Samarbeid: hvorfor unngår noen konflikter for enhver pris?

Rundt familiemiddagen kommer noen med en kommentar om politikk. Én ved bordet bytter tema med en gang. En annen lar det passere, selv om hun er uenig. En tredje lener seg fram og gleder seg tydelig til diskusjonen.

Noen svelger heller irritasjonen enn å risikere en krangel. Andre synes en god krangel renser luften.

Hvorfor reagerer vi så ulikt på konflikter?

En del av svaret ligger i det Big Five kaller samarbeid (cooperation). Det er én av seks fasetter under medmenneskelighet, og den beskriver hvor sterkt du unngår konfrontasjoner, og hvor lite tilbøyelig du er til å kjefte, fornærme eller hevne deg når du er uenig med noen.

Hva betyr samarbeid?

Navnet kan høres ut som det handler om lagarbeid. I Big Five handler fasetten først og fremst om hvordan du håndterer uenighet og sinne overfor andre. I den opprinnelige NEO-modellen heter den ettergivenhet (compliance).

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du misliker krangling og prøver å roe ned stemningen.
• Du hever sjelden stemmen eller fornærmer noen, selv når du er sint.
• Du lar ting passere i stedet for å ta igjen.
• Du er villig til å inngå kompromisser, noen ganger på bekostning av egne ønsker.

De som skårer lavt, er mer komfortable med konfrontasjon. De kan like en opphetet debatt, si rett ut hva de mener og presse på for å få viljen sin.

Det sentrale er ikke om du blir sint, men hva du gjør med det når du er i konflikt med noen.

Alle foretrekker forhandling, men ikke like mye

William Graziano og kolleger ba 263 studenter vurdere ulike måter å løse konflikter på i fem typer relasjoner.

Både de med høy og lav medmenneskelighet var enige om at forhandling og å trekke seg unna var bedre valg enn maktmidler, som trusler eller press. Men de med lav medmenneskelighet vurderte maktmidler som et bedre alternativ enn de med høy medmenneskelighet gjorde.

I en annen studie filmet forskerne par som skulle løse konfliktoppgaver sammen. Medmenneskelighet hang sammen med hvordan konfliktene utspilte seg, sammen med kjønn og hvem partneren var.

Medmenneskelighet former hverdagskonflikter

Lauri Jensen-Campbell og William Graziano fulgte unge mennesker gjennom to uker med dagboknotater om virkelige konflikter i hverdagen.

Av Big Five-trekkene var medmenneskelighet tettest knyttet til hvordan folk reagerte på konflikt. De som brukte destruktive taktikker i konflikter, ble vurdert som dårligere tilpasset av lærere som kjente dem.

En senere studie av skolebarn fant det samme mønsteret. Par av barn med høy medmenneskelighet hadde mer harmoniske og konstruktive konflikter, ifølge observatører.

Å kortslutte aggresjon

Hvorfor slår noen ikke tilbake, selv når de blir provosert?

Brian Meier, Michael Robinson og Benjamin Wilkowski utsatte deltakere for signaler knyttet til aggresjon. Slike signaler, for eksempel voldelige medier, kan øke både fiendtlige tanker og aggressiv atferd.

Det skjedde her også, men bare blant dem med lav medmenneskelighet. I en annen studie vekket aggresjonssignalene i stedet vennlige, hjelpsomme tanker hos de mest medmenneskelige deltakerne.

Forskerne mente at medmenneskelige personer kan «kortslutte» veien fra provokasjon til aggresjon ved automatisk å ty til vennligere tanker. Studien målte medmenneskelighet som helhet, ikke samarbeid-fasetten spesielt, men den beskriver en mekanisme som passer godt med fasetten.

Kommer snille folk sist?

Mange tror at de som unngår konflikter, taper på jobben.

Timothy Judge, Beth Livingston og Charlice Hurst fant i fire studier at personer med høyere medmenneskelighet tjente mindre, og at sammenhengen var mer negativ for menn enn for kvinner. De målte medmenneskelighet som helhet, ikke samarbeid-fasetten. Et eksperiment tydet på at medmenneskelige menn kan møte motstand fordi de bryter med forventninger om hvordan menn «bør» oppføre seg.

Men å være lite medmenneskelig er heller ingen snarvei til makt. En langtidsstudie vi har skrevet om, fant at kranglete og egoistiske personer ikke klatret høyere i organisasjoner enn andre. Les mer i Vil kranglefanter oppnå makt på jobben?

Samarbeid er ikke det samme som lite sinne

Det er lett å blande samarbeid med sinne, en fasett under nevrotisisme.

Sinne handler om hvor lett du kjenner irritasjon og raseri. Samarbeid handler om hvordan du handler på det. Du kan bli sint fort og likevel bite det i deg. Du kan også sjelden bli sint, men være kald og konfronterende når noe betyr mye for deg.

Samarbeid er også noe annet enn selvmarkering. Selvmarkering handler om å ta ledelsen og si ifra. Du kan stå fast på ditt uten å kjefte eller fornærme noen. Mange som skårer høyt på både selvmarkering og samarbeid, er gode til å håndtere konflikter nettopp fordi de sier hva de mener uten å angripe.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy samarbeidsvilje

Du unngår konflikter og er god til å roe ned stemningen. Folk synes det er behagelig å jobbe og leve med deg, og du skaper sjelden unødvendig drama.

Risikoen er at du unngår konflikter som burde vært tatt, svelger for mye og lar andre bestemme. Over tid kan uuttalte uenigheter vokse.

Lav samarbeidsvilje

Du er komfortabel med konfrontasjon og sier hva du mener. Det kan være verdifullt når noe må utfordres, og i forhandlinger der du må stå på ditt.

Risikoen er at konflikter eskalerer mer enn nødvendig, og at relasjoner tar skade. I forskningen til Graziano vurderte selv de med lav medmenneskelighet forhandling som et bedre valg enn maktmidler.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår skaper godt arbeidsmiljø, men kan trenge å øve på å ta opp problemer tidlig. De med lav skår kan drive fram viktige endringer, men bør være bevisste på hvordan de fremstår.
• I relasjoner: Par der begge unngår konflikter, kan ende opp med mange uuttalte problemer. Par der begge er konfronterende, krangler kanskje ofte. Det avgjørende er ofte hvordan konflikter løses, ikke om de oppstår.
• I familien: De med høy skår blir ofte fredsmeglere. Det kan være verdifullt, men også slitsomt hvis du alltid bærer ansvaret for å holde freden.
• På nettet: Kommentarfelt belønner konfrontasjon. De med lav skår kan lett bli dratt inn i diskusjoner, de med høy skår holder seg ofte unna.

Kan samarbeid endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men hvordan du håndterer konflikter, kan læres. En stor metaanalyse av Brent Roberts og kolleger, med 92 utvalg, fant at gjennomsnittlig medmenneskelighet bare endret seg i høy alder. Du bør derfor ikke forvente at den endrer seg av seg selv i løpet av noen år.

Den gode nyheten er at konfliktatferd er en ferdighet, ikke bare et trekk. Noe som hjelper uansett skår:

• Skill saken fra personen: kritiser det som ble gjort, ikke hvem noen er.
• Ta en pause når du merker at du er i ferd med å si noe du kommer til å angre på.
• Hvis du unngår konflikter, øv på å ta opp små uenigheter tidlig, før de vokser.
• Hvis du er konfronterende, spør deg selv om det er verdt det for relasjonen å vinne diskusjonen.

Vanlige spørsmål

Er det usunt å unngå konflikter?

Ikke nødvendigvis. Mange konflikter er ikke verdt å ta. Men hvis du jevnlig svelger ting som betyr noe for deg, kan frustrasjonen hope seg opp. Målet er å velge konfliktene dine, ikke å unngå alle.

Betyr lav samarbeidsvilje at jeg er aggressiv?

Nei. De med lav skår er mer villige til å konfrontere og mindre villige til å gi seg, men det er ikke det samme som vold eller et aggresjonsproblem. Hvis sinne fører til situasjoner du angrer på, kan det være nyttig å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Kan jeg være både snill og direkte?

Ja. Å være direkte handler om å si hva du mener, mens lav samarbeidsvilje handler om å angripe, fornærme eller ta igjen. Du kan være tydelig og likevel respektfull.

Hvordan måles samarbeid i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For samarbeid er alle fire omvendt formulert: de handler om å elske en god krangel, å skjelle ut folk, å fornærme andre og å hevne seg på andre. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Samarbeid er bare én av de seks fasettene i medmenneskelighet. Du kan unngå konflikter og likevel skåre lavt på tillit eller altruisme.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Graziano, W. G., Jensen-Campbell, L. A. & Hair, E. C. (1996). Perceiving interpersonal conflict and reacting to it: The case for agreeableness. Journal of Personality and Social Psychology, 70(4), 820–835.
• Jensen-Campbell, L. A. & Graziano, W. G. (2001). Agreeableness as a moderator of interpersonal conflict. Journal of Personality, 69(2), 323–362.
• Jensen-Campbell, L. A., Gleason, K. A., Adams, R. & Malcolm, K. T. (2003). Interpersonal conflict, agreeableness, and personality development. Journal of Personality, 71(6), 1059–1086.
• Meier, B. P., Robinson, M. D. & Wilkowski, B. M. (2006). Turning the other cheek: Agreeableness and the regulation of aggression-related primes. Psychological Science, 17(2), 136–142.
• Judge, T. A., Livingston, B. A. & Hurst, C. (2012). Do nice guys—and gals—really finish last? The joint effects of sex and agreeableness on income. Journal of Personality and Social Psychology, 102(2), 390–407.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.