Altruisme: blir du lykkeligere av å hjelpe andre?

En venn skal flytte og spør om hjelp på lørdag. Én sier ja med en gang og gleder seg faktisk. En annen sier også ja, men kjenner at helgen glipper.

En tredje finner en unnskyldning.

Å hjelpe andre blir ofte beskrevet som veien til et godt liv. Men gjelder det alle? Og kan man hjelpe så mye at det begynner å koste?

I Big Five-modellen kalles tendensen til å oppleve det som givende å hjelpe andre for altruisme (altruism). Det er én av seks fasetter under medmenneskelighet, og den beskriver hvor villig du er til å bruke tid og krefter på andre.

Hva betyr altruisme?

I filosofien betyr altruisme noen ganger å handle bare for andres skyld, uten noen gevinst for en selv. I personlighetspsykologien er betydningen mer praktisk: hvor mye du liker og prioriterer å hjelpe.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du liker å hjelpe andre, og gjør det uten å bli spurt.
• Du legger merke til når noen rundt deg har det tungt.
• Du tar deg tid til andre, selv når du har det travelt.
• Å hjelpe føles meningsfullt snarere enn som et offer.

De som skårer lavt, opplever oftere en forespørsel om hjelp som en belastning. Det betyr ikke at de aldri hjelper, men at de gjør det sjeldnere og får mindre glede ut av det.

Det sentrale er ikke om du hjelper, men om det å hjelpe gir deg energi eller tapper deg.

Å bruke penger på andre kan gjøre deg gladere

I 2008 publiserte Elizabeth Dunn, Lara Aknin og Michael Norton en kort, men mye omtalt studie i tidsskriftet Science.

De fant at folk som brukte mer av inntekten sin på andre, var lykkeligere, både i en landsrepresentativ spørreundersøkelse og i en feltstudie av folk som hadde fått en uventet pengesum. I et eksperiment ble deltakere som tilfeldig ble bedt om å bruke penger på noen andre, gladere enn de som ble bedt om å bruke dem på seg selv.

Men effekten er mindre enn man først trodde

Mange tidlige studier av gavmildhet var små. I 2020 gjennomførte derfor den samme forskergruppen store, forhåndsregistrerte replikasjoner.

I det første eksperimentet, med 712 studenter, rapporterte de som kjøpte noe til en fremmed i nød, mer glede enn de som kjøpte noe til seg selv. I det andre, der 1 950 voksne bare skulle huske en gang de hadde brukt penger på noen andre, var det ingen forskjell. I det tredje, med over 5 000 deltakere og en mer engasjerende oppgave, dukket effekten opp igjen, men den var liten.

Konklusjonen var at det å bruke penger på andre gjør folk gladere, men hvor mye avhenger av hvordan det måles. Å hjelpe er ingen magisk lykkepille, men det trekker gjerne i riktig retning.

Det betyr noe hvorfor du hjelper

Netta Weinstein og Richard Ryan undersøkte om grunnen til at man hjelper, gjør en forskjell.

I fire studier, blant annet en dagbokstudie og flere eksperimenter, fant de at hjelp gitt av fri vilje, fordi man har lyst, ga fordeler både for den som hjalp og den som ble hjulpet. Hjelp gitt fordi man følte seg presset eller forpliktet, ga ikke de samme fordelene.

Det passer med hvordan altruisme-fasetten beskrives: de som skårer høyt, opplever det å hjelpe som en form for selvrealisering, ikke som en plikt.

Å hjelpe for mye har en pris

Ikke all hjelp er bra for den som hjelper.

Mark Bolino og William Turnley studerte 98 par. Ansatte som ofte tok ekstra initiativ på jobben, ifølge partneren, hadde mer rolleoverbelastning, mer jobbstress og mer konflikt mellom jobb og familie. Sammenhengen med konflikt mellom jobb og familie var sterkere for kvinner enn for menn.

Studien målte ekstra innsats på jobb, ikke altruisme-fasetten i seg selv, men den illustrerer en mekanisme mange med høy skår kjenner igjen: når du alltid sier ja, kan dine egne behov havne sist.

Altruisme er ikke det samme som medfølelse

Altruisme og medfølelse er nære naboer, men de er ikke det samme.

Medfølelse handler om hva du føler når du ser andre lide. Altruisme handler om hva du gjør, og om du opplever det som givende. Du kan bli dypt berørt av andres smerte og likevel synes det er vanskelig å handle. Du kan også være en praktisk hjelper som ordner opp uten å være spesielt sentimental.

Altruisme er også noe annet enn vennlighet, en fasett under ekstroversjon. Vennlighet handler om varme og hvor lett du tar kontakt. Du kan være reservert og stille og likevel være den første som tilbyr hjelp når noen trenger det.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy altruisme

Du finner mening i å hjelpe andre og er ofte den folk henvender seg til. Kolleger, venner og familie setter pris på at du stiller opp.

Risikoen er at du sier ja for ofte, og at egne behov eller grenser forsvinner. Noen med høy skår synes det er vanskelig å ta imot hjelp selv.

Lav altruisme

Du er mer nøye med tiden og kreftene dine, og du føler deg ikke forpliktet til å løse andres problemer. Det gjør det lettere for deg å sette grenser og konsentrere deg om egne mål.

Det betyr ikke at du er egoistisk eller kald. Mange med lav skår hjelper når det virkelig gjelder, men de oppsøker ikke anledninger til å hjelpe på samme måte.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår tar ofte på seg ekstra oppgaver, hjelper nye kolleger og holder teamet sammen. Sørg for at innsatsen blir sett, og at den ikke fortrenger dine egne kjerneoppgaver.
• I relasjoner: Altruisme kan være en stor styrke, men et forhold der den ene alltid gir og den andre alltid tar imot, kan bli skjevt.
• Med venner: De med høy skår er dem som hjelper til med flytting og barnevakt. De med lav skår kan bidra på andre måter, som med råd, ærlighet eller praktiske løsninger.
• Frivillig arbeid: Mange med høy skår trives som frivillige. Velg noe du faktisk har lyst til, siden hjelp av pliktfølelse gir mindre tilbake.

Kan altruisme endre seg?

Det finnes holdepunkter for at motivasjonen til å hjelpe kan styrkes.

Helen Weng og kolleger ga friske voksne et kort kurs i medfølelsestrening. Etterpå ga deltakerne mer av sine egne penger for å hjelpe et offer de møtte i et økonomisk spill, en situasjon som ikke hadde noe med selve treningen å gjøre.

Hvis du skårer høyt og føler deg utslitt, kan målet heller være å hjelpe på en mer bærekraftig måte:

• Hjelp fordi du vil, ikke fordi du føler at du må. Forskningen tyder på at det er da hjelpen gjør godt for dere begge.
• Øv på å si «ikke denne gangen» uten lange forklaringer.
• Prioriter den typen hjelp som gir deg energi.
• La andre hjelpe deg også.

Vanlige spørsmål

Finnes ekte altruisme?

Det er et gammelt filosofisk spørsmål. Personlighetspsykologien er mindre opptatt av om hjelpen er «ren», og mer av hvor mye folk liker og prioriterer å hjelpe. At du får det godt av å hjelpe, gjør ikke hjelpen mindre ekte.

Betyr lav altruisme at jeg er egoistisk?

Nei. En lav skår betyr at du får mindre glede av å hjelpe og at du verner mer om tiden din. Mange med lav skår er rettferdige, lojale og hjelpsomme når det virkelig gjelder.

Kan man være for altruistisk?

Ja, i den forstand at hjelpen kan gå ut over din egen helse, jobb eller relasjoner. Hvis du stadig føler deg utslitt eller utnyttet, kan det være et tegn på at du trenger tydeligere grenser.

Hvordan måles altruisme i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For altruisme handler de om å elske å hjelpe andre, å bry seg om andre og (omvendt) å være likegyldig overfor andres følelser og ikke ta seg tid til andre. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Altruisme er bare én av de seks fasettene i medmenneskelighet. Du kan være svært hjelpsom og likevel skåre lavt på tillit eller beskjedenhet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Dunn, E. W., Aknin, L. B. & Norton, M. I. (2008). Spending money on others promotes happiness. Science, 319(5870), 1687–1688.
• Aknin, L. B., Dunn, E. W., Proulx, J., Lok, I. & Norton, M. I. (2020). Does spending money on others promote happiness? A registered replication report. Journal of Personality and Social Psychology, 119(2), e15–e26.
• Weinstein, N. & Ryan, R. M. (2010). When helping helps: Autonomous motivation for prosocial behavior and its influence on well-being for the helper and recipient. Journal of Personality and Social Psychology, 98(2), 222–244.
• Bolino, M. C. & Turnley, W. H. (2005). The personal costs of citizenship behavior: The relationship between individual initiative and role overload, job stress, and work-family conflict. Journal of Applied Psychology, 90(4), 740–748.
• Weng, H. Y. mfl. (2013). Compassion training alters altruism and neural responses to suffering. Psychological Science, 24(7), 1171–1180.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.