Fantasi: er dagdrømming bortkastet tid?

Du sitter på bussen og ser ut av vinduet. Plutselig er du et helt annet sted: Du planlegger en reise som kanskje aldri blir noe av, spiller av en samtale på nytt eller dikter opp en historie om kvinnen i setet foran deg.

Så kjører du forbi holdeplassen din.

Som barn fikk du kanskje høre at du måtte slutte å dagdrømme og følge med. Men er det virkelig bortkastet tid å forsvinne inn i egne tanker?

I Big Five-modellen kalles tilbøyeligheten til å ha et rikt indre liv fantasi (imagination). Det er én av seks fasetter under åpenhet, og den beskriver hvor mye en person liker fantasier, dagdrømmer og å fortape seg i egne tanker.

Hva betyr fantasi?

I dagligtalen betyr «fantasifull» ofte kreativ eller god til å finne på ting. I personlighetspsykologien er fasetten smalere. Den handler om hvor stor plass den indre verdenen tar, og hvor godt du trives der.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du har et levende indre liv og ser lett for deg scener, mennesker og steder.
• Du liker å la tankene løpe fritt, også uten noe mål.
• Du dagdrømmer ofte, og du liker det.
• Du kan bli så oppslukt av egne tanker at du mister oversikten over det som skjer rundt deg.
• Virkeligheten kan iblant føles litt flat sammenlignet med det du kan forestille deg.

Høy skår på fantasi betyr ikke at du har mistet kontakten med virkeligheten, og heller ikke at du nødvendigvis er kunstnerisk. Den beskriver en forkjærlighet, ikke et talent.

Det sentrale er ikke hvor kreativ du er, men hvor mye du liker å oppholde deg i dine egne tanker.

De fleste av oss forsvinner i tankene mye oftere enn vi tror

Dagdrømming er ikke noe bare drømmere driver med.

Forskere ved Harvard utviklet en mobilapp som kontaktet folk på tilfeldige tidspunkter i løpet av dagen og spurte hva de gjorde, hva de tenkte på og hvordan de hadde det. De fant at folk nesten like ofte tenkte på noe annet enn det som skjedde, som på det de faktisk holdt på med.

Studien fant også at tankevandring som regel gikk sammen med dårligere humør i øyeblikket. Forskerne oppsummerte det i tittelen på artikkelen: Et vandrende sinn er et ulykkelig sinn.

Det høres ut som dårlige nyheter for dagdrømmere. Men studien målte tankevandring i øyeblikket, ikke fantasi som personlighetstrekk. Og som de neste studiene viser, betyr innholdet i dagdrømmen mye.

Dagdrømmer kan gi bedre ideer

Mange har fått sin beste idé i dusjen eller på tur. En studie fra 2012 testet dette i laboratoriet.

Deltakerne jobbet først med en kreativitetsoppgave: å finne så mange uvanlige bruksområder som mulig for hverdagslige gjenstander. Så fikk de en pause. Noen gjorde en krevende oppgave, noen en enkel oppgave som ga tankene rom til å vandre, noen hvilte, og noen fikk ingen pause.

Da de kom tilbake til de samme oppgavene, hadde de som gjorde den enkle oppgaven, forbedret seg tydelig mer enn de andre. Denne gruppen rapporterte også mer tankevandring, men ikke flere bevisste tanker om selve oppgaven.

Forskerne konkluderte med at enkle aktiviteter som lar tankene vandre, kan hjelpe kreativ problemløsning. Poenget er ikke at du tenker på problemet, men at hjernen får frihet til å koble ting sammen på egen hånd.

Ikke alle dagdrømmer er like

Psykologen Jerome L. Singer forsket på dagdrømmer i flere tiår og skilte mellom ulike stiler. En studie fra 1997 sammenlignet disse stilene med Big Five hos 103 unge voksne.

Resultatene var talende:

• Positiv, konstruktiv dagdrømming, leken, levende og ofte framtidsrettet, hang sammen med åpenhet.
• Skyldbetynget og dyster dagdrømming, der tankene kretser rundt bekymringer og feil, hang sammen med nevrotisisme.
• Svak oppmerksomhetskontroll, at man ikke klarer å holde tankene der man vil, hang negativt sammen med planmessighet.

Fasetten fantasi handler altså først og fremst om den første typen: å trives i sin egen indre verden. Grubling og bekymring hører hjemme et annet sted i personlighetsmodellen.

Fantasi er ikke det samme som skadelig dagdrømming

Forskere har beskrevet et fenomen de kaller «maladaptive daydreaming», som kan oversettes med skadelig eller problematisk dagdrømming. Det beskriver mennesker som tilbringer timevis hver dag i detaljerte fantasiverdener, i så stor grad at de forsømmer relasjoner, jobb og andre forpliktelser, og som opplever at de ikke klarer å slutte.

En dagbokstudie fra 2018 fulgte 77 personer som selv mente de hadde dette problemet, i 14 dager. På dager da dagdrømmingen økte, økte også symptomer som nedstemthet, angst og tvangssymptomer, sammen med flere negative følelser.

Skadelig dagdrømming er ingen offisiell diagnose, men et begrep forskerne fortsatt kartlegger. Det viktige er forskjellen: En høy skår på fantasi betyr at du trives i den indre verdenen din. Skadelig dagdrømming handler om å miste kontrollen over den, og om at den koster mer enn den gir.

Hvis dagdrømmingen tar så mye plass at den gir deg plager eller går ut over jobb, skole eller relasjoner, kan det være nyttig å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår kan ikke si om dette gjelder deg.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy fantasi

Du har et rikt indre liv og bruker ofte fantasien til å gjøre verden mer interessant. Du er kanskje god til å se for deg muligheter, leke med ideer og se hvordan ting kunne vært annerledes.

Baksiden kan være at du forsvinner i tankene på feil tidspunkt, i møter, i samtaler eller på bussen når du egentlig skulle gått av.

Lav fantasi

Du er mer forankret i her og nå. Du foretrekker fakta framfor fantasi og er gjerne opptatt av det som er virkelig og konkret, heller enn det som kanskje kunne vært.

Det er ikke det samme som mangel på kreativitet. Mange med lav skår er praktiske problemløsere som ser det som faktisk ligger foran dem, og som er flinke til å fullføre det de begynner på.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Høy fantasi kan være en styrke i jobber som krever nye ideer, historiefortelling eller planlegging framover. Rutineoppgaver kan gi tankene rom til å vandre, på godt og vondt.
• I samtaler: Du kan av og til miste tråden fordi en tanke tok deg et annet sted. Mange med høy fantasi setter pris på partnere som kan følge dem på tankesprang.
• Når du lærer: Å se for deg det du leser, kan gjøre det lettere å huske. Samtidig kan lange forelesninger fort bli startpunktet for dagdrømmer.
• På fritiden: Bøker, film, spill og rollespill er naturlige tumleplasser for en sterk fantasi.

Kan fantasi endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. Det du ofte kan påvirke, er når tankene vandrer.

I en randomisert studie fra 2013 gikk deltakerne på et toukers kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness). Etterpå hadde de færre forstyrrende tanker under tester, og de gjorde det bedre både på en leseforståelsestest og en test av arbeidsminnet.

Det betyr ikke at du bør slutte å dagdrømme. For mange er det mer nyttig å velge når tankene får vandre:

• Bruk turer, dusjing eller enkle gjøremål som bevisst «tenketid».
• Når du må konsentrere deg, legg merke til at tankene vandrer, og før dem rolig tilbake.
• Skriv ned ideer som dukker opp, så du slipper å holde på dem.
• Legg merke til om dagdrømmene er lekne eller dystre. Grubling er noe annet enn fantasi, og kan trenge en annen tilnærming.

Vanlige spørsmål

Er dagdrømming et tegn på lav intelligens eller latskap?

Nei. Dagdrømming er vanlig hos alle, og forskning tyder på at det kan hjelpe kreativ problemløsning. Det blir først og fremst et problem når det skjer på feil tidspunkt, eller når innholdet stort sett er bekymring og grubling.

Er jeg kreativ hvis jeg skårer høyt på fantasi?

Ikke nødvendigvis. Fasetten måler hvor mye du trives i din indre verden, ikke hvor flink du er til å skape noe. Fantasi kan være en kilde til kreativitet, men det krever øvelse og innsats å gjøre ideer om til noe konkret.

Hva er forskjellen på fantasi og intellekt?

Fantasi handler om forestillinger og indre bilder, mens intellekt handler om å like abstrakte ideer, teorier og resonnementer. Du kan elske å dagdrømme uten å like filosofiske diskusjoner, og omvendt.

Hvordan måles fantasi i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For fantasi handler de om å ha en livlig fantasi, å like å la fantasien løpe løpsk, å elske å dagdrømme og å like å fortape seg i egne tanker. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Fantasi er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre høyt på fantasi og samtidig lavt på kunstinteresse eller eventyrlyst.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Killingsworth, M. A. & Gilbert, D. T. (2010). A wandering mind is an unhappy mind. Science, 330(6006), 932.
• Baird, B., Smallwood, J., Mrazek, M. D., Kam, J. W. Y., Franklin, M. S. & Schooler, J. W. (2012). Inspired by distraction: Mind wandering facilitates creative incubation. Psychological Science, 23(10), 1117–1122.
• Zhiyan, T. & Singer, J. L. (1997). Daydreaming styles, emotionality and the Big Five personality dimensions. Imagination, Cognition and Personality, 16(4), 399–414.
• Soffer-Dudek, N. & Somer, E. (2018). Trapped in a daydream: Daily elevations in maladaptive daydreaming are associated with daily psychopathological symptoms. Frontiers in Psychiatry, 9, 194.
• Mrazek, M. D., Franklin, M. S., Phillips, D. T., Baird, B. & Schooler, J. W. (2013). Mindfulness training improves working memory capacity and GRE performance while reducing mind wandering. Psychological Science, 24(5), 776–781.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.