betyr spenningssøking?

I personlighetspsykologien beskriver spenningssøking et behov for sterke inntrykk og en tendens til å kjede seg når det er rolig. Forskere bruker ofte et nært beslektet begrep, sensasjonssøking (sensation seeking), som har vært studert i flere tiår.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du elsker spenning og kjeder deg lett uten.
• Du søker eventyr og nye kick.
• Du tar noen ganger sjanser uten å tenke deg om.
• Du kan slippe deg helt løs og oppføre deg hemningsløst og vilt.
• Høy musikk, folkemengder og høyt tempo gir energi heller enn stress.

De som skårer lavt, foretrekker ro og forutsigbarhet. Støy, oppstyr og risiko føles ubehagelig heller enn spennende. Det betyr ikke at de er kjedelige. De får rett og slett nok stimulering av et roligere liv.

Det sentrale er ikke mot, men hvor mye intensitet du trenger før livet føles spennende.

Adrenalinjegere tar mer risiko på mange områder

Viser glede over spenning seg bare i ekstremsport? Forskningen tyder på at det er bredere enn som så.

I en studie av 260 universitetsstudenter undersøkte forskerne risikotaking på seks områder: røyking, alkohol, narkotika, sex, bilkjøring og pengespill. De slo dette sammen til et mål på generell risikotaking på tvers av alle seks områdene. Generell risikotaking hang sammen med impulsiv sensasjonssøking, aggresjon og sosiabilitet, men ikke med nevrotisisme eller med spørreskjemaets skala for aktivitet.

Den samme artikkelen gikk gjennom biologisk forskning på sensasjonssøking, blant annet sammenhenger med et gen for en dopaminreseptor og med enzymet monoaminoksidase. Forfatterne pekte også på lignende atferd hos andre dyr.

Det betyr ikke at spenningssøking er bestemt av gener. Men det tyder på at behovet for spenning har røtter som går dypere enn oppdragelse og vaner.

BASE-hoppere er ikke den du tror

Når folk ser for seg ekstremsportutøvere, tenker mange på hensynsløse våghalser. En studie av BASE-hoppere, folk som hopper i fallskjerm fra broer, fjell og bygninger, gir et mer nyansert bilde.

Forskerne målte personligheten til 98 hoppere dagen før et hopp fra en bro, og målte stresshormoner i spytt før og etter hoppet. Som gruppe var hopperne svært robuste, selvstyrte, utholdende og villige til å ta risiko.

Men de var ikke like. Forskerne fant tre typer: erfarne hoppere med sterk mestringsfølelse, tillitsfulle og samarbeidsvillige hoppere som hadde lite stresshormonrespons og sosial støtte før hoppet, og modige hoppere som hoppet til tross for angst og lite erfaring.

Studien brukte et annet personlighetsskjema enn Big Five. Men den viser at glede over spenning ikke trenger å bety dårlig dømmekraft. Mange adrenalinjegere forbereder seg grundig og har god kontroll.

Er du den som gjemmer deg bak sofaputen under en skrekkfilm, kan du kanskje ha glede av artikkelen vår om hvorfor noen elsker å bli skremt.

Spenningssøkingen topper seg i tenårene

Mange foreldre merker at tenåringer plutselig ser ut til å søke risiko. Forskningen støtter det inntrykket.

En studie av 935 personer mellom 10 og 30 år målte sensasjonssøking og impulsivitet hver for seg, med både spørreskjemaer og atferdsoppgaver. Sensasjonssøking økte mellom 10 og 15 år og sank eller flatet ut deretter. Impulsivitet sank derimot jevnt fra tiårsalderen.

Forskerne mente at kombinasjonen av en sterk trang til spenning og en selvkontroll som fortsatt er under utvikling, kan forklare hvorfor risikotaking er så vanlig midt i tenårene.

Spenningssøking er ikke det samme som impulsivitet

Dette er et viktig skille, og studien over viser hvorfor.

Spenningssøking handler om hva du trekkes mot: intensitet, nyhet og spenning. Impulsivitet handler om hvor godt du klarer å stoppe deg selv. I Big Five fanges det å gi etter for lyster og trang opp av fasetten impulsivitet, under nevrotisisme.

Du kan elske spenning og likevel planlegge nøye, slik mange av BASE-hopperne gjør. Og du kan være impulsiv uten å søke spenning, for eksempel ved å spise, handle eller scrolle mer enn du hadde tenkt.

Spenningssøking er også noe annet enn eventyrlyst, en fasett under åpenhet. Eventyrlyst handler om å foretrekke variasjon og nye erfaringer, som å prøve ny mat eller reise til ukjente steder. Spenningssøking handler om intensitet. Du kan elske å utforske nye kulturer og likevel ikke ha noe ønske om å hoppe ut av et fly.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy spenningssøking

Du liker intensitet, fart og eventyr. Du kjeder deg lett i rolige perioder og oppsøker ofte nye opplevelser som får pulsen opp.

Baksiden kan være at du tar risiko som er vanskelig å gjøre om igjen, for eksempel med penger, alkohol, bilkjøring eller helsen.

Lav spenningssøking

Du foretrekker rolige, forutsigbare omgivelser og trenger ikke spenning for å trives. Støyende miljøer og risikable aktiviteter føles ubehagelige heller enn morsomme.

Det kan gjøre deg til en stabil og trygg person å stole på. Risikoen er mest at du går glipp av opplevelser du faktisk ville ha likt.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, trives ofte i jobber med variasjon, tempo og en viss risiko. De som skårer lavt, foretrekker ofte stabile roller med tydelige rutiner.
• I parforhold: Den ene vil kanskje ha spontane turer og nye eventyr, mens den andre setter pris på rutiner og trygghet. Å veksle mellom de to kan fungere godt.
• Med penger: De som skårer høyt, kan trekkes mot pengespill eller risikable investeringer. Det kan hjelpe å sette grenser på forhånd, før spenningen tar over.
• I trafikken: Fart kan være en fristende kilde til spenning. En banedag eller en idrett er et tryggere sted å få et lignende kick.

Kan spenningssøking endre seg?

Ja, og den endrer seg merkbart med alderen.

I en stor langtidsstudie av voksne, målt med spørreskjemaet fasettene i testen vår er modellert etter, sank spenningssøking mest i ung voksen alder. Ved 30-årsalderen hadde den allerede falt betydelig fra toppen i tenårene.

Det betyr ikke at du må undertrykke behovet for spenning. Men du kan styre det i en tryggere retning:

• Finn aktiviteter som gir intensitet med kontroll, som klatring, kampsport eller lagidrett.
• Bestem grensene dine for penger, alkohol og fart før du står i situasjonen.
• Legg merke til når kjedsomhet driver deg mot risiko du ellers ikke ville tatt.
• Skårer du lavt, prøv et lite steg utenfor komfortsonen innimellom. Det kan være morsommere enn ventet.

Hvis risikotaking fører til problemer med pengespill, alkohol, rusmidler eller farlig atferd, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår er ingen diagnose, men den kan hjelpe deg å forstå hva som driver deg.

Vanlige spørsmål

Er personer med høy spenningssøking mer utsatt for ulykker?

De tar mer risiko i gjennomsnitt, så sjansen for at noe går galt er større. Men mange adrenalinjegere er forsiktige og godt forberedt. Å søke spenning og å være hensynsløs er ikke det samme.

Kan jeg være introvert og likevel elske spenning?

Ja. Du kan foretrekke små grupper og rolige kvelder, og likevel elske å kjøre fort på ski, se skrekkfilmer eller reise alene til avsidesliggende steder. De seks fasettene i ekstroversjon følger ikke alltid hverandre.

Er spenningssøking et tegn på ADHD eller avhengighet?

Ikke i seg selv. Spenningssøking er en normal personlighetsforskjell. ADHD og avhengighet er kliniske tilstander som krever en faglig vurdering, og de kan ikke diagnostiseres med en personlighetstest.

Hvordan måles spenningssøking i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For spenningssøking handler de om å elske spenning, å søke eventyr og spenning, å like å ta sjanser uten å tenke seg om og å oppføre seg hemningsløst og vilt. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Spenningssøking er bare én av de seks fasettene i ekstroversjon. Du kan elske adrenalin og likevel være stille i grupper, eller unngå risiko og likevel være midtpunktet på festen.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Zuckerman, M. & Kuhlman, D. M. (2000). Personality and risk-taking: Common biosocial factors. Journal of Personality, 68(6), 999–1029.
• Monasterio, E., Mei-Dan, O., Hackney, A. C., Lane, A. R., Zwir, I., Rozsa, S. & Cloninger, C. R. (2016). Stress reactivity and personality in extreme sport athletes: The psychobiology of BASE jumpers. Physiology & Behavior, 167, 289–297.
• Steinberg, L., Albert, D., Cauffman, E., Banich, M., Graham, S. & Woolard, J. (2008). Age differences in sensation seeking and impulsivity as indexed by behavior and self-report: Evidence for a dual systems model. Developmental Psychology, 44(6), 1764–1778.
• Terracciano, A., McCrae, R. R., Brant, L. J. & Costa, P. T. (2005). Hierarchical linear modeling analyses of the NEO-PI-R scales in the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Psychology and Aging, 20(3), 493–506.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.