Kunstinteresse: hvorfor får noen frysninger av musikk?

En sang begynner på radioen. Refrenget bygger seg opp, en stemme brister akkurat på riktig sted, og plutselig kjenner du en frysning nedover nakken og armene. Du får gåsehud.

Personen ved siden av deg legger knapt merke til sangen.

Hvorfor kan musikk, et maleri eller en utsikt berøre noen fysisk, mens andre blir mer eller mindre uberørt?

En del av svaret kan ligge i det psykologer kaller kunstinteresse (artistic interests). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under åpenhet. Fasetten beskriver hvor mye en person verdsetter kunst og skjønnhet, og hvor lett hun eller han blir oppslukt av estetiske opplevelser, både i kunsten og i naturen.

Hva betyr kunstinteresse?

Navnet kan villede. Fasetten handler ikke om du maler, spiller et instrument eller kan mye om kunsthistorie. Den handler om hvor mye skjønnhet betyr for deg, og hvor sterkt du reagerer på den.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du mener kunst er viktig, ikke bare som pynt, men som noe meningsfullt.
• Du legger merke til skjønnhet i ting andre går forbi: lyset på en vegg, formen på et tre, en godt formulert setning.
• Du kan bli helt oppslukt av musikk, en film eller et landskap.
• Du liker dikt, museer, konserter eller teater.
• Sterke estetiske opplevelser kan berøre deg fysisk.

En høy skår betyr ikke at du er kunstnerisk begavet eller utdannet, selv om mange med høy skår er det. Den handler heller ikke om god eller dårlig smak.

Det sentrale er ikke hva du liker, men hvor mye skjønnhet betyr for deg, og hvor dypt du slipper den inn.

Frysninger: et kjennetegn på åpenhet over hele verden

Frysningen mange kjenner når de hører på musikk, kalles ofte estetiske frysninger, eller på fagspråket frisson.

Personlighetsforskeren Robert McCrae la merke til at én enkelt påstand i en mye brukt personlighetstest, som spør om man har opplevd slike frysninger, var blant de beste markørene for åpenhet i amerikanske utvalg.

Deretter så han på data fra 51 kulturer i et stort internasjonalt prosjekt. I de fleste av dem var den samme påstanden igjen blant de beste markørene for åpenhet. Fenomenet lot seg også uttrykke på alle språkene som ble undersøkt.

McCrae konkluderte med at estetiske frysninger ser ut til å være en universell følelsesopplevelse, og et av de tydeligste tegnene på en åpen personlighet.

Det handler ikke om hvilken musikk du liker

Hvis frysninger henger sammen med åpenhet, er det da bare fordi åpne mennesker hører på mer kompleks musikk, som klassisk eller jazz?

En studie fra 2011 undersøkte nettopp dette. Unge voksne svarte på spørsmål om frysninger, personlighet, musikksmak og lyttevaner. Åpenhet var det trekket som best forutsa hvor ofte folk fikk frysninger av musikk.

Åpenhet hang riktignok sammen med en forkjærlighet for mer reflekterende og komplekse sjangre. Men sjangervalget forutsa ikke i sin tur frysninger. Det som betydde noe, var hvordan folk brukte musikk i hverdagen: De som lyttet oftere og verdsatte musikk høyere, fikk oftere frysninger.

Det er altså ikke spillelisten din som gir deg gåsehud, men måten du lytter på.

Vil du vite mer om musikksmak? Les hva musikksmaken din sier om personligheten din.

Målt i laboratoriet, ikke bare selvrapportert

En svakhet ved mange studier er at de bygger på hva folk sier om seg selv. En studie fra 2016 prøvde derfor å utløse frysninger direkte.

Hundre studenter tok en personlighetstest og lyttet deretter til fem musikkstykker som var valgt fordi de ofte gir folk frysninger. Forskerne målte frysningene både med selvrapportering og med hudens ledningsevne, et fysisk mål på aktivering.

De som skåret høyere på åpenhet, fikk flere frysninger. Sammenhengen gjaldt for trekket samlet og for fem av de seks åpenhetsfasettene, blant dem fasetten som ligger nærmest kunstinteresse. Forskerne mener at hvor oppmerksomt folk lytter, kan bety mer enn man tidligere har trodd.

Hva skjer i hjernen?

En klassisk hjerneavbildningsstudie fra 2001 lot deltakerne ta med sin egen musikk, som pålitelig ga dem frysninger. Når frysningene ble sterkere, endret aktiviteten seg i hjerneområder knyttet til belønning, følelser og aktivering.

Dette er de samme systemene som reagerer på andre sterke nytelser, som mat og sex. Studien målte ikke personlighet, men den viser at sterke estetiske opplevelser ikke bare er et spørsmål om smak. De involverer noen av de mest grunnleggende systemene vi har.

Å sette pris på kunst er ikke det samme som å skape kunst

Det er lett å tro at personer med høy kunstinteresse selv må være kreative eller kunstneriske. Forskningen gir et mer nyansert bilde.

En studie fra 2016 med 1 035 deltakere fant at åpenhet, forstått som engasjement i sanseinntrykk, fantasi, estetikk og følelser, forutsa kreative prestasjoner innen kunst. Den mer intellektuelle siden av trekket, intellekt, forutsa i stedet kreative prestasjoner innen vitenskap.

Det finnes altså en sammenheng mellom estetisk åpenhet og kunstneriske prestasjoner. Men fasetten måler interesse og mottakelighet, ikke ferdigheter. Du kan bli dypt berørt av en konsert uten å kunne spille en tone, og en dyktig håndverker kan ha et ganske praktisk forhold til skjønnhet.

Kunstinteresse er heller ikke det samme som følelser, som handler om bevissthet om egne følelser generelt, ikke spesielt reaksjoner på kunst og skjønnhet.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy kunstinteresse

Skjønnhet betyr mye for deg, og du blir lett oppslukt av kunst, musikk og natur. Du oppsøker kanskje konserter, utstillinger eller vakre steder, og du kan reagere sterkt når noe berører deg.

Du kan også være mer følsom for stygge eller rotete omgivelser, og ha vanskeligere for å overse dem.

Lav kunstinteresse

Du har et mer praktisk forhold til kunst og estetikk. Du kan like en god film eller sang, men du oppsøker ikke kunst for kunstens skyld, og den berører deg sjelden fysisk.

Det betyr ikke at du mangler følelser eller dybde. Mange med lav skår finner mening i andre ting, som mennesker, praktisk arbeid, idrett eller å løse konkrete problemer.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår setter ofte pris på estetikk i omgivelsene og i arbeidet sitt, fra en godt utformet presentasjon til ryddig programkode. Design, kultur og kommunikasjon kan være naturlige felt.
• I relasjoner: Forskjeller her er vanlige og sjelden et problem. Det kan hjelpe å dele opplevelser på hverandres premisser, for eksempel en konsert den ene gangen og en fotballkamp den neste.
• Hjemme: Interiør, lys og musikk kan bety mer for dem med høy skår enn andre helt forstår.
• På fritiden: Naturturer, museer, konserter og lesing er typiske kilder til glede for dem med høy skår.

Kan kunstinteresse endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En stor metaanalyse fra 2006 fant at åpenhet i gjennomsnitt øker i ungdomsårene og avtar i alderdommen.

Studien fra 2011 peker på noe praktisk: Det var måten folk brukte musikk på, som knyttet åpenhet til frysninger. Det tyder på at vaner kan spille en rolle. Mange opplever at interessen for kunst vokser når de blir bedre kjent med den:

• Lytt aktivt til musikk, uten å gjøre noe annet samtidig.
• Besøk en utstilling med omviser eller lydguide som forklarer hva du ser på.
• Les et kort dikt langsomt, høyt.
• Legg merke til hva du synes er vakkert i omgivelsene dine til daglig.

Men det er ingen grunn til å tvinge det fram. Lav kunstinteresse er en helt gyldig måte å være på.

Vanlige spørsmål

Er det normalt å aldri få frysninger av musikk?

Ja. Ikke alle opplever estetiske frysninger, og det er ikke et tegn på at noe er galt. Forskningen tyder på at frysninger henger sammen med åpenhet og med hvor aktivt folk lytter, ikke med hvor mye de setter pris på musikk generelt.

Må jeg være kunstnerisk for å skåre høyt?

Nei. Fasetten måler interesse for og mottakelighet for kunst og skjønnhet, ikke kunstnerisk talent eller utdanning.

Betyr høy skår at jeg har god smak?

Nei. Fasetten sier ingenting om hvilken kunst eller musikk du liker, bare hvor mye kunst og skjønnhet betyr for deg.

Hvordan måles kunstinteresse i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For kunstinteresse handler de om å tro at kunst er viktig, å se skjønnhet som andre kanskje ikke legger merke til, og, med motsatt fortegn, å ikke like poesi og å ikke like å gå på kunstmuseer. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Kunstinteresse er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre høyt her og samtidig lavt på fantasi eller liberale verdier.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• McCrae, R. R. (2007). Aesthetic chills as a universal marker of openness to experience. Motivation and Emotion, 31(1), 5–11.
• Nusbaum, E. C. & Silvia, P. J. (2011). Shivers and timbres: Personality and the experience of chills from music. Social Psychological and Personality Science, 2(2), 199–204.
• Colver, M. C. & El-Alayli, A. (2016). Getting aesthetic chills from music: The connection between openness to experience and frisson. Psychology of Music, 44(3), 413–427.
• Blood, A. J. & Zatorre, R. J. (2001). Intensely pleasurable responses to music correlate with activity in brain regions implicated in reward and emotion. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(20), 11818–11823.
• Kaufman, S. B., Quilty, L. C., Grazioplene, R. G., Hirsh, J. B., Gray, J. R., Peterson, J. B. & DeYoung, C. G. (2016). Openness to experience and intellect differentially predict creative achievement in the arts and sciences. Journal of Personality, 84(2), 248–258.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.