Beskjedenhet: er ydmykhet en styrke eller en svakhet?

To kolleger har gjort like god jobb på et prosjekt. I møtet med ledelsen forteller den ene selvsikkert om alt hun har fått til. Den andre nevner at «teamet gjorde en god jobb», og lar det bli med det.

Hvem får forfremmelsen? Og hvem vil de andre helst jobbe med om et år?

Mange har hørt at man må selge seg selv for å komme seg fram. Andre har vokst opp med at skryt er flaut.

I Big Five-modellen kalles tendensen til ikke å sette seg selv over andre for beskjedenhet (modesty). Det er én av seks fasetter under medmenneskelighet, og den beskriver hvor lite du liker å hevde at du er bedre enn andre.

Hva betyr beskjedenhet?

Beskjedenhet handler om hvordan du fremstiller deg selv overfor andre, ikke nødvendigvis hva du innerst inne tenker om deg selv.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du liker ikke å snakke om egne prestasjoner.
• Du synes det er ubehagelig når noen roser deg foran andre.
• Du tenker ikke at du er bedre enn andre mennesker.
• Du synes skryt er litt flaut, både hos deg selv og andre.

De som skårer lavt, er komfortable med å fremheve sine sterke sider, har høye tanker om seg selv og har ikke noe imot å si det.

Beskjedenhet trenger ikke bety dårlig selvtillit. Noen beskjedne personer har lav selvfølelse, men mange vet godt at de er dyktige og synes likevel det er upassende å sette seg over andre.

Det sentrale er ikke hvor flink du tror du er, men om du har behov for å vise at du er bedre enn andre.

De som skryter, vinner først og taper siden

Delroy Paulhus fulgte små diskusjonsgrupper som møttes sju ganger over flere uker. Etter første og siste møte vurderte medlemmene hverandre.

De som hadde en tendens til å overvurdere seg selv, målt med narsissisme og andre mål på selvforherligelse, gjorde et godt førsteinntrykk. På det første møtet ble de sett på som hyggelige, veltilpassede og kompetente.

Etter sju uker hadde bildet snudd. Nå ble de selvforherligende vurdert negativt av de andre i gruppen.

Studien målte selvforherligelse, ikke beskjedenhet-fasetten direkte. Men den illustrerer et mønster mange kjenner igjen: å fremheve seg selv kan virke på kort sikt, men slites gjerne ned etter hvert som folk blir kjent med deg.

Ydmykhet lønner seg i grupper

Don Davis og kolleger studerte 84 studenter som jobbet i små grupper med oppgaver laget for å sette ydmykheten på prøve. Over tre målinger vurderte gruppemedlemmene hverandre.

De med mer ydmykhet som personlighetstrekk fikk høyere status i gruppen og ble mer akseptert av de andre.

På jobb fant Bradley Owens og kolleger at ydmykhet, slik andre vurderte den, forutsa individuell prestasjon. Ydmykhet så ut til delvis å kunne veie opp for lavere generelle evner. Blant ledere hang ydmykhet sammen med at de ansatte var mer fornøyde og engasjerte, og at de ble lenger i jobben.

Studiene til Owens målte «uttrykt ydmykhet», som å innrømme feil, anerkjenne andres styrker og være åpen for å lære. Det overlapper med beskjedenhet-fasetten, men er ikke det samme.

Falsk beskjedenhet slår tilbake

Hva med dem som prøver å få både i pose og sekk?

Ovul Sezer, Francesca Gino og Michael Norton studerte det som på engelsk kalles humblebragging: skryt forkledd som klage eller som beskjedenhet, som «Kan ikke tro at de valgte meg til å holde hovedinnlegget, jeg er så nervøs».

I ni studier fant de at slikt skjult skryt fungerte dårligere enn å skryte rett ut. De som skjult-skrøt, ble mindre likt og sett på som mindre kompetente, fordi andre oppfattet dem som uoppriktige.

Lærdommen er at ekte og falsk beskjedenhet oppfattes svært ulikt. Hvis du vil fortelle om noe du har fått til, er det bedre å gjøre det rett fram.

Beskjedenhet er ikke det samme som dårlig selvfølelse

Dette er et viktig skille.

Selvfølelse handler om hvordan du verdsetter deg selv. Beskjedenhet handler om hvordan du fremstiller deg selv overfor andre, og om du ser deg selv som hevet over dem. Du kan ha god selvfølelse og likevel være beskjeden. Du kan også ha skjør selvfølelse og kompensere med skryt.

Paulhus fant at selvforherligelse hang sammen med høyere selvfølelse. Det er én grunn til at en lav skår på beskjedenhet ikke trenger å bety noe negativt: den kan delvis gjenspeile at du rett og slett har det godt med deg selv.

Beskjedenhet er også noe annet enn mestringstro, en fasett under planmessighet, som handler om å tro at du får til oppgavene dine. Mange med høy mestringstro er likevel beskjedne om det.

En svært lav skår på beskjedenhet er ikke det samme som narsissisme. Narsissisme omfatter mer, som behov for beundring og lite empati. Les mer i artikkelen vår om narsissisme.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy beskjedenhet

Du liker ikke å sette deg selv i forgrunnen og ser ikke på deg selv som bedre enn andre. Folk synes ofte du er behagelig og lett å samarbeide med, og du virker sjelden arrogant.

Risikoen er at innsatsen din ikke blir lagt merke til, særlig i miljøer der andre fremhever seg selv. Du kan trenge å øve på å fortelle om resultatene dine på en saklig måte.

Lav beskjedenhet

Du er komfortabel med å snakke om dine sterke sider og har høye tanker om deg selv. Det kan gjøre det lettere å søke jobber, forhandle lønn og ta synlige roller.

Risikoen er at andre oppfatter deg som arrogant, særlig over tid. Som forskningen til Paulhus tyder på, kan førsteinntrykket være godt, men det varer ikke alltid.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Beskjedne personer er ofte populære kolleger, men kan bli oversett ved forfremmelser. Med en liste over konkrete resultater blir det lettere å legge dem fram saklig når det gjelder.
• I jobbintervju: Her forventes det at du snakker om deg selv. Å beskrive hva du gjorde og hva resultatet ble, er ikke skryt.
• I relasjoner: Beskjedenhet gjør det lettere å innrømme feil og be om unnskyldning, noe som betyr mye i nære forhold.
• I sosiale medier: Sosiale medier belønner selvfremstilling. Beskjedne personer legger ofte ut mindre om egne prestasjoner.

Kan beskjedenhet endre seg?

Det finnes lite forskning på hvordan beskjedenhet-fasetten endrer seg i seg selv. En stor oversiktsstudie av Brent Roberts og kolleger fant at psykologiske intervensjoner endret personlighetstrekk, men at endringene først og fremst gjaldt emosjonell stabilitet og ekstroversjon.

Det mer nyttige spørsmålet er kanskje ikke hvordan du blir mer eller mindre beskjeden, men hvordan du bruker stilen din godt:

• Hvis du er svært beskjeden: øv på å beskrive prestasjonene dine saklig, uten å overdrive eller bagatellisere.
• Hvis du skårer lavt: be andre om tilbakemelding, og gi andre æren når de fortjener den.
• I begge tilfeller: unngå skjult skryt. Vær rett fram.
• Husk at det ikke er svakhet å innrømme feil og anerkjenne andres styrker. I forskningen henger ydmykhet sammen med aksept og status i grupper.

Vanlige spørsmål

Er det en svakhet å være beskjeden?

Ikke generelt. Beskjedenhet kan koste deg synlighet på kort sikt, men forskningen på ydmykhet tyder på at den henger sammen med aksept, status i grupper og gode relasjoner over tid. Utfordringen er å sørge for at innsatsen din likevel blir sett.

Er lav beskjedenhet det samme som arroganse?

Nei. En lav skår betyr at du har høye tanker om deg selv og ikke har noe imot å vise det. Om det oppfattes som arroganse, avhenger mye av hvordan du gjør det, og om du samtidig viser respekt for andre.

Bør jeg skryte mer for å komme meg fram?

Det kommer an på hvordan. Sezer og kolleger fant at skjult skryt fungerer dårligere enn å skryte rett ut. Å fortelle om konkrete resultater på en saklig måte er vanligvis bedre enn både falsk beskjedenhet og skryt.

Hvordan måles beskjedenhet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For beskjedenhet er alle fire omvendt formulert: de handler om å tro at du er bedre enn andre, å sette deg selv høyt, å ha høye tanker om deg selv og å skryte av dine fortrinn. Siden alle fire handler om å tenke godt om seg selv, kan en lav skår delvis gjenspeile god selvfølelse, ikke bare arroganse. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Beskjedenhet er bare én av de seks fasettene i medmenneskelighet. Du kan være beskjeden og likevel skåre lavt på samarbeid eller medfølelse.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Paulhus, D. L. (1998). Interpersonal and intrapsychic adaptiveness of trait self-enhancement: A mixed blessing? Journal of Personality and Social Psychology, 74(5), 1197–1208.
• Davis, D. E. mfl. (2013). Humility and the development and repair of social bonds: Two longitudinal studies. Self and Identity, 12(1), 58–77.
• Owens, B. P., Johnson, M. D. & Mitchell, T. R. (2013). Expressed humility in organizations: Implications for performance, teams, and leadership. Organization Science, 24(5), 1517–1538.
• Sezer, O., Gino, F. & Norton, M. I. (2018). Humblebragging: A distinct—and ineffective—self-presentation strategy. Journal of Personality and Social Psychology, 114(1), 52–74.
• Roberts, B. W. mfl. (2017). A systematic review of personality trait change through intervention. Psychological Bulletin, 143(2), 117–141.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.