Målrettethet: hva driver ambisjoner, og når går det for langt?

To studenter får den samme oppgaven. Den ene leser oppgaveteksten, finner ut hva som skal til for å bestå, og bruker resten av uka sammen med venner.

Den andre leser ekstra litteratur, skriver om innledningen fire ganger og leverer noe langt utover det som ble bedt om. Ikke fordi noen krevde det, men fordi «godt nok» rett og slett ikke føles godt nok.

De fleste av oss kjenner folk fra begge leirer. Kanskje du kjenner deg igjen i en av dem.

Hvor kommer denne driven fra, lønner den seg, og når blir ambisjoner til noe som sliter deg ut?

Psykologer kaller denne tendensen målrettethet (achievement-striving). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under planmessighet. Fasetten beskriver hvor hardt du jobber mot mål, og hvor høyt du legger lista for deg selv.

Hva betyr målrettethet?

Målrettethet handler om driv og ambisjoner: ønsket om å gjøre det godt, nå mål og levere mer enn det som forventes.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du jobber hardt, ofte hardere enn du trenger.
• Du setter deg høye mål.
• Du synes det er utilfredsstillende å gjøre akkurat nok til å klare deg.
• Du har ofte en klar retning i livet.
• Du kan ha vanskelig for å slappe av mens noe er uferdig.

Målrettethet er ikke det samme som å konkurrere med andre. Du kan være svært ambisiøs på egne vegne uten å bry deg særlig om å slå andre.

Det sentrale er ikke hvor mye du oppnår, men hvor sterkt du drives til å gjøre ditt beste.

Lønner ambisjoner seg? Sytti år med data

En av de mest imponerende studiene av ambisjoner brukte data fra et prosjekt psykologen Lewis Terman startet på 1920-tallet. Han fulgte en gruppe særlig begavede barn gjennom hele livet.

I 2012 brukte to forskere disse dataene til å studere 717 av disse personene over sju tiår. De ville finne ut hvor ambisjoner kommer fra, og hva de fører til.

Ambisjonsnivået ble forutsagt av planmessighet, ekstroversjon, nevrotisisme og intelligens, og av å ha foreldre med mer prestisjefylte yrker. De ambisiøse fikk på sin side mer utdanning, mer prestisjefylte jobber og høyere inntekt. Ambisjoner påvirket derimot ikke hvor lenge de levde.

Husk at alle i studien var svært begavede. Det gjør resultatet enda mer interessant: Selv blant mennesker med like høyt talent utgjorde ambisjoner en forskjell.

Er «grit» bare planmessighet i ny drakt?

I 2007 lanserte psykologen Angela Duckworth og kollegene hennes begrepet grit: utholdenhet og lidenskap for langsiktige mål. Ideen fikk raskt gjennomslag i skoler og arbeidsliv.

Den opprinnelige studien fant at grit forutsa suksess i flere ulike sammenhenger, blant annet utdanningsnivå hos voksne, karakterer blant studenter ved et eliteuniversitet, hvilke kadetter som ble værende ved militærakademiet West Point, og hvor langt barn kom i en nasjonal stavekonkurranse. Grit hang ikke sammen med høyere IQ, men hang sterkt sammen med planmessighet.

Ti år senere samlet en stor metaanalyse 88 utvalg med nesten 67 000 personer. Konklusjonen var mer nøktern. Grit hang bare moderat sammen med prestasjoner, og korrelerte så sterkt med planmessighet at det var uklart om det egentlig var noe nytt.

Den delen av grit som handlet om utholdenhet og innsats, var den mest nyttige, og den ligger svært nær det målrettethet og selvdisiplin måler. Forfatterne advarte også om at programmer for å øke grit kanskje bare har svake effekter på prestasjoner.

Lærdommen er ikke at utholdenhet er uviktig. Den er at det gamle, godt målte trekket planmessighet allerede fanger mye av det som fikk grit til å virke så lovende.

Målrettethet er ikke det samme som arbeidsnarkomani

Å jobbe hardt og å være avhengig av jobben er to forskjellige ting.

En metaanalyse fra 2016 undersøkte hva arbeidsnarkomani henger sammen med. Arbeidsnarkomani hadde sammenheng med perfeksjonisme og såkalt type A-personlighet, som er preget av utålmodighet og en konstant følelse av tidspress. Men den hang stort sett ikke sammen med planmessighet.

Samtidig hadde arbeidsnarkomani sammenheng med en rekke negative utfall: utbrenthet, stress på jobb, konflikt mellom jobb og privatliv, og dårligere fysisk og psykisk helse. Forskerne konkluderte med at arbeidsnarkomani best forstås som en avhengighet av arbeid.

En høy skår på målrettethet betyr altså ikke at du er arbeidsnarkoman. Målrettethet handler om driv mot mål. Arbeidsnarkomani handler om ikke å klare å stoppe, selv når det skader deg.

Målrettethet bør også skilles fra selvdisiplin. Målrettethet handler om hvor mye du ønsker å oppnå. Selvdisiplin handler om hvorvidt du klarer å komme i gang og fullføre det du har planlagt. Mange er svært ambisiøse, men sliter med å utsette ting.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy målrettethet

Du er driftig, målbevisst og villig til å legge inn mye arbeid. Det lønner seg ofte i utdanning og arbeidsliv, og andre ser deg som en som leverer.

Baksiden kan være at du har vanskelig for å bli fornøyd, legger lista så høyt at det blir en belastning, eller lar jobben fortrenge hvile og relasjoner. Å være bevisst på når «godt nok» faktisk er godt nok, kan beskytte deg.

Lav målrettethet

Du kjenner ikke et sterkt behov for å utmerke deg, og du er fornøyd med å gjøre det som trengs. Det kan gi deg mer rom for fritid, relasjoner og andre ting som betyr noe for deg.

En lav skår betyr ikke at du er lat eller mindre dyktig. Mange med lav skår legger rett og slett energien sin andre steder enn i prestasjoner. Risikoen er at andre undervurderer deg, eller at du går glipp av muligheter som krever ekstra innsats.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, tar ofte ekstra ansvar og klatrer raskere, men står også i fare for å jobbe for mye. De som skårer lavt, beskytter ofte fritiden sin bedre.
• På skolen: Målrettethet gjør det lettere å legge inn ekstra timer før en eksamen. Selvdisiplin avgjør om timene faktisk blir godt brukt.
• I parforhold: Ulike ambisjonsnivåer kan gi gnisninger, for eksempel hvis den ene jobber hver kveld og den andre ønsker mer tid sammen.
• På fritiden: De som skårer høyt, gjør ofte hobbyer til prosjekter med mål og treningsplaner. De som skårer lavt, gjør oftere ting bare fordi det er gøy.

Kan målrettethet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. I en studie fra 2015 fulgte forskere deltakere i 16 uker. De som ønsket å øke et bestemt Big Five-trekk, hadde en tendens til å endre seg i den retningen, både i hvordan de beskrev seg selv og i hverdagsatferden.

En av metodene forskerne testet, virket særlig godt: å lære deltakerne å lage konkrete «hvis–så»-planer, som «Hvis jeg kommer hjem før klokka fem, så jobber jeg med prosjektet i en halvtime.»

Hvis du ønsker mer driv, hjelper det ofte å velge mål som faktisk betyr noe for deg, og dele dem opp i konkrete steg. Hvis du skårer svært høyt og kjenner at det sliter på deg, kan jobben være den motsatte: å sette grenser, prioritere hvile og akseptere at ikke alt må være perfekt.

Hvis jobben fyller livet ditt i en slik grad at du opplever utmattelse, søvnproblemer eller nedstemthet, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår er ingen diagnose.

Vanlige spørsmål

Er høy målrettethet det samme som perfeksjonisme?

Nei. Målrettethet handler om å jobbe hardt mot mål. Perfeksjonisme innebærer å kreve feilfrihet og å være hard mot seg selv når man ikke strekker til. De to kan gå sammen, men mange ambisiøse mennesker er ikke perfeksjonister.

Er en lav skår det samme som å være lat?

Nei. Fasetten måler hvor sterkt du drives til å utmerke deg, ikke hvor mye du er verdt eller hvor dyktig du er. Mange med lav skår jobber jevnt og godt, men uten behov for å gjøre mer enn det som kreves.

Blir man lykkeligere av ambisjoner?

Forskningen over viser at ambisjoner henger sammen med utdanning, jobbstatus og inntekt. Det betyr ikke automatisk et bedre liv. Arbeidsnarkomani henger for eksempel sammen med dårligere helse og mer konflikt mellom jobb og privatliv.

Hvordan måles målrettethet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For målrettethet handler de om å jobbe hardt, å gjøre mer enn det som forventes, å gjøre akkurat nok til å klare seg og å legge lite tid og innsats i arbeidet. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Målrettethet er bare én av de seks fasettene i planmessighet. Du kan være svært ambisiøs og samtidig skåre lavt på orden eller betenksomhet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Judge, T. A. & Kammeyer-Mueller, J. D. (2012). On the value of aiming high: The causes and consequences of ambition. Journal of Applied Psychology, 97(4), 758–775.
• Duckworth, A. L., Peterson, C., Matthews, M. D. & Kelly, D. R. (2007). Grit: Perseverance and passion for long-term goals. Journal of Personality and Social Psychology, 92(6), 1087–1101.
• Credé, M., Tynan, M. C. & Harms, P. D. (2017). Much ado about grit: A meta-analytic synthesis of the grit literature. Journal of Personality and Social Psychology, 113(3), 492–511.
• Clark, M. A., Michel, J. S., Zhdanova, L., Pui, S. Y. & Baltes, B. B. (2016). All work and no play? A meta-analytic examination of the correlates and outcomes of workaholism. Journal of Management, 42(7), 1836–1873.
• Hudson, N. W. & Fraley, R. C. (2015). Volitional personality trait change: Can people choose to change their personality traits? Journal of Personality and Social Psychology, 109(3), 490–507.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.