Vennlighet: hvorfor får noen så lett venner?

Du begynner i ny jobb. Før uka er omme, kan en av de nye kollegaene allerede navnet på alle, har spist lunsj med halve avdelingen og er invitert i et bursdagsselskap.

Du har derimot stort sett hilst i gangen. Du liker folkene godt nok. Du har bare ikke sluppet noen helt inn ennå.

Hvorfor ser det ut til at noen gjør fremmede til venner nesten uten å prøve, mens andre holder en høflig avstand i månedsvis?

En del av svaret ligger i det psykologer kaller vennlighet (friendliness). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under ekstroversjon. Fasetten beskriver hvor varmt du møter andre mennesker, og hvor raskt du lar dem komme nær.

Hva betyr vennlighet?

I dagligtalen betyr «vennlig» ofte høflig eller snill. I personlighetspsykologien er betydningen smalere: å vise åpent at man liker folk, og å synes det er naturlig å knytte nære bånd. I eldre spørreskjemaer kalles den samme fasetten ofte varme.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du har lett for å få venner.
• Du føler deg vel blant folk, også dem du nettopp har møtt.
• Du viser åpent at du liker noen.
• Du lar nye bekjente komme ganske raskt innpå deg.
• Andre beskriver deg ofte som varm eller lett å komme i kontakt med.

En lav skår betyr ikke at du er kald, fiendtlig eller uvennlig. Den betyr først og fremst at du er mer reservert overfor folk du ikke kjenner godt, og at nærhet tar lengre tid å bygge.

Det sentrale er ikke hvor snill du er, men hvor lett du strekker deg ut og slipper andre inn.

Liking gap: folk liker deg bedre enn du tror

En grunn til at mange av oss holder igjen, er at vi undervurderer hvordan vi blir oppfattet.

I en serie studier lot forskere fremmede snakke sammen, og spurte deretter begge hvor godt de likte samtalepartneren, og hvor godt de trodde samtalepartneren likte dem. Gang på gang undervurderte folk hvor mye den andre likte dem og satte pris på selskapet. Forskerne kalte fenomenet «the liking gap».

De fant det mellom fremmede i laboratoriet, blant førsteårsstudenter som ble kjent med dem de bodde sammen med, og blant voksne som møttes på et kurs. Blant studentene varte gapet i flere måneder.

Liking gap er ikke det samme som lav vennlighet. Det viser seg hos de fleste. Men det illustrerer en mekanisme som kan holde deg på avstand: Hvis du tror den andre bare er høflig, er det mindre sannsynlig at du tar neste steg.

Vennskap tar timer, ikke kjemi

Vi snakker ofte om vennskap som umiddelbar kjemi. Forskningen tyder på at det handler mer om tid.

Kommunikasjonsforskeren Jeffrey Hall spurte voksne som nylig hadde flyttet, og førsteårsstudenter i de første ni ukene på universitetet, hvor mye tid de tilbrakte med nye bekjente. Jo flere timer de var sammen, desto nærmere ble vennskapet. Fritid, som å henge sammen og gjøre ting sammen, betydde mer enn tid brukt på å jobbe side om side.

Ifølge universitetets sammendrag av studien tok det rundt 50 timer å gå fra bekjent til løs venn, rundt 90 timer å bli venn, og mer enn 200 timer å bli nær venn.

Det forklarer hvorfor vennlighet betyr noe. Personer som skårer høyt, takker ja til kaffe, inviterer folk med og starter småprat. Slik samler de raskere de timene vennskap krever.

Også småsamtaler teller

Vennlighet handler ikke bare om nære venner.

I en studie av sosialt liv i hverdagen var studenter lykkeligere og følte større tilhørighet de dagene de snakket med flere medstudenter enn vanlig. Senere studier som tok med alle slags daglige møter, fant det samme mønsteret: Kontakt med bekjente, de som står i utkanten av det sosiale livet vårt, hang også sammen med trivsel.

For personer med høy vennlighet kommer slike små øyeblikk av seg selv. For dem som skårer lavt, kan de kreve mer innsats, men forskningen tyder på at de er verdt det.

Vennlighet er ikke det samme som medmenneskelighet

Dette er et viktig skille, ikke minst fordi ordene ligner.

Medmenneskelighet handler om hvordan du behandler folk: om du er hensynsfull, samarbeidsvillig, tillitsfull og hjelpsom. Vennlighet handler om hvor raskt og åpent du knytter deg til dem.

Du kan være svært snill og hjelpsom, men reservert og treg til å få venner. Du kan også være varm og utadvendt på en måte som gir deg venner raskt, og samtidig være direkte eller konkurranseinnstilt.

En stor gjennomgang av forskning på personlighet og vennskap fant interessant nok at medmenneskelighet hadde de mest stabile sammenhengene med hvordan vennskap oppstår og varer, fulgt av nevrotisisme. Sammenhengene med ekstroversjon fantes, men var mindre entydige. Å få venner raskt er én ting, å beholde dem er noe annet.

Vennlighet er også noe annet enn selskapelighet. Selskapelighet handler om å trives i folkemengder og på fester. Du kan være svært varm i samtaler på tomannshånd og likevel foretrekke å holde deg unna store sammenkomster.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy vennlighet

Du har lett for å ta kontakt og vise at du liker folk. Nye bekjente føler seg ofte velkomne rundt deg, og du bygger gjerne en stor vennekrets.

Baksiden kan være at du slipper folk tett innpå deg før du kjenner dem godt, eller at du sprer deg på mange relasjoner.

Lav vennlighet

Du holder en viss avstand til folk til du kjenner dem bedre. Andre kan oppfatte deg som reservert eller vanskelig å bli kjent med i starten.

Det betyr ikke at vennskapene dine er svakere. Mange med lav skår har færre, men dype og langvarige relasjoner, og blir ofte satt pris på fordi de er stødige og ekte.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, blir ofte limet i et team. De som skårer lavt, kan virke distanserte i starten, og det kan hjelpe å gjøre små, bevisste grep, som å spørre kolleger med på lunsj.
• Når du flytter: Det tar tid for alle å bygge en ny omgangskrets. Skårer du lavt, hjelper det å bli med på noe fast, som et lag eller et kurs, slik at timene samler seg uten at du må ta initiativ til hver kontakt selv.
• I parforhold: En partner med svært ulik skår kan oppleve deg som enten for åpen overfor fremmede eller for lukket. Det kan hjelpe å snakke om det som en forskjell i temperament, ikke i hvor mye dere bryr dere.
• På nett: De som skårer høyt, tar ofte kontakt og svarer raskt. De som skårer lavt, foretrekker kanskje noen få nære samtaletråder framfor et stort nettverk.

Kan vennlighet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men endrer seg gjennom livet og kan påvirkes.

I en stor langtidsstudie av voksne, målt med spørreskjemaet fasettene i testen vår er modellert etter, fulgte varme en buet kurve gjennom voksenlivet, med en topp rundt 60-årsalderen.

To eksperimenter som fulgte deltakere i 16 uker, fant at de som ønsket å bli mer ekstroverte (eller endre et annet Big Five-trekk), som regel endret seg i den retningen, både i egne vurderinger og i hverdagsatferd. Konkrete planer av typen «når X skjer, gjør jeg Y» så ut til å hjelpe.

Vil du få venner lettere, fungerer små, praktiske steg som regel bedre enn å prøve å bli en annen:

• Gå ut fra at folk liker deg bedre enn du tror. Det gjør de sannsynligvis.
• Si ja til gjentatt kontakt med lav terskel, for eksempel det samme kurset eller laget hver uke.
• Ta initiativ én gang mer enn det som føles naturlig, for eksempel ved å foreslå en kaffe.
• Husk at det er timene sammen, ikke de perfekte samtalene, som bygger vennskap.

Vanlige spørsmål

Er lav vennlighet det samme som å være uvennlig?

Nei. En lav skår betyr at du er mer reservert og bruker lengre tid på å åpne deg, ikke at du er ubehagelig. Mange med lav skår er både snille og omtenksomme når man først blir kjent med dem.

Kan jeg være vennlig og introvert samtidig?

Ja. Ekstroversjon består av seks fasetter. Du kan være varm og lett å bli kjent med i små sammenhenger, og likevel skåre lavt på selskapelighet eller aktivitet.

Hvorfor synes jeg det er vanskelig å få venner selv om jeg liker folk?

Det kan ha mange årsaker. Noen handler om vennlighet, men ubehag ved hvordan andre vurderer deg er en annen fasett, selvbevissthet. Livssituasjonen, som flytting, en travel jobb eller små barn, begrenser også hvor mange timer du har til nye vennskap.

Hvordan måles vennlighet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For vennlighet handler de om å ha lett for å få venner, å føle seg vel med andre mennesker, å unngå kontakt med andre og å holde andre på avstand. De to siste skåres motsatt. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Vennlighet er bare én av de seks fasettene i ekstroversjon. Du kan være varm og lett å bli kjent med, og likevel mislike folkemengder, foretrekke et rolig tempo eller holde deg unna rampelyset.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Boothby, E. J., Cooney, G., Sandstrom, G. M. & Clark, M. S. (2018). The liking gap in conversations: Do people like us more than we think? Psychological Science, 29(11), 1742–1756.
• Hall, J. A. (2019). How many hours does it take to make a friend? Journal of Social and Personal Relationships, 36(4), 1278–1296.
• Sandstrom, G. M. & Dunn, E. W. (2014). Social interactions and well-being: The surprising power of weak ties. Personality and Social Psychology Bulletin, 40(7), 910–922.
• Harris, K. & Vazire, S. (2016). On friendship development and the Big Five personality traits. Social and Personality Psychology Compass, 10(11), 647–667.
• Terracciano, A., McCrae, R. R., Brant, L. J. & Costa, P. T. (2005). Hierarchical linear modeling analyses of the NEO-PI-R scales in the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Psychology and Aging, 20(3), 493–506.
• Hudson, N. W. & Fraley, R. C. (2015). Volitional personality trait change: Can people choose to change their personality traits? Journal of Personality and Social Psychology, 109(3), 490–507.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.