Mestringstro: hvorfor tror noen at de skal klare det?

To kolleger får den samme nye oppgaven. Ingen av dem har gjort noe helt tilsvarende før.

Den første tenker: «Dette finner jeg ut av.» Den andre tenker: «Dette er nok for vanskelig for meg.» De har samme utdanning og samme frist, men den ene setter i gang med en gang, mens den andre utsetter det.

Hvorfor går noen inn i en utfordring med en forventning om å klare den, mens andre venter å mislykkes før de i det hele tatt har begynt?

Psykologer kaller denne forventningen mestringstro (self-efficacy). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under planmessighet. Fasetten beskriver hvor i stand du føler deg til å få ting gjort.

Hva betyr mestringstro?

Mestringstro er troen på at du kan gjennomføre det en oppgave krever. Det handler ikke om hvor dyktig du faktisk er, men om hvor dyktig du tror du er når det gjelder.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du føler som regel at du vet hvordan du skal få ting gjort.
• Du stoler på at du finner en løsning, også når oppgaven er ny.
• Du håndterer praktiske problemer uten mye styr.
• Motgang føles som et problem som skal løses, ikke som et bevis på at du ikke er god nok.
• Andre kommer ofte til deg når noe skal ordnes.

Mestringstro er ikke det samme som arroganse eller stort ego. Du kan være beskjeden, stillferdig og selvkritisk og likevel ha en rolig tillit til at du får jobben gjort.

Det sentrale er ikke om du tror du er bedre enn andre, men om du tror du kan håndtere det som ligger foran deg.

Bandura: troen avgjør om vi i det hele tatt prøver

Begrepet kommer fra psykologen Albert Bandura. I en klassisk artikkel fra 1977 argumenterte han for at forventningene vi har til egen evne, påvirker tre ting: om vi i det hele tatt begynner, hvor mye innsats vi legger inn, og hvor lenge vi holder ut når vi møter hindringer.

Bandura beskrev også hvor disse forventningene kommer fra. Han pekte på fire kilder:

• Egne erfaringer med å lykkes. At du har klart noe lignende før.
• Å se andre. At du ser noen som ligner deg, klare det.
• Oppmuntring. At andre sier at du kan få det til.
• Kroppens signaler. Hvordan du tolker din egen anspenthet, puls og nervøsitet.

Ifølge Bandura er den første kilden den sterkeste. Erfaringer du har gjort selv, veier tyngre enn det andre forteller deg.

Gjør troen på deg selv at du presterer bedre?

Det er fristende å tro det. En stor metaanalyse fra 1998 samlet 114 studier med over 21 000 deltakere og fant en tydelig sammenheng mellom mestringstro og arbeidsprestasjoner (en korrelasjon på 0,38). Hvor sterk sammenhengen var, varierte med hvor kompleks oppgaven var, og om studien ble gjort i et laboratorium eller på en faktisk arbeidsplass.

Men en korrelasjon sier ikke hvilken vei pilen peker. Presterer folk godt fordi de tror på seg selv, eller tror de på seg selv fordi de har prestert godt?

En metaanalyse fra 2013 undersøkte dette ved å følge de samme personene over tid. Svaret var overraskende. Tidligere prestasjoner forutsa tydelig senere mestringstro. Effekten motsatt vei, fra mestringstro til senere prestasjoner, var svak, og den forsvant nesten helt når forskerne tok høyde for at folk generelt blir bedre med øvelse.

Forfatterne konkluderte med at mestringstro først og fremst er et resultat av tidligere prestasjoner, mer enn den viktigste drivkraften bak fremtidige prestasjoner. Det passer godt med Banduras egen tanke om at mestringserfaringer er den viktigste kilden.

Kan man være for sikker på seg selv?

To eksperimenter fra 2002 tydet på at selvsikkerhet også kan ha en bakside. Studenter spilte et analytisk logikkspill. I den første studien påvirket forskerne mestringstroen til omtrent halvparten av deltakerne, og påvirkningen hang sammen med dårligere prestasjoner i neste runde.

I den andre studien rapporterte studentene mestringstroen sin mellom hvert spill. Høyere mestringstro førte til overmot, som igjen gjorde logiske feil mer sannsynlige. Med andre ord: Følelsen av at du allerede har kontroll, kan gjøre deg litt mindre nøye.

Dette var små laboratoriestudier med én bestemt oppgave, og Bandura selv var uenig i hvordan de burde tolkes, så de bør ikke strekkes for langt. Men de minner om at litt tvil kan få deg til å sjekke arbeidet én gang til.

Mestringstro er ikke det samme som selvfølelse

Disse er lette å blande sammen.

Selvfølelse handler om hvordan du verdsetter deg selv som person. Mestringstro handler om hvorvidt du tror du kan få til ting. Du kan like deg selv godt og likevel tvile på at du består oppkjøringen, eller føle deg svært kompetent på jobb og samtidig ha en skjør selvfølelse.

Når det er sagt, henger de sammen. En studie fra 2002 fant at selvfølelse, generell mestringstro, en opplevelse av kontroll over eget liv og emosjonell stabilitet hang så sterkt sammen at de kunne ses som tegn på én felles underliggende egenskap. Det er derfor lav mestringstro ofte går sammen med høyere skår på nevrotisisme.

Mestringstro skiller seg også fra målrettethet. Målrettethet handler om hvor mye du ønsker å oppnå. Mestringstro handler om hvorvidt du tror du kan. Man kan være svært ambisiøs og likevel plages av tvil.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy mestringstro

Du føler deg som regel kompetent og har kontroll på oppgavene dine. Det gjør det lettere å komme i gang, å ta på seg nytt ansvar og å holde ut når noe går galt.

Risikoen, slik forskningen over antyder, er at du av og til undervurderer hvor krevende en oppgave er. Å sette av litt ekstra tid og be om tilbakemeldinger kan beskytte deg mot overmot.

Lav mestringstro

Du tviler oftere på at du skal klare det, særlig med nye eller ukjente oppgaver. Det kan gjøre at du nøler, overlater oppgaver til andre eller forbereder deg mye mer enn du trenger.

En lav skår betyr ikke at du er mindre dyktig. Mange med lav skår gjør det godt når de først kommer i gang. Tvil kan også gjøre deg grundig og åpen for råd.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Høy mestringstro gjør det lettere å melde seg til nye prosjekter. Lav mestringstro kan gjøre at du holder deg tilbake selv om du er godt kvalifisert.
• På skole og studier: Troen på at du kan mestre et fag, gjør det lettere å holde ut med tungt stoff. Gode resultater bygger også opp den troen over tid.
• For helsen: Tror du at du kan holde fast ved trening eller et nytt kosthold, er det mer sannsynlig at du i det hele tatt prøver.
• I parforhold: Personer med lav mestringstro kan overlate praktiske beslutninger til partneren, noe som kan gi en skjev arbeidsfordeling.

Kan mestringstro endre seg?

Ja, og dette er en av fasettene der forskningen gir de mest konkrete rådene. Hvis mestringstro i hovedsak vokser fram av erfaringer med å mestre, er veien til mer mestringstro å skape slike erfaringer.

• Del store oppgaver opp i mindre steg der du faktisk ser at du lykkes.
• Før oversikt over det du har fått til, ikke bare over det som gjenstår.
• Finn forbilder som ligner deg. Å se noen med lignende bakgrunn klare noe kan senke terskelen.
• Tolk nervøsiteten på en ny måte. Hjertebank før en presentasjon betyr ikke at du kommer til å mislykkes, men at situasjonen betyr noe for deg.

Du kan lese mer om praktiske strategier i artikkelen vår om å forstå og styrke mestringstro.

Hvis en vedvarende følelse av ikke å mestre noe kommer sammen med nedstemthet, håpløshet eller utmattelse, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår er ingen diagnose.

Vanlige spørsmål

Er mestringstro det samme som selvtillit?

Nesten, men ikke helt. Selvtillit brukes ofte om hvor trygg du er i sosiale situasjoner og hvordan du fremstår. Mestringstro handler spesifikt om å tro at du kan gjøre det en oppgave krever.

Kan jeg ha høy mestringstro på ett område og lav på et annet?

Ja. Bandura så mestringstro som noe som kan variere mellom områder. Du kan føle deg svært kompetent på jobb og usikker på kjøkkenet. Big Five-fasetten måler en mer generell tendens på tvers av situasjoner.

Er det dårlig å ha lav mestringstro?

Ikke nødvendigvis. Forskning tyder på at litt tvil kan gjøre deg mer nøye. Det blir først og fremst et problem hvis tvilen hindrer deg i å prøve ting du faktisk ville klart.

Hvordan måles mestringstro i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For mestringstro handler de om å fullføre og lykkes med oppgaver, å utmerke seg i det man gjør, å håndtere oppgaver lett og å vite hvordan man får ting gjort. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Mestringstro er bare én av de seks fasettene i planmessighet. Du kan ha høy mestringstro og samtidig skåre lavt på orden eller selvdisiplin.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191–215.
• Stajkovic, A. D. & Luthans, F. (1998). Self-efficacy and work-related performance: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 124(2), 240–261.
• Sitzmann, T. & Yeo, G. (2013). A meta-analytic investigation of the within-person self-efficacy domain: Is self-efficacy a product of past performance or a driver of future performance? Personnel Psychology, 66(3), 531–568.
• Vancouver, J. B., Thompson, C. M., Tischner, E. C. & Putka, D. J. (2002). Two studies examining the negative effect of self-efficacy on performance. Journal of Applied Psychology, 87(3), 506–516.
• Judge, T. A., Erez, A., Bono, J. E. & Thoresen, C. J. (2002). Are measures of self-esteem, neuroticism, locus of control, and generalized self-efficacy indicators of a common core construct? Journal of Personality and Social Psychology, 83(3), 693–710.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.