Medfølelse: hvorfor ser noen bort fra andres lidelse?

Nyhetene viser bilder fra en katastrofe. Én stopper opp og ser, får en klump i halsen og leter etter en måte å gi penger på. En annen bytter kanal. En tredje synes det er forferdelig, men at det er lite vits i å bli opprørt over noe man ikke kan gjøre noe med.

Hvorfor har noen vanskelig for å slippe andres lidelse, mens andre ser bort?

En del av svaret ligger i det Big Five kaller medfølelse (sympathy). Det er én av seks fasetter under medmenneskelighet, og den beskriver hvor bløthjertet du er, og hvor sterkt du blir berørt av mennesker som har det verre enn deg selv.

Hva betyr medfølelse?

Medfølelse handler om å føle med andre: å bli berørt av lidelsen deres og ønske at de skal ha det bra. I den opprinnelige NEO-modellen heter den samme fasetten ømhjertethet (tender-mindedness).

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du blir berørt når du ser noen som har det vondt.
• Du tenker på folk som har det verre, som hjemløse eller flyktninger.
• Du synes det er vanskelig å overse andres problemer.
• Du heller mot nåde snarere enn strenge prinsipper når noen har gjort en feil.

De som skårer lavt, blir mindre påvirket av andres lidelse. De legger ofte vekt på objektive, fornuftige vurderinger og er mer opptatt av rettferdighet og konsekvens enn av barmhjertighet.

Det sentrale er ikke om du forstår at andre lider, men hvor mye det berører deg.

Medmenneskelige personer føler mer for ofre

Meara Habashi, William Graziano og Ann Hoover undersøkte hvordan Big Five-trekkene henger sammen med hjelpsomhet.

I tre studier med ulike metoder var medmenneskelighet det trekket som var tettest knyttet til følelsesmessige reaksjoner på mennesker i nød, og til beslutninger om å hjelpe dem.

Det tyder på at medfølelse ikke bare er en fin holdning. Den er en del av en kjede der det å føle med andre fører til handling.

Empati kan føre til ekte hjelpsomhet

Hjelper vi andre for å dempe vårt eget ubehag, eller for deres skyld?

Daniel Batson og kolleger testet dette i et klassisk eksperiment. Deltakerne så en annen student få det de trodde var elektriske støt, og kunne tilby å ta resten av støtene selv. I virkeligheten var situasjonen iscenesatt. I noen betingelser var det lett å gå uten å hjelpe, i andre var det vanskelig.

De som følte lite empati, hjalp først og fremst når det var vanskelig å komme seg unna, noe som tyder på at de dempet sitt eget ubehag. De som følte mye empati, hjalp like mye enten det var lett eller vanskelig å gå. Batson tolket dette som tegn på at empati kan føre til en ekte uselvisk motivasjon.

Hvorfor vi føler mindre når mange lider

Et kjent paradoks er at én persons lidelse kan berøre oss mer enn tusenvis. Daryl Cameron og Keith Payne kalte dette medfølelsens kollaps.

Forklaringen deres var at folk forventer at behovene til store grupper vil bli overveldende, og derfor demper sine egne følelser på forhånd for å beskytte seg selv.

I eksperimentene deres dukket medfølelsens kollaps bare opp når deltakerne forventet å bli bedt om penger, og bare hos dem som var gode til å regulere følelsene sine. Når deltakerne ble bedt om å la seg selv kjenne på følelsene, forsvant effekten.

Dette kaster lys over en av påstandene i testen, om å prøve å la være å tenke på de trengende. Å se bort er ikke alltid likegyldighet. Det kan også være en måte å beskytte seg mot følelser man frykter skal bli for mye.

Medfølelse er ikke det samme som empatisk stress

Dette er et viktig skille.

Å dele andres smerte så sterkt at man selv blir overveldet, kalles noen ganger empatisk stress. Medfølelse er derimot en varm omtanke for andre som gjør det mulig å hjelpe uten å brenne ut.

Olga Klimecki og kolleger trente deltakere først i empati, altså å dele andres følelser, og deretter i medfølelse. Etter empatitreningen reagerte deltakerne på videoer av menneskelig lidelse med flere negative følelser. Etter medfølelsestreningen gikk de negative følelsene ned igjen, og de positive følelsene økte.

Medfølelse er også noe annet enn følelser, eller emosjonalitet, en fasett under åpenhet som handler om hvor bevisst du er dine egne følelser. Og den er noe annet enn altruisme, som handler om hva du faktisk gjør for å hjelpe.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy medfølelse

Du er bløthjertet og blir lett berørt av andres lidelse. Du er ofte en god lytter og en god støtte når noen har det vondt.

Risikoen er at andres smerte tynger deg, særlig hvis du jobber med mennesker i krise, eller hvis nyhetene er fulle av tragedier. Uten gode mestringsstrategier kan det bli utmattende.

Lav medfølelse

Du blir mindre påvirket av andres lidelse og legger vekt på fornuft, rettferdighet og konsekvens. Det kan være en fordel i roller der du må ta tøffe beslutninger, som å fordele begrensede ressurser eller gi ærlige tilbakemeldinger.

Det betyr ikke at du er grusom eller mangler samvittighet. Mange med lav skår er rettferdige og hjelpsomme, men drives mer av prinsipper enn av følelser.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår trives ofte i omsorgsyrker, men risikerer omsorgstretthet. De med lav skår kan holde hodet kaldt i kriser og vanskelige beslutninger.
• I relasjoner: Høy medfølelse gjør deg til en støttende partner. Hvis partneren din skårer lavt, viser hen kanskje omsorg gjennom praktisk handling heller enn ord.
• Med nyheter og sosiale medier: De med høy skår kan bli sterkt påvirket av en jevn strøm av lidelse. Det er greit å begrense hvor mye du tar inn.
• Når du gir: Mange med høy skår gir penger på impuls når de blir berørt. Det kan være lurt å bestemme på forhånd hva du vil gi, og til hvem.

Kan medfølelse endre seg?

Det er godt belegg for at medfølelse kan trenes.

Forskningen til Klimecki viste at medfølelsestrening ga flere positive følelser i møte med andres lidelse, og aktiverte et annet nettverk i hjernen enn empatitreningen gjorde. Helen Weng og kolleger fant at en kort medfølelsestrening gjorde deltakerne mer villige til å bruke egne penger på å hjelpe andre.

Noen praktiske tips:

• Hvis du lett blir overveldet, flytt fokus fra å dele smerten til å ønske den andre vel og spørre hva du kan gjøre.
• Hvis du merker at du ser bort, spør deg selv om det er likegyldighet eller selvbeskyttelse.
• Ta pauser fra nyheter og sosiale medier når du trenger det.
• Husk at du ikke må kjenne alt for å handle godt.

Hvis du jobber tett på lidelse og stadig føler deg tappet, kan det hjelpe å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Vanlige spørsmål

Er høy medfølelse det samme som å være «empat»?

«Empat» er et populært begrep, ikke et vitenskapelig. Høy medfølelse betyr at du lett blir berørt av andres lidelse, noe mange som kaller seg empater kjenner seg igjen i. Men en testskår kan ikke si at du har noen spesielle evner.

Betyr lav medfølelse at jeg er kald eller psykopatisk?

Nei. Lav medfølelse er en normal variasjon og handler ofte om at man foretrekker fornuft og prinsipper. Psykopati omfatter mye mer, som manipulasjon og mangel på anger, og kan ikke diagnostiseres med en Big Five-test.

Hvorfor føler jeg mer for én person enn for tusenvis?

Ifølge Cameron og Payne handler det blant annet om at vi beskytter oss mot følelser vi forventer skal bli overveldende. Store tall utløser det forsvaret lettere enn ett enkelt ansikt.

Hvordan måles medfølelse i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For medfølelse handler de om å ha sympati for hjemløse, å føle sympati for dem som har det verre enn en selv, og (omvendt) å ikke være interessert i andre folks problemer og å prøve å la være å tenke på de trengende. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Medfølelse er bare én av de seks fasettene i medmenneskelighet. Du kan bli dypt berørt av andre og likevel skåre lavt på tillit eller samarbeid.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Habashi, M. M., Graziano, W. G. & Hoover, A. E. (2016). Searching for the prosocial personality: A Big Five approach to linking personality and prosocial behavior. Personality and Social Psychology Bulletin, 42(9), 1177–1192.
• Batson, C. D., Duncan, B. D., Ackerman, P., Buckley, T. & Birch, K. (1981). Is empathic emotion a source of altruistic motivation? Journal of Personality and Social Psychology, 40(2), 290–302.
• Cameron, C. D. & Payne, B. K. (2011). Escaping affect: How motivated emotion regulation creates insensitivity to mass suffering. Journal of Personality and Social Psychology, 100(1), 1–15.
• Klimecki, O. M., Leiberg, S., Ricard, M. & Singer, T. (2014). Differential pattern of functional brain plasticity after compassion and empathy training. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 9(6), 873–879.
• Weng, H. Y. mfl. (2013). Compassion training alters altruism and neural responses to suffering. Psychological Science, 24(7), 1171–1180.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.