Moral: hvorfor er noen ærlige selv når ingen ser dem?

Selvbetjeningskassen på butikken glemmer å registrere en vare. Ingen har lagt merke til det, og ingen kommer noen gang til å gjøre det.

Noen går tilbake og betaler uten å tenke seg om. Andre trekker på skuldrene og tenker at det er butikkens problem. De fleste av oss har nok vært i en lignende situasjon, med selvangivelsen, en reiseregning eller et spill der man kunne kikket på fasiten.

Hvorfor holder noen seg ærlige selv når juks ville vært gratis og usynlig?

En del av svaret ligger i det Big Five kaller moral (morality). Det er én av seks fasetter under medmenneskelighet, og den beskriver hvor uvillig en person er til å jukse, manipulere eller utnytte andre for å komme seg fram.

Hva betyr moral?

Navnet kan villede. Fasetten handler ikke om religiøs tro, politiske verdier eller hvilke moralregler du mener samfunnet bør ha. I den opprinnelige NEO-modellen heter den samme fasetten rettframhet (straightforwardness).

Den handler om hvordan du behandler folk i praksis. Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du synes det er ubehagelig å bruke folk til egen fordel.
• Du vil heller tape enn å vinne ved å jukse.
• Du sier det du mener, i stedet for å spille et spill.
• Du legger ikke bevisst hindringer i veien for andres planer.

De som skårer lavt, er mer villige til å tøye sannheten eller spille taktisk når det lønner seg. Det gjør dem ikke til kriminelle. Mange mener rett og slett at en viss grad av strategi og diskresjon hører med til hvordan verden fungerer.

Det sentrale er ikke hva du mener er riktig, men om du er villig til å utnytte andre når du får sjansen.

De fleste lyver mindre enn de kunne

Økonomene Urs Fischbacher og Franziska Föllmi-Heusi laget et enkelt eksperiment. Deltakerne kastet en terning i enerom og rapporterte selv hvilket tall de fikk. Jo høyere tall, desto mer penger. Ingen kunne kontrollere det enkelte kastet.

Siden fordelingen på en terning er kjent, kunne forskerne likevel se hvor mye juks det var i gruppen som helhet.

Omtrent 20 prosent løy så mye det var mulig å lyve. Men 39 prosent var helt ærlige, selv om ingen kunne tatt dem. Mange av de andre løy bare litt: de oppga et høyere tall, men ikke det som ga mest penger.

Både full ærlighet og full uærlighet finnes altså, og en stor gruppe havner et sted midt imellom.

Å jukse «bare litt»

Hvorfor skulle noen lyve litt, men ikke helt?

Nina Mazar, On Amir og Dan Ariely foreslo en forklaring i 2008. De fleste liker å se på seg selv som ærlige. De jukser derfor nok til å tjene på det, men ikke så mye at de må se på seg selv som uærlige.

I det første eksperimentet deres jukset deltakere som først prøvde å huske De ti bud, mindre på en senere oppgave. Det resultatet ble berømt. Men da 25 forskergrupper gjentok eksperimentet med en felles protokoll og nesten 5 800 deltakere, forsvant effekten av den moralske påminnelsen.

Tanken om at folk beskytter selvbildet sitt står fortsatt sterkt, men enkle triks for å gjøre folk ærligere har vist seg mindre pålitelige enn man først trodde.

Hvem lyver? Personligheten betyr noe

Situasjonen betyr mye. En metaanalyse av 565 eksperimenter av Philipp Gerlach og kolleger fant at uærlighet avhang av blant annet størrelsen på belønningen, men også av egenskaper ved personen, som kjønn og alder.

Hva med personlighet? Daniel Heck og kolleger analyserte 16 studier på nytt, med over 5 000 deltakere som alle hadde fått en sjanse til å jukse i en terningoppgave.

Den sterkeste forklaringen var et trekk kalt ærlighet-ydmykhet (Honesty-Humility), fra personlighetsmodellen HEXACO. Jo høyere folk skåret på dette trekket, desto mindre sannsynlig var det at de jukset. Forskerne beskrev effekten som middels til stor, og den holdt seg uavhengig av andre trekk, alder og kjønn.

Av Big Five-trekkene var det bare medmenneskelighet som hang sammen med juks, men det forklarte ikke noe mer enn ærlighet-ydmykhet gjorde.

Hvorfor er dette relevant her? Ærlighet-ydmykhet er ikke en del av Big Five, men overlapper sterkt med to fasetter i medmenneskelighet: moral og beskjedenhet. Studien målte ikke moral-fasetten direkte, men den viser at tendensen til ikke å utnytte andre er noe folk faktisk er forskjellige i, og at den viser seg i handling, ikke bare i spørreskjemaer.

Moral er ikke det samme som å følge regler

Det er lett å blande moral med pliktfølelse, en fasett under planmessighet.

Pliktfølelse handler om å holde løfter, følge regler og gjøre det man har forpliktet seg til. Moral handler om ikke å utnytte andre mennesker.

Tenk deg to ansatte. Den ene fyller alltid ut skjemaene riktig og kommer presis, men tar gjerne æren for en kollegas idé. Den andre er slurvete med papirarbeidet, men ville aldri lurt en kollega. Den første skårer høyt på pliktfølelse, den andre høyt på moral.

Moral er også noe annet enn liberale verdier, som handler om holdninger til autoritet og tradisjon, ikke om hvor ærlig du behandler folk.

En lav skår er ikke et tegn på psykopati eller noen annen lidelse. Manipulasjon og følelseskulde i sine ytterste former er beskrevet i artikkelen om den mørke kjernen i personligheten, men en vanlig Big Five-profil kan ikke diagnostisere noe.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy moral

Du er rettfram og ser lite behov for å late som eller manipulere. Folk synes vanligvis det er lett å forholde seg til deg, fordi de vet hvor de har deg.

Baksiden er at du kan bli tatt på sengen når andre spiller taktisk, og at du kan synes forhandlinger og kontorpolitikk er slitsomt.

Lav moral

Du er mer villig til å være strategisk og holde kortene tett til brystet. I noen sammenhenger, som tøffe forhandlinger eller konkurranseutsatte markeder, kan det være en fordel.

Det betyr ikke at du mangler prinsipper. Ofte handler det om en oppfatning av at en viss grad av taktikk er nødvendig, og at andre gjør det samme. Men hvis andre oppdager at du har utnyttet dem, kan tilliten være vanskelig å bygge opp igjen.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår blir ofte sett på som pålitelige kolleger og rettferdige ledere. De med lav skår kan ha lettere for å navigere i politikk og forhandlinger, men risikerer å miste tillit over tid.
• I relasjoner: Ærlighet er et fundament i de fleste nære forhold. De med høy skår forventer ofte samme åpenhet fra partneren og kan bli dypt såret av bedrag.
• I spill og idrett: Noen klarer aldri å jukse i et brettspill, selv ikke mot barn. Andre ser små triks som en del av moroa.
• Penger og skjemaer: Selvangivelse, reiseregninger og forsikringssaker er klassiske situasjoner der ingen ser deg, og der forskjellene viser seg.

Kan moral endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. En svært stor studie av Christopher Soto og kolleger sammenlignet over 1,2 millioner personer mellom 10 og 65 år. Blant voksne gikk aldersforskjellene i overveldende grad i retning av mer modenhet og bedre tilpasning. Studien sammenlignet aldersgrupper i stedet for å følge de samme personene over tid, så den viser forskjeller mellom aldre snarere enn endring hos den enkelte.

Samtidig viser forskningen på juks at situasjonen betyr mye. Store gevinster og lav risiko frister de fleste. Hvis du vil handle mer i tråd med verdiene dine, kan det være mer effektivt å endre omgivelsene enn å stole på viljestyrke:

• Unngå situasjoner der juks er lett og fristende, i stedet for å teste deg selv.
• Bestem deg på forhånd for hvordan du vil handle, før fristelsen dukker opp.
• Tenk på personen på den andre siden, ikke bare på det abstrakte systemet.
• Vær ærlig med deg selv om de små unntakene du tillater deg.

Vanlige spørsmål

Betyr høy skår at jeg er et bedre menneske?

Nei. Fasetten måler én tendens, ikke din verdi som menneske. Moralsk karakter rommer mye mer, som medfølelse, mot og rettferdighet, og du kan skåre høyt på moral og likevel ha andre blindsoner.

Betyr lav skår at jeg er uærlig?

Ikke nødvendigvis. De med lav skår er mer villige til å være strategiske, men mange har klare grenser for hva de mener er greit. Skåren sier noe om en tendens, ikke om konkrete handlinger.

Hvorfor lyver de fleste bare litt?

Ifølge Mazar og kolleger vil de fleste av oss se på oss selv som ærlige. Små løgner kan bortforklares, store kan ikke det. Derfor jukser mange i eksperimenter litt, men ikke så mye som de kunne.

Hvordan måles moral i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For moral er alle fire omvendt formulert: de handler om å bruke andre til egen fordel, å jukse for å komme seg fram, å utnytte andre og å legge hindringer i veien for andres planer. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Moral er bare én av de seks fasettene i medmenneskelighet. Du kan være svært ærlig og likevel skåre lavt på tillit eller medfølelse.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Fischbacher, U. & Föllmi-Heusi, F. (2013). Lies in disguise: An experimental study on cheating. Journal of the European Economic Association, 11(3), 525–547.
• Mazar, N., Amir, O. & Ariely, D. (2008). The dishonesty of honest people: A theory of self-concept maintenance. Journal of Marketing Research, 45(6), 633–644.
• Verschuere, B. mfl. (2018). Registered Replication Report on Mazar, Amir, and Ariely (2008). Advances in Methods and Practices in Psychological Science, 1(3), 299–317.
• Gerlach, P., Teodorescu, K. & Hertwig, R. (2019). The truth about lies: A meta-analysis on dishonest behavior. Psychological Bulletin, 145(1), 1–44.
• Heck, D. W., Thielmann, I., Moshagen, M. & Hilbig, B. E. (2018). Who lies? A large-scale reanalysis linking basic personality traits to unethical decision making. Judgment and Decision Making, 13(4), 356–371.
• Soto, C. J., John, O. P., Gosling, S. D. & Potter, J. (2011). Age differences in personality traits from 10 to 65: Big Five domains and facets in a large cross-sectional sample. Journal of Personality and Social Psychology, 100(2), 330–348.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.