Eventyrlyst: hvorfor elsker noen forandring, mens andre trives med rutiner?

Noen bestiller den samme retten hver gang de går på favorittrestauranten. Hvorfor risikere en skuffelse når du vet hva du liker?

Andre ser på menyen, finner den ene retten de aldri har hørt om, og bestiller den. Bare for å se.

Det samme mønsteret dukker opp i større ting: ferier, jobber, bosteder, veien hjem fra jobb. Noen trives best med det kjente. Andre blir rastløse så snart livet blir for forutsigbart.

I Big Five-modellen beskrives dette av fasetten eventyrlyst (adventurousness). Den er én av seks fasetter under åpenhet, og handler om hvor mye en person oppsøker nye aktiviteter, steder og måter å gjøre ting på, i stedet for å holde seg til det kjente.

Hva betyr eventyrlyst?

Ordet «eventyrlyst» får deg kanskje til å tenke på fjellklatring og ryggsekkturer i jungelen. Fasetten er bredere og mer hverdagslig enn som så. Den handler om holdningen din til variasjon og forandring generelt.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du foretrekker variasjon framfor rutiner.
• Du liker å prøve ny mat, nye steder og nye måter å gjøre ting på.
• Forandring føles mer spennende enn truende.
• Du tar kanskje en annen vei hjem bare fordi den er annerledes.
• «Sånn har vi alltid gjort det» er ikke i seg selv et godt argument for deg.

Eventyrlyst handler ikke først og fremst om fare eller adrenalin. Du kan skåre høyt uten noen gang å ha lyst til å hoppe i fallskjerm.

Det sentrale er ikke hvor mye risiko du tar, men hvor mye du dras mot det nye framfor det kjente.

Hvorfor det kjente føles godt

For å forstå eventyrlyst kan det være lurt å starte med det motsatte: hvorfor så mange av oss liker det vi allerede kjenner.

I 1968 publiserte psykologen Robert Zajonc en rekke studier om det han kalte eksponeringseffekten (mere exposure). Han viste at det å bli utsatt for noe gjentatte ganger, for eksempel ukjente ord eller symboler, var nok til at folk vurderte det mer positivt. Ingenting annet trengte å skje. Kjennskap alene økte hvor godt folk likte noe.

Dette er en generell tendens, ikke et personlighetstrekk. Men den forklarer hvorfor rutiner føles trygge og behagelige for de fleste av oss, og hvorfor det krever en viss dragning å velge det ukjente igjen og igjen. De som skårer høyt på eventyrlyst, ser ut til å kjenne den dragningen sterkere.

Variasjon kan løfte humøret

Hvis det kjente føles godt, kan variasjon også gjøre det? En studie fra 2020 tyder på det.

Forskerne brukte posisjonsdata til å følge hvor deltakerne beveget seg, og spurte dem jevnlig hvordan de hadde det. På dager da folk var innom flere forskjellige steder, rapporterte de flere positive følelser.

Effekten var sterkere hos personer der hjernen viste tettere samspill mellom hippocampus, som er involvert i hukommelse og nye opplevelser, og striatum, som er en del av belønningssystemet.

Studien målte ikke personlighet. Men den tyder på at nye opplevelser kan være belønnende for hjernen, og at folk er forskjellige i hvor mye de får ut av dem. Det passer godt med tanken bak denne fasetten.

Hvem reiser ut, og forandrer det dem?

En tysk studie fra 2013 fulgte mer enn 1 100 universitetsstudenter gjennom et studieår. Noen reiste på utveksling i ett eller to semestre, mens andre ble hjemme.

Før avreise skåret de som valgte et helt år i utlandet, allerede høyere på åpenhet og ekstroversjon. De mest åpne oppsøker altså nye opplevelser.

Men oppholdet forandret dem også. Studentene som reiste ut, økte mer i åpenhet og medmenneskelighet, og gikk mer ned i nevrotisisme, enn de som ble hjemme, også etter at forskerne tok hensyn til hvem som valgte å reise. Mye av endringen ble forklart av de nye internasjonale relasjonene de fikk.

Dette illustrerer noe viktig: Eventyrlyst påvirker hvilke opplevelser du oppsøker, og blir selv formet av dem.

Eventyrlyst er ikke det samme som spenningssøking

Dette er den vanligste sammenblandingen for denne fasetten.

Spenningssøking er en fasett under ekstroversjon. Den handler om å søke stimulering, lyd og adrenalin: berg-og-dal-baner, høylytte fester, risikable idretter.

Eventyrlyst handler derimot om det nye og varierte. Det trenger verken være høylytt eller farlig. Å prøve et nytt kjøkken, lære et uvanlig språk eller legge om hverdagsrutinene kan være like tilfredsstillende.

Tenk deg to personer på ferie. Den ene vil prøve strikkhopp fordi det gir et kick. Den andre vil til en liten landsby der ingen turister kommer, for å se hvordan folk lever der. Den første er spenningssøking, den andre er eventyrlyst. Mange har begge deler, men det er ulike drivkrefter.

Er du nysgjerrig på spenningssiden, kan du lese hvorfor noen elsker å bli skremt.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy eventyrlyst

Du får energi av det nye og varierte. Du er rask til å prøve nye ting og ser ofte forandring som en mulighet. Du er kanskje flink til å tilpasse deg når forholdene endrer seg.

Baksiden kan være at rutinearbeid føles kjedelig, at du mister interessen når noe blir forutsigbart, eller at du bytter kurs før du har gitt noe en ordentlig sjanse.

Lav eventyrlyst

Du setter pris på det kjente og forutsigbare. Du liker å vite hva du kan forvente, og holder gjerne fast ved det som fungerer. Forandring kan føles ubehagelig, særlig når den kommer brått.

Dette er ofte en styrke. De med lav skår kan være stabile, lojale og pålitelige, og flinke til å bygge videre på det som allerede fungerer, i stedet for å begynne på nytt.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår trives ofte med varierte oppgaver, nye prosjekter og omorganiseringer som andre synes er slitsomme. De med lav skår gjør det ofte godt i roller der stabilitet og jevn kvalitet er viktig.
• I relasjoner: Et par der den ene vil til et nytt feriested hvert år og den andre vil tilbake til den samme hytta, er en klassiker. Å bytte på, eller kombinere det kjente med litt nytt, fungerer ofte.
• Når ting endrer seg: De med lav skår takler ofte forandring bedre når de får tid til å forberede seg og forstår hvorfor den skjer.
• På fritiden: De med høy skår samler gjerne på nye opplevelser, som hobbyer, mat og steder. De med lav skår finner ofte dyp tilfredsstillelse i å bli bedre på noen få ting over tid.

Kan eventyrlyst endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En stor metaanalyse fra 2006 fant at åpenhet i gjennomsnitt øker i ungdomsårene og avtar i alderdommen.

Studien av utvekslingsstudenter viser også at store nye opplevelser kan dytte åpenheten oppover. Du trenger ikke flytte til et annet land for å dra nytte av dette, men prinsippet er det samme: Små doser av det nye kan gjøre det ukjente mindre truende.

• Endre én liten vane om gangen, som en ny vei, en ny oppskrift eller et nytt sted å spise lunsj.
• Hvis du skårer høyt: Velg noen rutiner som er verdt å beholde, så variasjonen ikke går ut over stabiliteten.
• Hvis du skårer lavt: Gi deg selv tid til å venne deg til forandringer, og se etter det som forblir det samme.
• Husk at kjennskap vokser av seg selv. Det som føles fremmed første gang, føles ofte bedre tredje gang.

Vanlige spørsmål

Reiser eventyrlystne mennesker mer?

Ofte, ja. Forskning på studenter viser at de med høyere åpenhet oftere velger et langt utenlandsopphold. Men reiser er bare ett uttrykk. Eventyrlyst kan like gjerne vise seg i mat, hobbyer eller nye ideer på jobb.

Er lav eventyrlyst det samme som å være kjedelig?

Nei. De med lav skår setter ofte pris på dybde, stabilitet og tradisjon, noe mange andre verdsetter høyt. En kjent rutine kan være en kilde til trygghet og glede.

Henger eventyrlyst sammen med politiske holdninger?

Ikke direkte. Eventyrlyst handler om hverdagslige preferanser for variasjon. Holdninger til autoritet og tradisjon i samfunnet måles av en annen fasett, liberale verdier.

Hvordan måles eventyrlyst i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For eventyrlyst handler de om å foretrekke variasjon framfor rutiner, og, med motsatt fortegn, å foretrekke å holde seg til det man kjenner, å mislike forandringer og å holde fast ved tradisjonelle måter å gjøre ting på. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Eventyrlyst er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre høyt her og samtidig lavt på kunstinteresse eller fantasi.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Zajonc, R. B. (1968). Attitudinal effects of mere exposure. Journal of Personality and Social Psychology, 9(2, Pt. 2), 1–27.
• Heller, A. S., Shi, T. C., Ezie, C. E. C., Reneau, T. R., Baez, L. M., Gibbons, C. J. & Hartley, C. A. (2020). Association between real-world experiential diversity and positive affect relates to hippocampal–striatal functional connectivity. Nature Neuroscience, 23(7), 800–804.
• Zimmermann, J. & Neyer, F. J. (2013). Do we become a different person when hitting the road? Personality development of sojourners. Journal of Personality and Social Psychology, 105(3), 515–530.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.