Pliktfølelse: hvorfor holder noen ord selv når ingen sjekker?

Det er sent på kvelden, gata er tom, og fotgjengerlyset er rødt. Ingen biler, ingen folk, ingen kameraer.

Noen går rett over. Andre blir stående og vente på grønt, selv om de vet godt at ingen noen gang ville fått vite det.

Det samme mønsteret dukker opp andre steder. Noen holder et løfte de ga i forbifarten for flere måneder siden, selv om den andre sannsynligvis har glemt det. Andre ser på løfter og regler som omtrentlige retningslinjer som kan justeres når omstendighetene endrer seg.

Hvorfor er noen så bundet av sitt eget ord, sine plikter og reglene?

Psykologer kaller denne tendensen pliktfølelse (dutifulness). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under planmessighet. Fasetten beskriver hvor sterkt du føler deg bundet av forpliktelser, løfter og regler.

Hva betyr pliktfølelse?

Pliktfølelse er en følelse av plikt og moralsk forpliktelse. Personer som skårer høyt, tar løfter på alvor, følger regler og føler ubehag når de bryter dem.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du holder det du lover, også de små tingene.
• Du synes det er vanskelig å bryte regler, også regler du synes er tåpelige.
• Du forteller sannheten, selv når en liten løgn ville vært enklere.
• Du føler sterkt ansvar for oppgaver du har tatt på deg.
• Det plager deg når andre ikke gjør det de sa de skulle.

Pliktfølelse er ikke det samme som å være kjedelig eller rigid. Mange pliktoppfyllende mennesker er varme, morsomme og spontane. Fasetten handler om forholdet ditt til forpliktelser, ikke om hvordan du er som selskap.

Det sentrale er ikke om du liker regler, men hvor sterkt du føler deg bundet av det du har forpliktet deg til.

Skyldfølelse som en indre alarm

Hva får noen til å holde ord når ingen ser på? En del av svaret kan være hvor sterkt de forventer å føle seg dårlige hvis de gjør noe galt.

Psykologen Taya Cohen og kollegene hennes har forsket på det de kaller skyldtilbøyelighet: en tendens til å forvente å føle seg dårlig over egne feiltrinn, også når feiltrinnet er privat og ingen andre ville fått vite det. Det handler ikke om å føle skyld hele tiden, men om å kjenne på skylden på forhånd, før du handler.

I forskningen deres blant voksne i USA tok personer med høy skyldtilbøyelighet færre uetiske forretningsbeslutninger, begikk færre lovbrudd og opptrådte mer ærlig i økonomiske beslutninger. På arbeidsplassen var ansatte med høy skyldtilbøyelighet mindre tilbøyelige til atferd som skader organisasjonen.

Skyldtilbøyelighet er ikke det samme som fasetten pliktfølelse. Men den illustrerer en mekanisme som trolig ligger bak mye av det fasetten måler: en indre alarm som går før du bryter et løfte, ikke bare etter at du er blitt tatt.

Plikt på jobb og for helsen

Planmessighet, det brede trekket som pliktfølelse hører til, viser seg tydelig i forskning på atferd i arbeidslivet.

En metaanalyse fra 2007 så på det forskere kaller avvikende atferd på jobb: atferd som skader kolleger eller arbeidsplassen, som tyveri, sabotasje, uhøflighet eller å jobbe sakte med vilje. Slik atferd hadde sterkest sammenheng med lav medmenneskelighet, lav planmessighet og lav emosjonell stabilitet, og med mindre vilje til å bidra utover det jobben krever.

Det samme mønsteret finnes innen helse. Mellom en fjerdedel og halvparten av alle tar ikke medisinene sine slik de er foreskrevet. En metaanalyse fra 2014 samlet 16 studier med 3 476 deltakere og fant at høyere planmessighet gikk sammen med at folk fulgte medisineringen bedre. Sammenhengen var liten totalt sett, men sterkere i yngre utvalg.

En liten effekt kan høres uviktig ut, men for medisiner der hver dose teller, kan små forskjeller få reelle konsekvenser.

Pliktens bakside: lydighet

Pliktfølelse er ikke bare positivt. En følelse av plikt kan også få folk til å gjøre ting de ikke burde, hvis noen med autoritet ber dem om det.

På 1960-tallet viste Stanley Milgram at mange helt vanlige mennesker var villige til å gi det de trodde var farlige elektriske støt til et annet menneske når en autoritetsperson ba dem fortsette. I hans første publiserte studie gikk 26 av 40 deltakere helt opp til det høyeste nivået på støtapparatet. Støtene var ikke ekte, og «offeret» samarbeidet med forskeren, men det visste ikke deltakerne.

En fransk studie publisert i 2015 gjentok oppsettet i form av et falskt TV-spillprogram. Åtte måneder senere kontaktet forskerne 66 av deltakerne til det som ble presentert som en uavhengig meningsmåling, med et personlighetsskjema.

De som skåret høyere på planmessighet og medmenneskelighet, hadde vært villige til å gi kraftigere støt. Utvalget var lite, og studien målte brede trekk, ikke fasetten pliktfølelse. Men den viser at egenskaper vi vanligvis roser, som å være pålitelig og samarbeidsvillig, også kan gjøre det vanskeligere å si nei til en autoritet.

Pliktfølelse er ikke det samme som moral

Pliktfølelse blandes lett sammen med å være et godt menneske. De overlapper, men er ikke det samme.

Big Five har en egen fasett som heter moral, under medmenneskelighet. Den handler om ærlighet og rettferdighet overfor andre mennesker, og om ikke å manipulere andre til egen fordel.

Pliktfølelse handler mer om forholdet ditt til plikter, regler og løfter. Én person kan være svært ærlig og rettferdig mot andre, men likevel synes byråkrati og rigide regler er meningsløse. En annen kan følge hver regel til punkt og prikke uten å bry seg særlig om menneskene reglene rammer.

Pliktfølelse er også noe annet enn orden. Orden handler om struktur og ryddighet. Du kan være rotete og likevel alltid gjøre det du har lovet.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy pliktfølelse

Du er pålitelig, og andre vet at de kan stole på deg. Du tar forpliktelser på alvor og kjenner et sterkt ansvar for å holde ord.

Baksiden kan være at du har vanskelig for å si nei, tar på deg for mye eller kjenner sterk skyld når du ikke klarer å holde alt du har lovet. Du kan også synes det er vanskelig å bryte en regel selv når det ville vært det riktige.

Lav pliktfølelse

Du ser på regler og avtaler som praktiske verktøy, mer enn som hellige forpliktelser. Du er villig til å tilpasse deg når omstendighetene endrer seg, og du er ikke redd for å stille spørsmål ved regler som ikke gir mening.

Risikoen er at andre kan oppleve deg som upålitelig hvis du endrer planer eller lar små løfter skli. Det hjelper å være tydelig på hva du kan og ikke kan forplikte deg til.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, er ofte de som overholder frister og følger rutiner. De som skårer lavt, kan være gode til å se når rutinene bør endres.
• I parforhold: Å holde små løfter, som å ringe når du sa du skulle, bygger tillit over tid. Forskjeller i pliktfølelse kan gi gnisninger hvis den ene ser avtaler som bindende og den andre som fleksible.
• Med venner: Pliktoppfyllende mennesker møter ofte opp når de har sagt de skal, selv når de er slitne. Det blir satt pris på, men kan også føre til utmattelse.
• I samfunnet: Pliktfølelse påvirker hvordan vi forholder oss til skatt, trafikkregler og offentlige råd. De som skårer lavt, er ofte de som spør om en regel faktisk gir mening.

Kan pliktfølelse endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En stor metaanalyse fra 2006 fant at planmessighet har en tendens til å øke gjennom voksenlivet, særlig mellom 20 og 40 år. Mange blir mer pålitelige etter hvert som de tar ansvar for jobb, bolig og andre mennesker.

Hvis du ønsker å bli en som andre kan regne med, hjelper ofte små justeringer mest:

• Lov mindre, og hold det du lover.
• Skriv ned avtaler du gjør i forbifarten.
• Si nei eller «jeg kommer tilbake til deg» i stedet for ja når du er usikker.

Hvis du skårer svært høyt, er utfordringen ofte den motsatte: å tillate deg selv å droppe eller reforhandle forpliktelser uten å føle at du har mislyktes.

Vanlige spørsmål

Er pliktoppfyllende mennesker mer ærlige?

Ofte, men ikke alltid. IPIP-NEO-120 tar med det å fortelle sannheten i denne fasetten, så ærlighet er en del av det som måles. Ærlighet overfor andre måles også under moral i medmenneskelighet.

Er lav pliktfølelse det samme som å være uansvarlig?

Ikke nødvendigvis. En lav skår betyr at du generelt føler deg mindre bundet av regler og avtaler. Mange med lav skår tar stort ansvar for ting de mener er viktige, men de gjør det ikke bare av pliktfølelse.

Kan man ha for mye pliktfølelse?

Ja. En svært sterk pliktfølelse kan gjøre det vanskelig å si nei, gi skyldfølelse når du ikke strekker til og, som lydighetsforskningen viser, gjøre det vanskeligere å stå imot en autoritet.

Hvordan måles pliktfølelse i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For pliktfølelse handler de om å holde det man lover, å fortelle sannheten, å bryte regler og å bryte løfter. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Pliktfølelse er bare én av de seks fasettene i planmessighet. Du kan ha sterk pliktfølelse og samtidig skåre lavt på orden eller målrettethet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Cohen, T. R., Panter, A. T. & Turan, N. (2012). Guilt proneness and moral character. Current Directions in Psychological Science, 21(5), 355–359.
• Berry, C. M., Ones, D. S. & Sackett, P. R. (2007). Interpersonal deviance, organizational deviance, and their common correlates: A review and meta-analysis. Journal of Applied Psychology, 92(2), 410–424.
• Molloy, G. J., O'Carroll, R. E. & Ferguson, E. (2014). Conscientiousness and medication adherence: A meta-analysis. Annals of Behavioral Medicine, 47(1), 92–101.
• Milgram, S. (1963). Behavioral study of obedience. Journal of Abnormal and Social Psychology, 67(4), 371–378.
• Bègue, L., Beauvois, J.-L., Courbet, D., Oberlé, D., Lepage, J. & Duke, A. A. (2015). Personality predicts obedience in a Milgram paradigm. Journal of Personality, 83(3), 299–306.
• Roberts, B. W., Walton, K. E. & Viechtbauer, W. (2006). Patterns of mean-level change in personality traits across the life course: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 132(1), 1–25.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.