Positive følelser: hvorfor er noen mennesker rett og slett gladere?

Det regner, toget er forsinket og møtet dro ut. Kollegaen din ler det bort, finner noe morsomt å si om det og er i godt humør før lunsj.

Du er heller ikke ulykkelig. Du kjenner bare ikke den samme lettheten, og du lurer av og til på hvordan hun får det til.

Hvorfor ser det ut til at noen har et innebygd godt humør, mens andre opplever glede mer stille eller sjeldnere?

En del av forklaringen ligger i det psykologer kaller positive følelser (cheerfulness), eller munterhet. I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under ekstroversjon. Fasetten beskriver hvor ofte du opplever positive følelser som glede, entusiasme og begeistring, og hvor lett du viser dem.

Hva betyr positive følelser?

I personlighetspsykologien handler fasetten om positive følelser: hvor ofte du kjenner dem, hvor sterkt, og hvor mye de farger måten du møter verden på.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du utstråler glede, og andre legger merke til det.
• Du har det mye gøy, ofte i helt vanlige situasjoner.
• Du elsker livet, også når det ikke er perfekt.
• Du ser gjerne lyst på ting.
• Du ler lett og blir fort entusiastisk.

De som skårer lavt, opplever positive følelser sjeldnere eller mindre sterkt. Det betyr ikke at de er ulykkelige eller deprimerte. Mange er tilfredse og fornøyde, bare på en roligere og mer dempet måte.

Det sentrale er ikke om livet ditt er godt, men hvor ofte glede og entusiasme kommer til overflaten.

Hvor mye av lykken er personlighet?

Forskere har lenge spurt hvor mye av trivselen vår som kan forklares med personlighet.

En stor oversiktsstudie fra 2008 fant at tidligere studier hadde undervurdert sammenhengen, blant annet fordi de slo sammen svært ulike mål. Da forskerne matchet mål på personlighet og trivsel mer nøye, kunne personlighet forklare opptil 39 prosent av forskjellene i trivsel mellom mennesker, og så mye som 63 prosent når de korrigerte for målefeil.

En enda større metaanalyse fra 2020, med over 330 000 deltakere, bekreftet at nevrotisisme, ekstroversjon og planmessighet var de viktigste trekkene for trivsel. Den fant også at enkeltfasetter forutsa trivsel rundt 20 prosent bedre enn de brede trekkene. Det er én grunn til at det gir mening å se på positive følelser for seg.

Det finnes likevel en nyanse. En studie fra 2000 fant at sammenhengen mellom ekstroversjon og gode følelser var moderat til sterk når folk beskrev humøret sitt generelt, men svakere når humøret ble målt øyeblikk for øyeblikk i hverdagen. Hvor glade vi sier at vi pleier å være, og hvordan vi har det i hvert øyeblikk, er ikke helt det samme.

Sitter lykken i genene?

Hvis personlighet betyr så mye, er lykke da arvelig?

En metaanalyse fra 2015 gikk gjennom 30 tvilling- og familiestudier. Anslagene varierte mye, fra 0 til 64 prosent. Da studiene ble slått sammen, kunne rundt 36 prosent av forskjellene i trivsel mellom mennesker tilskrives gener. For livstilfredshet var tallet 32 prosent.

Det betyr at genene spiller en reell rolle, men at mesteparten av variasjonen skyldes andre ting: livssituasjon, relasjoner, helse og valgene vi tar. Positive følelser kan delvis være en gave fra temperamentet, men de er ingen fastlåst skjebne.

Glade mennesker lykkes ofte, og ikke bare omvendt

Vi tar ofte for gitt at suksess gjør folk glade. Forskningen tyder på at pila også peker den andre veien.

En stor gjennomgang fra 2005 slo sammen tverrsnittsstudier, langtidsstudier og eksperimenter. Glade mennesker lyktes bedre på mange områder, blant annet i ekteskap, vennskap, inntekt, arbeidsprestasjoner og helse. Viktigere: Lykken kom ofte før suksessen, og forfatterne mente at positive følelser kan bidra til å skape den.

Studien handlet om lykke og positive følelser generelt, ikke om fasetten spesielt. Men den tyder på at mennesker som ofte kjenner glede, kan ha en fordel som går utover selve det gode humøret.

Positive følelser er ikke det samme som fravær av depresjon

Dette er et viktig skille.

I Big Five hører positive følelser til under ekstroversjon, mens negative følelser som angst, nedstemthet og sinne hører til under nevrotisisme. Det betyr at en lav skår på positive følelser ikke er det samme som en høy skår på depresjon.

Du kan sjelden være nedfor og likevel ikke føle deg spesielt entusiastisk. Og du kan være utsatt for lavt stemningsleie, samtidig som du kan le og kjenne dyp glede i gode øyeblikk.

Positive følelser er heller ikke det samme som optimisme i snever forstand, altså å forvente at ting skal gå bra. Optimisme handler om forventninger til framtiden, mens positive følelser først og fremst handler om det du føler nå.

En Big Five-skår er ingen diagnose. Hvis du lenge har følt deg nedfor eller tom, har mistet interessen for ting du pleide å like, eller det lave stemningsleiet begrenser hverdagen, snakk med fastlegen eller en psykolog. Hvis du har tanker om selvmord, søk hjelp med en gang.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy skår på positive følelser

Du kjenner ofte glede og entusiasme, og du viser det. Andre synes ofte at det gode humøret ditt smitter, og du kan løfte stemningen i en gruppe.

Baksiden kan være at du bagatelliserer problemer som burde tas på alvor, eller at andre føler at du ikke forstår dem når de har det tungt.

Lav skår på positive følelser

Du opplever positive følelser mer stille eller sjeldnere. Du bryter sjeldnere ut i begeistring og kan virke alvorlig eller rolig.

Det betyr ikke at du er ulykkelig. Mange med lav skår er tilfredse og ettertenksomme, og de blir ofte satt pris på fordi de er realistiske og stødige.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, gir ofte energi til et team og kan være gode til å motivere andre. De som skårer lavt, bidrar ofte med et nøkternt og realistisk blikk, noe som er verdifullt når beslutninger skal tas.
• I parforhold: En partner med høy skår vil kanskje muntre opp den andre når hen er lei seg. Noen ganger hjelper det mer å lytte enn å se lyst på det.
• Sosialt: De som skårer høyt, blir ofte oppfattet som godt selskap. De som skårer lavt, kan oppleve at andre tolker roen som kjedsomhet eller mistrivsel.
• I tunge perioder: Positive følelser kan være en buffer, men ingen er glade hele tiden. Å tillate seg å være lei seg er også sunt.

Kan positive følelser endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men positive følelser kan påvirkes.

En metaanalyse fra 2009 så på 51 tiltak fra positiv psykologi med til sammen 4 266 deltakere. Dette var aktiviteter som skulle fremme positive følelser, handlinger eller tanker. I gjennomsnitt økte de trivselen og reduserte depressive symptomer.

En stor oversiktsstudie fra 2017 samlet 207 studier om personlighetsendring gjennom terapi og andre tiltak. Emosjonell stabilitet endret seg mest, fulgt av ekstroversjon.

I en stor langtidsstudie av voksne, målt med spørreskjemaet fasettene i testen vår er modellert etter, fulgte positive følelser en buet kurve med en topp rundt 60-årsalderen.

Ønsker du mer glede i hverdagen, kan du prøve dette:

• Tilbring tid med folk du liker. Studier av hverdagslivet tyder på at det å være sosial løfter humøret til de fleste, slik vi beskriver i artikkelen om selskapelighet.
• Legg merke til og nyt gode øyeblikk, også små.
• Gjør ting du pleide å like, også når du ikke har lyst på forhånd.
• Husk at et rolig humør ikke er et problem som må fikses.

Vanlige spørsmål

Er folk med høy skår alltid glade?

Nei. Fasetten handler om hvor ofte du opplever positive følelser, ikke om du slipper negative. Også folk med høy skår kjenner på tristhet, bekymring og sinne.

Er lav skår på positive følelser et tegn på depresjon?

Ikke i seg selv. Mange med lav skår har det godt og er fornøyde. Men hvis mangel på glede kommer sammen med vedvarende nedstemthet, tomhet eller tap av interesse, kan det være lurt å snakke med en lege eller psykolog.

Kan jeg være introvert og samtidig glad og munter?

Ja. Du kan foretrekke rolige kvelder og små grupper og likevel kjenne mye glede. De seks fasettene i ekstroversjon følger ikke alltid hverandre.

Hvordan måles positive følelser i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For positive følelser handler de om å utstråle glede, å ha det mye gøy, å elske livet og å se lyst på livet. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Positive følelser er bare én av de seks fasettene i ekstroversjon. Du kan kjenne mye glede og likevel foretrekke rolige kvelder, eller være følelsesmessig dempet og likevel elske fester.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Steel, P., Schmidt, J. & Shultz, J. (2008). Refining the relationship between personality and subjective well-being. Psychological Bulletin, 134(1), 138–161.
• Anglim, J., Horwood, S., Smillie, L. D., Marrero, R. J. & Wood, J. K. (2020). Predicting psychological and subjective well-being from personality: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 146(4), 279–323.
• Lucas, R. E. & Fujita, F. (2000). Factors influencing the relation between extraversion and pleasant affect. Journal of Personality and Social Psychology, 79(6), 1039–1056.
• Bartels, M. (2015). Genetics of wellbeing and its components satisfaction with life, happiness, and quality of life: A review and meta-analysis of heritability studies. Behavior Genetics, 45(2), 137–156.
• Lyubomirsky, S., King, L. & Diener, E. (2005). The benefits of frequent positive affect: Does happiness lead to success? Psychological Bulletin, 131(6), 803–855.
• Sin, N. L. & Lyubomirsky, S. (2009). Enhancing well-being and alleviating depressive symptoms with positive psychology interventions: A practice-friendly meta-analysis. Journal of Clinical Psychology, 65(5), 467–487.
• Roberts, B. W. mfl. (2017). A systematic review of personality trait change through intervention. Psychological Bulletin, 143(2), 117–141.
• Terracciano, A., McCrae, R. R., Brant, L. J. & Costa, P. T. (2005). Hierarchical linear modeling analyses of the NEO-PI-R scales in the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Psychology and Aging, 20(3), 493–506.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.