Liberale verdier i Big Five: er politisk ståsted en del av personligheten?

Du tar en personlighetstest og svarer på spørsmål om fantasi, kunst og følelser. Så dukker det plutselig opp en påstand om du ser på deg selv som venstreorientert eller konservativ. En annen spør om vi bør slå hardt ned på kriminalitet.

Hva har politikk med personlighet å gjøre?

Mer enn du kanskje tror, men sannsynligvis ikke på den måten du venter.

I Big Five-modellen kalles denne delen av testen liberale verdier (liberalism). Det er én av seks fasetter under åpenhet. Til tross for navnet handler fasetten ikke først og fremst om hvilket parti du stemmer på. Den beskriver en dypere holdning: hvor villig du er til å stille spørsmål ved autoriteter, konvensjoner og tradisjoner, og hvor komfortabel du er med tanken på at rett og galt kan avhenge av situasjonen.

Hva betyr liberale verdier?

Psykologer kaller av og til denne fasetten psykologisk liberalisme, for å skille den fra partipolitikk. I den ene enden finner vi folk som liker å utfordre etablerte regler og tradisjoner. I den andre enden finner vi folk som verdsetter stabiliteten, tryggheten og de felles normene som tradisjoner gir.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

Du stiller gjerne spørsmål ved autoriteter og etablerte sannheter.
Du mener regler og tradisjoner bør begrunnes, ikke bare følges.
Du ser moralske spørsmål som sammensatte heller enn svart-hvite.
Du heller mot reformer og endring i samfunnet.
Du beskriver deg ofte som politisk liberal eller venstreorientert.

Personer som skårer lavt, kjenner seg ofte igjen i dette:

Du verdsetter tradisjon, orden og klare regler.
Du mener etablerte institusjoner ofte finnes av en god grunn.
Du mener at noen ting rett og slett er riktige eller gale.
Du mener regelbrudd bør få tydelige konsekvenser.
Du beskriver deg ofte som politisk konservativ.

Ingen av endene er mer riktig eller mer moden enn den andre. De gjenspeiler ulike prioriteringer, og begge har sine styrker.

Det sentrale er ikke hvilket parti du støtter, men hvordan du forholder deg til autoritet, tradisjon og moralsk sikkerhet.

Et ord om ordet «liberal»

Påstandene i testen vår ble opprinnelig skrevet på engelsk, i en amerikansk sammenheng. I USA betyr «liberal» omtrent sentrum-venstre, og «conservative» betyr høyreorientert. Derfor er «liberal» oversatt med «venstreorientert» i den norske versjonen av testen.

I Norge og mye av Europa betyr «liberal» ofte noe annet, for eksempel støtte til fritt marked og individuell frihet, noe som kan plassere en person på høyresiden. Den som ser på seg selv som liberal i denne betydningen, kan derfor svare annerledes på påstandene enn en amerikaner ville gjort.

Det er verdt å ha i bakhodet når du leser skåren din. Fasetten fanger opp noe reelt, men ordene som brukes for å måle den, er farget av kulturen de kommer fra.

Personlighet og politikk: en reell sammenheng

Det finnes solid forskning som viser at personlighet og politiske holdninger henger sammen.

En studie fra 2008 kombinerte flere metoder: personlighetsspørreskjemaer, observasjoner av atferd i sosiale situasjoner og til og med undersøkelser av folks soverom og kontorer. Forskerne fant konsistente forskjeller mellom liberale og konservative, særlig knyttet til to trekk: åpenhet og planmessighet.

Generelt var de liberale mer åpne, nysgjerrige og søkende etter det nye, mens de konservative var mer ordentlige, konvensjonelle og organiserte. Forskjellene var tydeligst for sosiale spørsmål, mindre for økonomiske.

En stor amerikansk velgerundersøkelse fra 2010 bekreftet at personlighet betyr noe, og at effekten av personlighet på politiske holdninger kunne være like stor som effekten av utdanning eller inntekt. Men den viste også at sammenhengene er forskjellige for økonomiske og sosiale spørsmål, og mellom ulike grupper.

Ikke likt overalt

Det meste av denne forskningen er gjort i USA. Gjelder den andre steder?

En studie fra 2017 brukte data fra World Values Survey i 21 land på alle kontinenter. Hovedfunnene om personlighet og ideologi ble bekreftet. Men effektene varierte betydelig fra land til land, og kunne ikke uten videre generaliseres til hele verden.

Hva det vil si å være «konservativ» eller «liberal», avhenger av hva som er tradisjonelt i samfunnet ditt. I ett land kan det å forsvare tradisjonen bety å forsvare en sterk velferdsstat. I et annet kan det bety det motsatte.

Ligger det i genene?

En studie fra 2014 slo sammen data fra mer enn 12 000 tvillingpar i fem demokratier, samlet inn over fire tiår. Forskerne fant at genetiske faktorer spiller en rolle i hvordan politisk ideologi formes, på tvers av nesten alle måtene den ble målt på og i alle befolkningene som ble undersøkt.

Samtidig fant de ikke noe enkeltgen for politiske holdninger. Påvirkningen ser ut til å komme fra tusenvis av genetiske varianter, hver med svært liten effekt.

Dette betyr ikke at noen er født konservative eller liberale. Det betyr at underliggende tilbøyeligheter, som hvordan vi reagerer på usikkerhet, endring og regler, kan gjøre at noen holdninger føles mer naturlige for oss enn andre. Oppvekst, erfaringer og samfunnet vi lever i betyr fortsatt mye.

Liberale verdier er ikke det samme som moral

En av påstandene i testen handler om hvorvidt det finnes et absolutt rett og galt. Det er lett å lese dette som et spørsmål om hvor moralsk du er. Det er det ikke.

En kjent studie fra 2009 fant at både liberale og konservative bryr seg om moral, men legger vekt på ulike moralske hensyn. De liberale la mest vekt på omsorg for andre og rettferdighet. De konservative brukte et bredere sett av hensyn mer likt: omsorg og rettferdighet, men også lojalitet til gruppen, respekt for autoritet og renhet eller hellighet.

En høy skår på liberale verdier betyr altså ikke at du har svakere moral, og en lav skår betyr ikke at du er rigid eller uvennlig. Ærlighet og rent spill overfor andre måles av en annen fasett, moral, under medmenneskelighet.

Liberale verdier er heller ikke det samme som eventyrlyst. Du kan elske å reise og prøve ny mat og likevel verdsette tradisjoner i samfunnet, eller omvendt.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy skår på liberale verdier

Du er rask til å stille spørsmål ved regler, autoriteter og konvensjoner, og du er komfortabel med moralske gråsoner. Du er kanskje åpen for nye måter å organisere samfunnet på og skeptisk til «sånn har det alltid vært».

Baksiden kan være at du undervurderer verdien av stabile institusjoner og felles normer, eller overser hvorfor en tradisjon oppstod i utgangspunktet.

Lav skår på liberale verdier

Du verdsetter orden, tradisjon og klare moralske grenser. Du mener regler og institusjoner ofte bærer på erfaring det har kostet mye å vinne, og at samfunnet fungerer best når folk kan stole på dem.

Baksiden kan være at du er tregere til å se når en regel har utspilt sin rolle, eller synes det er vanskelig å forstå folk som bryter med konvensjonene.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

På jobb: De med høy skår utfordrer ofte rutiner og foreslår nye måter å gjøre ting på. De med lav skår bidrar ofte til å ta vare på det som fungerer, og til at regler blir fulgt.
I relasjoner: Partnere deler ikke alltid politisk ståsted. Forskjeller trenger ikke være et problem hvis begge føler seg respektert.
I diskusjoner: Det hjelper ofte å huske at den andre sannsynligvis ikke mangler moral, men vekter verdier annerledes.
I samfunnet: Et samfunn trenger som regel begge deler: folk som presser på for endring, og folk som tar vare på det som fungerer.

Kan liberale verdier endre seg?

Politiske holdninger er overraskende stabile. En studie fra 2020 fulgte amerikanere gjennom en stor del av voksenlivet. De politiske holdningene var bemerkelsesverdig stabile over lang tid.

Når folk endret seg, var det imidlertid vanligere å gå fra liberal til konservativ enn omvendt. Det gir en viss støtte til folkevisdommen om at man blir mer konservativ med alderen, selv om endringen er mye mindre enn ordtaket antyder.

Store livshendelser, nye miljøer og relasjoner kan likevel endre hvordan folk ser på verden. Og uansett hvor du skårer, kan det være nyttig å:

Prøve å beskrive den sterkeste versjonen av et syn du er uenig i.
Spørre hvilken verdi som ligger bak et standpunkt, ikke bare hvilket standpunkt det er.
Legge merke til om du reagerer på hvem som sier noe, heller enn hva de sier.

Vanlige spørsmål

Betyr en høy skår at jeg stemmer på et bestemt parti?

Nei. Fasetten fanger opp generelle holdninger til autoritet, tradisjon og moralsk sikkerhet. Mange kombinerer holdninger på måter som ikke passer pent inn i ett parti, og betydningen av «liberal» varierer mellom land.

Hvorfor spør en personlighetstest om politikk?

Fordi holdninger til autoritet og tradisjon er en stabil del av hvordan folk forholder seg til verden, og de henger sammen med åpenhet. De politiske påstandene er en enkel, om enn ufullkommen, måte å fange opp denne holdningen på.

Er det bedre å skåre høyt eller lavt?

Nei. Begge ender har styrker og svakheter. Forskningen tyder på at folk i begge ender bryr seg om moral, men vekter ulike verdier.

Hvordan måles liberale verdier i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For liberale verdier handler de om å se på seg selv som overveiende venstreorientert politisk og å tro at det ikke finnes noe absolutt rett og galt, og, med motsatt fortegn, å se på seg selv som overveiende konservativ politisk og å mene at vi bør slå hardt ned på kriminalitet. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Liberale verdier er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre lavt på liberale verdier og samtidig høyt på fantasi, kunstinteresse eller intellekt.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

Carney, D. R., Jost, J. T., Gosling, S. D. & Potter, J. (2008). The secret lives of liberals and conservatives: Personality profiles, interaction styles, and the things they leave behind. Political Psychology, 29(6), 807–840.
Gerber, A. S., Huber, G. A., Doherty, D., Dowling, C. M. & Ha, S. E. (2010). Personality and political attitudes: Relationships across issue domains and political contexts. American Political Science Review, 104(1), 111–133.
Fatke, M. (2017). Personality traits and political ideology: A first global assessment. Political Psychology, 38(5), 881–899.
Hatemi, P. K. mfl. (2014). Genetic influences on political ideologies: Twin analyses of 19 measures of political ideologies from five democracies and genome-wide findings from three populations. Behavior Genetics, 44(3), 282–294.
Graham, J., Haidt, J. & Nosek, B. A. (2009). Liberals and conservatives rely on different sets of moral foundations. Journal of Personality and Social Psychology, 96(5), 1029–1046.
Peterson, J. C., Smith, K. B. & Hibbing, J. R. (2020). Do people really become more conservative as they age? The Journal of Politics, 82(2), 600–611.
Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.