Betenksomhet i Big Five: tenke først eller handle raskt?

Prøv å svare raskt på dette: Et balltre og en ball koster 110 kroner til sammen. Balltreet koster 100 kroner mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?

De fleste tenker umiddelbart «10 kroner». Det føles opplagt riktig. Men hvis ballen kostet 10 kroner, ville balltreet kostet 110, og til sammen ville de kostet 120. Riktig svar er 5 kroner.

Spørsmålet handler egentlig ikke om matematikk. Det handler om hvorvidt du stopper opp og sjekker det første svaret som dukker opp i hodet, eller går for det.

Noen gjør den typen sjekk nesten automatisk, på alle områder i livet. Andre handler på første impuls, og trives ofte med det.

Psykologer kaller denne tendensen betenksomhet (cautiousness). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under planmessighet. Fasetten beskriver hvor mye du tenker deg om før du handler.

Hva betyr betenksomhet?

Betenksomhet er en tendens til å vurdere muligheter og konsekvenser før du tar en beslutning. I andre versjoner av Big Five-skjemaet kalles den samme fasetten overveielse (deliberation).

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

Du tenker før du snakker eller handler.
Du veier fordeler mot ulemper før du bestemmer deg.
Du tar sjelden beslutninger du angrer på fordi de ble tatt for raskt.
Du foretrekker å sove på store valg.
Du er skeptisk til tilbud som krever at du bestemmer deg nå med en gang.

Betenksomhet er ikke det samme som frykt eller angst. Du kan være rolig, trygg og eventyrlysten og likevel alltid tenke gjennom ting før du hopper.

Det sentrale er ikke om du tar sjanser, men om du tenker før du handler.

Balltreet og ballen: en test av refleksjon

Spørsmålet øverst i artikkelen kommer fra Cognitive Reflection Test, publisert i 2005 av økonomen Shane Frederick. Testen har tre korte spørsmål, alle med et intuitivt, men feil svar.

Ifølge Frederick måler testen evnen eller tilbøyeligheten til å reflektere over et spørsmål og la være å svare det første som faller deg inn. Skårene på testen hang sammen med hvordan folk tok valg om tid og risiko, for eksempel om de foretrakk et mindre beløp nå eller et større beløp senere.

Testen er ikke et mål på fasetten betenksomhet. Den måler også kognitive evner. Men den illustrerer godt mekanismen i kjernen av fasetten: Det er ofte et gap mellom det første svaret og det beste svaret, og noen er mer tilbøyelige enn andre til å sjekke det gapet.

Impulsivitet er ikke én ting

I dagligtalen dekker «impulsiv» mange forskjellige ting. I 2001 undersøkte psykologene Stephen Whiteside og Donald Lynam en rekke spørreskjemaer om impulsivitet, sammen med fasetter fra Big Five. De fant at impulsivitet delte seg i fire atskilte deler:

Hastverk under press: å handle overilt når du er opprørt. Dette henger sammen med impulsivitet under nevrotisisme.
Manglende overveielse: å handle uten å tenke på konsekvensene. Dette er det motsatte av betenksomhet.
Manglende utholdenhet: å gi opp når noe blir kjedelig. Dette henger sammen med selvdisiplin.
Spenningssøking: å oppsøke spenning og nye opplevelser. Dette henger sammen med spenningssøking under ekstroversjon.

Dette forklarer hvorfor to «impulsive» personer kan være helt forskjellige. Den ene kan være gjennomtenkt og forsiktig i hverdagen, men miste kontrollen når hen blir sint. Den andre kan være rolig under press, men si ja til enhver ny idé uten å tenke den gjennom.

Lav betenksomhet handler om én bestemt type: å handle først og tenke etterpå.

Er det alltid dumt å handle raskt?

Nei. Allerede i 1990 skilte psykologen Scott Dickman mellom to typer impulsivitet.

Dysfunksjonell impulsivitet er å handle uten å tenke når det skaper problemer. Funksjonell impulsivitet er å handle raskt når det faktisk er den beste strategien, for eksempel når en beslutning må tas fort og muligheten ellers forsvinner.

I studiene hans hang disse to typene ikke sterkt sammen, og de var knyttet til ulike trekk og ulike måter å bearbeide informasjon på. Den som handler raskt, handler ikke nødvendigvis uvørent.

Det er en nyttig påminnelse for alle med lav skår på denne fasetten. Fart er en styrke i mange situasjoner, som i nødsituasjoner, forhandlinger, idrett og kreativt arbeid.

Betenksomhet og helse

Det finnes likevel en godt dokumentert sammenheng mellom planmessighet og risikofylt atferd. En stor metaanalyse fra 2004 samlet 194 studier om planmessighet og atferden som bidrar mest til for tidlig død.

Trekk knyttet til planmessighet hang sammen med mindre av all den risikofylte atferden som ble undersøkt, blant annet røyking, høyt alkoholforbruk, risikofylt kjøring, risikofylt sex, vold og rusbruk. De hang også sammen med mer sunn atferd, som fysisk aktivitet og sundt kosthold.

Studien så på planmessighet bredt, ikke på betenksomhet alene. Men å tenke på konsekvenser før man handler, er en opplagt del av forklaringen. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om planmessighet og lang levetid.

Betenksomhet er ikke det samme som angst

Høy betenksomhet forveksles ofte med å være engstelig. Det er to forskjellige ting.

Angst, under nevrotisisme, handler om bekymring og nervøsitet: en ubehagelig følelse av at noe kan gå galt. Betenksomhet handler om en tenkemåte: å vurdere alternativer før du velger.

En engstelig person kan unngå beslutninger fordi de føles ubehagelige. En betenksom person tar beslutninger, men først etter å ha tenkt dem gjennom. Mange svært betenksomme mennesker er rolige og trygge.

Betenksomhet er heller ikke det samme som lav spenningssøking. Du kan elske fallskjermhopping og likevel planlegge hvert hopp i detalj.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy betenksomhet

Du tenker før du handler, og du tar sjelden forhastede beslutninger du angrer på. Andre ser deg ofte som fornuftig og klok, og du er flink til å oppdage fallgruver før de blir problemer.

Baksiden kan være at du bruker lang tid på beslutninger, eller at du går glipp av muligheter som krevde rask respons. Å tenke for mye kan også være slitsomt.

Lav betenksomhet

Du handler raskt og spontant, og du er ofte den som får ting i gang. Det kan gjøre deg morsom å være sammen med og effektiv i situasjoner som krever rask handling.

Risikoen er at du av og til tar beslutninger du angrer på, eller sier ting du ikke ville sagt hvis du hadde tenkt deg om først.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

Hvis impulsive handlinger gang på gang fører til alvorlige problemer, som gjeld, ulykker eller ødelagte relasjoner, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog. En Big Five-skår er ingen diagnose.

I hverdagen

På jobb: Betenksomme mennesker er verdifulle i roller der feil koster dyrt, som økonomi, helse og sikkerhet. Mindre betenksomme trives ofte der fart betyr mer enn presisjon.
Med penger: Lav betenksomhet kan bety flere impulskjøp. En enkel regel, som å vente et døgn før større kjøp, kan hjelpe.
I konflikter: Å tenke før du svarer kan hindre at det blir sagt ting som er vanskelige å ta tilbake.
I parforhold: En betenksom og en spontan partner kan utfylle hverandre godt, så lenge de respekterer hverandres tempo.

Kan betenksomhet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En stor metaanalyse fra 2006 fant at planmessighet har en tendens til å øke gjennom voksenlivet, særlig mellom 20 og 40 år. Mange blir noe mer betenksomme med alderen.

Hvis du ønsker å handle mindre impulsivt, hjelper det ofte med små innebygde pauser:

Vent et døgn før store kjøp eller beslutninger.
Tell til ti før du svarer på meldinger som irriterer deg.
Spør deg selv: «Hva er det verste som kan skje, og kan jeg leve med det?»

Hvis du er svært betenksom og kjenner at det holder deg tilbake, kan du øve på å sette en tidsfrist for beslutninger, og akseptere at mange valg kan justeres senere.

Vanlige spørsmål

Er høy betenksomhet det samme som å være kjedelig?

Nei. Betenksomhet handler om å tenke før du handler, ikke om å unngå moro. Mange betenksomme mennesker er eventyrlystne, men de planlegger eventyrene sine.

Er lav betenksomhet det samme som ADHD?

Nei. Impulsivitet er ett av kjennetegnene ved ADHD, men de fleste som handler raskt, har ikke ADHD. En Big Five-skår kan ikke brukes til å stille diagnoser.

Er det best å stole på magefølelsen eller tenke seg om?

Det kommer an på situasjonen. Dickmans forskning tyder på at raske beslutninger kan være den beste strategien når tiden er knapp, mens spørsmålet om balltreet og ballen viser hvordan det første svaret kan være feil. Å kjenne din egen tendens hjelper deg å velge når du bør senke farten.

Hvordan måles betenksomhet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For betenksomhet beskriver alle fire det motsatte: å begi seg ut på ting uten å tenke først, å ta uoverveide beslutninger, å kaste seg inn i ting og å handle uten å tenke. Å være uenig i dem gir en høy skår. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Betenksomhet er bare én av de seks fasettene i planmessighet. Du kan være svært betenksom og samtidig skåre lavt på orden eller selvdisiplin.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

Frederick, S. (2005). Cognitive reflection and decision making. Journal of Economic Perspectives, 19(4), 25–42.
Whiteside, S. P. & Lynam, D. R. (2001). The Five Factor Model and impulsivity: Using a structural model of personality to understand impulsivity. Personality and Individual Differences, 30(4), 669–689.
Dickman, S. J. (1990). Functional and dysfunctional impulsivity: Personality and cognitive correlates. Journal of Personality and Social Psychology, 58(1), 95–102.
Bogg, T. & Roberts, B. W. (2004). Conscientiousness and health-related behaviors: A meta-analysis of the leading behavioral contributors to mortality. Psychological Bulletin, 130(6), 887–919.
Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.