Orden: sier et rotete skrivebord noe om deg?

Én person har tre pene bunker, en pennholder og ingenting annet på skrivebordet. Pulten ved siden av er dekket av papirer, kaffekopper og gule lapper, og eieren insisterer på at hen vet nøyaktig hvor alt ligger.

De fleste av oss har en mening om hvem av dem som er den beste kollegaen. Noen tenker at den rotete må være kaotisk. Andre er sikre på at rotet tilhører et kreativt geni.

Sier et rotete skrivebord egentlig noe om personen som sitter ved det?

Psykologer har undersøkt dette, og svaret berører det de kaller orden (orderliness). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under planmessighet. Fasetten beskriver hvor mye du liker struktur, ryddighet og at ting er på plass.

Hva betyr orden?

Orden er en preferanse for organiserte omgivelser og faste rutiner. Det gjelder både fysisk orden, som et ryddig hjem, og orden i tid, som planer, lister og faste vaner.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du liker å rydde, og rot rundt deg irriterer deg.
• Ting har en fast plass, og du legger dem tilbake dit.
• Du liker lister, kalendere og planer.
• Du blir roligere når omgivelsene er i orden.
• Du legger fort merke til når noe ikke er på plass.

Orden handler ikke om å være bedre eller mer arbeidsom enn andre. Fasetten beskriver hvor mye struktur du trenger og oppsøker, ikke hvor mye du får gjort.

Det sentrale er ikke om hjemmet ditt ser ut som et interiørmagasin, men hvor sterkt du kjenner behovet for at ting er i orden.

Fremmede kan lese rommet ditt

I en kjent studie fra 2002 lot forskere observatører se seg rundt på kontorer og studenthybler mens de som brukte rommene, var borte. Observatørene vurderte deretter personligheten til den som holdt til der.

Vurderingene ble sammenlignet med hvordan personene beskrev seg selv, og hvordan folk som kjente dem, beskrev dem. Observatørene var i stor grad enige med hverandre, og inntrykkene deres traff til en viss grad. Enigheten og treffsikkerheten var gjennomgående sterkere enn når fremmede vurderer folk de nettopp har møtt.

Planmessighet var blant trekkene observatørene vurderte best, sammen med åpenhet. Et ryddig og velorganisert rom var et gyldig signal: Slike rom tilhørte gjerne personer som beskrev seg selv som planmessige.

Så ja, skrivebordet ditt sier noe om deg. Men det sier mest om akkurat dette trekket, ikke om du er smart, snill eller kreativ.

Er et rotete skrivebord et tegn på kreativitet?

I 2013 fikk en studie i Psychological Science mye oppmerksomhet i mediene. I tre eksperimenter ble deltakerne plassert i enten et ryddig eller et rotete rom.

De i det ryddige rommet valgte oftere et sunt mellommåltid og ga mer penger til veldedighet. De i det rotete rommet kom med flere kreative ideer, og de foretrakk oftere et alternativ merket «nytt» fremfor «klassisk». Forskerne foreslo at orden trekker oss mot det konvensjonelle, og uorden mot å bryte med det.

Det er en fristende historie, men den har ikke holdt seg særlig godt. En studie fra 2019 prøvde å gjenskape kreativitetsfunnet med et lignende oppsett og flere deltakere, der deltakerne jobbet ved enten en ryddig eller en rotete pult. Den fant ingen forskjell i kreativitet og ingen forskjell i mental kontroll mellom gruppene. Forfatterne konkluderte med at påstandene i populærpressen ikke var berettiget.

Merk også at disse studiene handlet om rommet, ikke om personen. De undersøkte hva som skjer når hvem som helst plasseres i rotete omgivelser, ikke om personer med lav orden er mer kreative. Kreativitet henger først og fremst sammen med et annet trekk, åpenhet.

Kan rot påvirke hvordan du har det?

En studie fra 2010 så på dette fra en annen vinkel. Seksti ektefeller i par der begge var i jobb, ga forskerne en innspilt omvisning i sitt eget hjem. Forskerne talte deretter opp ordene de brukte.

Koner som snakket mye om rot og uferdige prosjekter, hadde et mindre gunstig døgnmønster for stresshormonet kortisol, og humøret deres sank utover dagen. Koner som beskrev hjemmet som avslappende, viste det motsatte mønsteret. Resultatene holdt seg etter at forskerne tok høyde for tilfredshet i ekteskapet og nevrotisisme.

Dette var ikke en studie av orden som personlighetstrekk, og de tydelige funnene gjaldt kvinnene. Men den tyder på at hvordan du opplever hjemmet ditt, kan ha betydning for hvor avslappende det føles, og personer med høy orden kjenner trolig virkningen av rot sterkere.

Orden er ikke det samme som OCD

Høy orden omtales ofte spøkefullt som å være «litt OCD». Det er misvisende.

Tvangslidelse (OCD) innebærer uønskede, plagsomme tanker og ritualer som personen føler at de må gjennomføre for å dempe angst. Å like et ryddig kjøkken er noe helt annet.

Det finnes en tilstand som ligger nærmere orden: tvangspreget personlighetsforstyrrelse (OCPD), preget av rigid perfeksjonisme og et sterkt kontrollbehov. En studie fra 2011 av 536 studenter fant at vanlige mål på planmessighet bare hadde små til moderate sammenhenger med OCPD, mens mål rettet mot de ekstreme, usunne variantene av planmessighet hadde sterke sammenhenger. Forskerne så OCPD som en uhensiktsmessig ytterlighet av normal planmessighet.

En høy skår på orden er altså ingen diagnose. Hvis kontrollbehov eller ritualer tar så mye tid at det begrenser livet ditt, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Orden bør også skilles fra selvdisiplin. Du kan elske fargekodede kalendere og likevel ha problemer med å komme i gang med oppgavene i dem. Og du kan være rotete, men likevel komme deg gjennom arbeidsmengden uten å utsette.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy orden

Du trives med struktur og liker å vite hvor ting er og hva som skjer videre. Det gjør deg god til å planlegge, holde oversikt over detaljer og lage systemer som andre har nytte av.

Baksiden kan være at du synes det er stressende når planer endres, eller når andre ikke deler standarden din. Delte husholdninger og åpne kontorlandskap kan bli en prøvelse.

Lav orden

Du har det fint med litt rot og trenger ikke at alt er planlagt på forhånd. Du tilpasser deg ofte lett og kan jobbe i omgivelser som ville gjort andre gale.

Risikoen er at du mister ting, glemmer avtaler eller bruker tid på å lete etter det du trenger. Mange med lav skår løser dette med noen få enkle systemer for det som virkelig betyr noe.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, håndterer ofte dokumentasjon, logistikk og kvalitetskontroll godt. De som skårer lavt, kan passe bedre i roller med improvisasjon og hyppige endringer.
• Hjemme: Forskjeller i orden er en klassisk kilde til gnisninger mellom samboere og partnere. Det hjelper ofte å bli enige om noen få fellesområder som skal være ryddige, og la resten være.
• I studier: God struktur på notater og frister gjør det lettere å holde oversikten, men det erstatter ikke selve arbeidet.
• Reiser og fritid: Noen liker en detaljert plan for hver dag, andre vil heller se hva som skjer. Ingen av delene er feil.

Kan orden endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En stor metaanalyse fra 2006 av 92 utvalg fulgte mennesker over tid og fant at planmessighet har en tendens til å øke gjennom voksenlivet, særlig mellom 20 og 40 år.

Mange blir derfor noe mer ordentlige med alderen, ofte i takt med jobb, bolig og familie som krever mer struktur.

Hvis du ønsker mer orden i livet uten å endre hvem du er, er det som regel mer effektivt å bygge enkle systemer enn å stole på viljestyrke:

• Gi de viktigste tingene en fast plass, som nøkler, lommebok og dokumenter.
• Bruk én kalender i stedet for flere.
• Rydd noen minutter på et fast tidspunkt hver dag i stedet for i store runder.
• Reduser antallet ting som skal holdes i orden.

Vanlige spørsmål

Er ryddige mennesker mer vellykkede?

Ikke nødvendigvis. Orden er én del av planmessighet, og det er det brede trekket som oftest henger sammen med suksess på skole og jobb. Du kan være rotete og likevel være arbeidsom og pålitelig.

Er en rotete person lat?

Nei. Orden handler om behovet for struktur, ikke om innsats. Hvor hardt du jobber, måles i en annen fasett, målrettethet.

Er lav orden et tegn på ADHD?

Ikke alene. Mange er rotete uten å ha ADHD. En Big Five-skår kan ikke si noe om diagnoser. Hvis du sliter med oppmerksomhet og organisering på en måte som gir store problemer, kan en lege eller psykolog vurdere det.

Hvordan måles orden i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For orden handler de om å like å rydde, om å ofte glemme å legge ting tilbake på plass, om å la det være rotete på rommet og om å la tingene sine ligge og flyte. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Orden er bare én av de seks fasettene i planmessighet. Du kan være svært ordentlig og samtidig skåre lavt på målrettethet eller betenksomhet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Gosling, S. D., Ko, S. J., Mannarelli, T. & Morris, M. E. (2002). A room with a cue: Personality judgments based on offices and bedrooms. Journal of Personality and Social Psychology, 82(3), 379–398.
• Vohs, K. D., Redden, J. P. & Rahinel, R. (2013). Physical order produces healthy choices, generosity, and conventionality, whereas disorder produces creativity. Psychological Science, 24(9), 1860–1867.
• Manzi, A., Durmysheva, Y., Pinegar, S. K., Rogers, A. & Ramos, J. (2019). Workspace disorder does not influence creativity and executive functions. Frontiers in Psychology, 9, 2662.
• Saxbe, D. E. & Repetti, R. (2010). No place like home: Home tours correlate with daily patterns of mood and cortisol. Personality and Social Psychology Bulletin, 36(1), 71–81.
• Samuel, D. B. & Widiger, T. A. (2011). Conscientiousness and obsessive-compulsive personality disorder. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, 2(3), 161–174.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.