Følelser: hvor godt kjenner du dine egne følelser?

«Hvordan har du det?» «Greit.»

For noen er det et ærlig svar. De bruker ikke mye tid på å tenke over hva de føler, og går videre med dagen.

Andre kunne gitt deg en detaljert rapport: litt urolig, litt skuffet over det som skjedde i går, men også glad for at det snart er helg. Og de merker ofte hvordan folk rundt dem har det også.

Hvorfor er noen av oss så innstilt på følelser, mens andre knapt legger merke til dem?

I Big Five-modellen fanges dette opp av fasetten følelser, eller emosjonalitet (emotionality). Den er én av seks fasetter under åpenhet, og beskriver hvor bevisst du er på egne følelser, hvor sterkt du opplever dem, og hvor mye du verdsetter den følelsesmessige siden av livet.

Hva betyr følelser som fasett?

Navnet kan lett misforstås. I dagligtalen betyr «emosjonell» ofte at man lett blir lei seg eller begynner å gråte. I denne fasetten betyr det noe annet: å være åpen for sitt eget følelsesliv, i stedet for å stenge det ute.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du opplever følelsene dine sterkt, både de gode og de vonde.
• Du legger merke til dine egne følelsesmessige reaksjoner, og vet ofte hva som utløste dem.
• Du fanger lett opp hva andre føler.
• Du forstår folk som blir emosjonelle, og ser det ikke som en svakhet.
• Du ser på følelser som viktig informasjon, ikke som støy.

Det sentrale er ikke hvor lett du blir oppskaket, men hvor god tilgang du har til det du føler.

Når det er vanskelig å sette ord på følelser

Psykologer bruker begrepet aleksitymi om vansker med å kjenne igjen og beskrive egne følelser. Det er ingen diagnose, men et personlighetstrekk som varierer fra person til person.

En studie fra 1999 sammenlignet aleksitymi med alle de 30 fasettene i femfaktormodellen hos 101 universitetsstudenter. De med mer aleksitymi skåret gjerne høyere på nevrotisisme og lavere på ekstroversjon og åpenhet.

På fasettnivå var åpenhetsfasetten for følelser, den som ligger nærmest fasetten følelser i vår test, blant fasettene som forutsa aleksitymi. Å ha liten tilgang til egne følelser og å skåre lavt på følelser ser altså ut til å henge sammen, selv om det ikke er det samme.

Når du vet hva du føler, er det lettere å håndtere det

Hvorfor betyr det noe om du klarer å skille følelsene dine fra hverandre?

I en studie fra 2001 førte deltakerne følelsesdagbok i 14 dager. Forskerne så på hvor fint folk skilte mellom følelser: om «trist», «irritert» og «engstelig» betydde forskjellige ting for dem, eller ble brukt mer eller mindre om hverandre.

De som skilte tydeligere mellom de negative følelsene sine, prøvde oftere å regulere dem, særlig når følelsene var sterke.

En senere forskningsoversikt oppsummerte feltet. Folk som opplever følelsene sine mer nyansert, ofte kalt emosjonell granularitet, grep sjeldnere til skadelige mestringsstrategier som fyll, aggresjon og selvskading når de var under sterkt press. De hadde også mindre alvorlig angst og depresjon.

Disse studiene målte evnen til å skille mellom følelser, ikke fasetten følelser i seg selv. Men de peker på en mekanisme: Når du vet hva du føler, er det lettere å gjøre noe fornuftig med det.

Å sette ord på følelser roer hjernen

En hjerneavbildningsstudie fra 2007 testet dette direkte. Deltakerne så på negative følelsesladde bilder. Noen ganger ble de bedt om å sette et ord på følelsen i bildet, og andre ganger om å bearbeide de samme bildene på andre måter.

Når de satte ord på følelsen, ble reaksjonen i amygdala, et område som reagerer på følelsesmessige trusler, svakere. Samtidig økte aktiviteten i et område på høyre side av frontallappen.

Forskerne kaller dette affektmerking (affect labeling). Det kan forklare hvorfor det ofte hjelper å si høyt «jeg er faktisk ganske nervøs», i stedet for bare å kjenne på nervøsiteten.

Følelser er ikke det samme som nevrotisisme

Dette er det viktigste skillet for denne fasetten.

Nevrotisisme handler om hvor lett du opplever negative følelser som angst, sinne og tristhet, og hvor hardt de rammer. Fasetten følelser handler om hvor bevisst du er på følelsene dine, både de positive og de negative.

Tenk deg to personer som begge blir nedfor etter en konflikt på jobb. Den ene har høy nevrotisisme: Følelsen kommer raskt og er vanskelig å riste av seg. Den andre har høy skår på følelser: Hun merker nøyaktig hva hun føler, kjenner igjen at det er skuffelse og ikke sinne, og forstår hvorfor.

De to kan gå sammen, men må ikke. Du kan ha god tilgang til følelsene dine og likevel være følelsesmessig stabil. Og du kan bli lett stresset uten å legge særlig merke til hva som egentlig skjer inni deg.

Fasetten grenser også mot medfølelse under medmenneskelighet. Medfølelse handler om omtanke og ønsket om å hjelpe, mens følelser mer handler om å oppfatte og oppleve følelser, både dine egne og andres.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy skår på følelser

Du har god kontakt med følelseslivet ditt og ser følelser som en viktig del av det å være menneske. Du merker ofte tidlig når noe plager deg, og du kan være god til å fange opp stemningen hos andre.

Baksiden kan være at sterke følelser tar mye plass, og at du blir påvirket av følelsene rundt deg.

Lav skår på følelser

Du bruker ikke mye tid på å analysere følelsene dine, og er gjerne opptatt av fakta og praktiske løsninger. Mange med lav skår virker rolige og saklige i situasjoner der andre blir revet med av følelser.

Det betyr ikke at du mangler følelser. Du legger kanskje bare mindre merke til dem, eller foretrekker å ikke dvele ved dem. Det kan av og til være nyttig å sjekke inn med deg selv, fordi følelser du ikke legger merke til, likevel kan påvirke søvn, humør og relasjoner.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår er ofte følsomme for stemningen i et team og merker tidlig når noe er galt. De med lav skår kan være en stødig og praktisk støtte i følelsesladde situasjoner.
• I relasjoner: Forskjeller på denne fasetten er en vanlig kilde til misforståelser. Den ene vil snakke om hvordan ting føles, den andre vil finne en løsning. Det hjelper ofte å sette ord på forskjellen.
• I konflikter: Å kunne si hva du faktisk føler, i stedet for bare «jeg er sint», gjør det ofte lettere å finne en løsning.
• Med barn: Å hjelpe barn med å sette ord på følelsene sine er en konkret måte å bygge den samme ferdigheten som forskningen over beskriver.

Kan denne fasetten endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. Og evnen til å kjenne igjen og beskrive følelser ser ut til å være noe man kan øve på.

Forskningsoversikten fra 2015 peker på at tiltak som skal øke evnen til å skille mellom følelser, både kan redusere psykiske plager og øke trivselen. En klassisk forskningslinje fra psykologen James Pennebaker fant også at det å skrive om følelsesmessige opplevelser ble etterfulgt av bedre fysisk og psykisk helse.

Noen enkle måter å begynne på:

• Spør deg selv noen ganger om dagen: Hva føler jeg nå? Prøv å være mer presis enn «greit» eller «dårlig».
• Skriv noen linjer om noe som berørte deg, og hva du følte.
• Skill mellom beslektede følelser: skuffet eller sint? Nervøs eller spent?
• Les mer om emosjonell intelligens, som overlapper med denne fasetten.

Hvis sterke følelser tar overhånd eller begrenser hverdagen din, kan det være nyttig å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår er ingen diagnose.

Vanlige spørsmål

Betyr høy skår på følelser at jeg er sårbar eller ustabil?

Nei. Fasetten handler om bevissthet om følelser, ikke om hvor lett du blir slått ut av kurs. Det måles av nevrotisisme, som er et eget trekk.

Er lav skår på følelser det samme som aleksitymi?

Nei. De henger sammen, men aleksitymi beskriver tydelige vansker med å kjenne igjen og beskrive følelser. En lav skår kan rett og slett bety at du legger mindre merke til følelser, eller ikke legger så stor vekt på dem.

Skårer kvinner høyere enn menn på følelser?

I gjennomsnitt, ja. En studie av personlighetsdata fra 26 kulturer fant at kvinner beskrev seg selv som mer åpne for følelser, men også at forskjellene mellom kjønnene er små sammenlignet med forskjellene innad i hvert kjønn. Se hvordan personlighet varierer med alder og kjønn.

Hvordan måles følelser i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For følelser handler de om å oppleve egne følelser sterkt, å kjenne på andres følelser, og, med motsatt fortegn, å sjelden legge merke til egne følelsesmessige reaksjoner og å ikke forstå folk som blir emosjonelle. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Følelser er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre høyt på følelser og samtidig lavt på intellekt eller eventyrlyst.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Luminet, O., Bagby, R. M., Wagner, H., Taylor, G. J. & Parker, J. D. A. (1999). Relation between alexithymia and the five-factor model of personality: A facet-level analysis. Journal of Personality Assessment, 73(3), 345–358.
• Barrett, L. F., Gross, J. J., Christensen, T. C. & Benvenuto, M. (2001). Knowing what you're feeling and knowing what to do about it: Mapping the relation between emotion differentiation and emotion regulation. Cognition and Emotion, 15(6), 713–724.
• Kashdan, T. B., Barrett, L. F. & McKnight, P. E. (2015). Unpacking emotion differentiation: Transforming unpleasant experience by perceiving distinctions in negativity. Current Directions in Psychological Science, 24(1), 10–16.
• Lieberman, M. D., Eisenberger, N. I., Crockett, M. J., Tom, S. M., Pfeifer, J. H. & Way, B. M. (2007). Putting feelings into words: Affect labeling disrupts amygdala activity in response to affective stimuli. Psychological Science, 18(5), 421–428.
• Costa, P. T., Terracciano, A. & McCrae, R. R. (2001). Gender differences in personality traits across cultures: Robust and surprising findings. Journal of Personality and Social Psychology, 81(2), 322–331.
• Pennebaker, J. W. (1997). Writing about emotional experiences as a therapeutic process. Psychological Science, 8(3), 162–166.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.