Selskapelighet: hvorfor gir fester energi til noen og tapper andre?

Klokka er elleve en lørdagskveld. Festen er i full gang.

Én venninne står på kjøkkenet og prater med folk hun møtte for en time siden, og hun har ingen planer om å gå. En annen venn har stille og rolig funnet jakka si. Han har hatt det hyggelig, men nå har han mest lyst til å ligge hjemme på sofaen.

Ingen av dem gjør noe galt. Så hvorfor fyller den samme kvelden den ene opp og tømmer den andre?

En del av forklaringen ligger i det psykologer kaller selskapelighet (gregariousness). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under ekstroversjon. Fasetten beskriver hvor mye du trives blant mange mennesker, og hvor mye du oppsøker folkemengder, fester og travle sosiale sammenhenger.

Hva betyr selskapelighet?

Det engelske ordet kommer fra latin grex, som betyr flokk. I personlighetspsykologien betyr det at man foretrekker andres selskap, særlig i større grupper.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du elsker store selskaper og fester.
• Du snakker med mange forskjellige mennesker, ikke bare dem du kom sammen med.
• Du synes folkemengder er livlige, ikke slitsomme.
• Du velger sjelden å være alene en kveld hvis det skjer noe sosialt.
• Du blir rastløs etter lang tid for deg selv.

De som skårer lavt, er ikke usosiale. De setter ofte pris på en middag med noen få venner. De har bare større behov for tid alene og holder seg gjerne unna folkemengder.

Det sentrale er ikke om du liker folk, men hvor mye selskap, og hvor mange mennesker på én gang, som føles godt for deg.

Å oppføre seg ekstrovert føles godt, for nesten alle

Man skulle kanskje tro at det bare er ekstroverte som har det godt sosialt. Forskningen sier noe annet.

I en kjent serie studier rapporterte deltakerne hver tredje time i to uker hvor ekstrovert de hadde oppført seg, og hvordan de hadde det. Hver eneste deltaker var gladere når de oppførte seg ekstrovert, for eksempel pratsomt og utadvendt, enn når de oppførte seg introvert. Det samme mønsteret viste seg i ukentlige dagbøker og i et laboratorieforsøk der folk ble bedt om å oppføre seg mer eller mindre ekstrovert.

En oppfølgingsstudie testet om dette også gjaldt introverte. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til å oppføre seg enten ekstrovert eller introvert. Positive følelser økte når folk oppførte seg ekstrovert, også hos de introverte. Negative følelser økte ikke.

Det er altså ikke slik at introverte misliker sosialt liv. De fleste får et løft der og da.

Glad nå, sliten senere

Hvorfor trenger så mange likevel å gå hjem og lade opp?

En studie fulgte 48 personer i 12 dager og spurte dem fem ganger om dagen om atferd, humør og tretthet. Å oppføre seg ekstrovert hang sammen med bedre humør og mindre tretthet i øyeblikket. Men tre timer senere hang den samme atferden sammen med mer tretthet. Jo flere mennesker man hadde møtt, desto sterkere var effekten.

Overraskende nok var denne forsinkede trettheten ikke sterkere hos introverte. Den gjaldt uavhengig av personlighet.

Det tyder på at sosialt liv koster noe for alle. Det som kan variere, er hvor mye av det du ønsker deg, og hvor mye du er villig til å betale. Personer med høy selskapelighet er kanskje rett og slett mer villige til å bytte en sliten søndag mot en livlig lørdag.

Vi undervurderer hvor hyggelig det er å snakke med fremmede

Samtidig velger mange av oss ensomhet oftere enn vi egentlig ville ha trivdes med.

I eksperimenter på tog og busser ble pendlere bedt om enten å snakke med en fremmed, holde seg for seg selv eller pendle som vanlig. De som snakket med noen, rapporterte en hyggeligere reise, og ikke mindre produktiv. Likevel spådde andre pendlere, som ble bedt om å gjette utfallet, det motsatte.

En del av grunnen var at folk undervurderte hvor interessert andre ville være i å snakke med dem.

Dette er ikke en studie av selskapelighet. Men den viser at trangen til å unngå andre kan bygge på en feil forventning, ikke bare på en reell preferanse.

Selskapelighet er ikke det samme som vennlighet eller sjenanse

To skiller er verdt å trekke.

For det første er selskapelighet ikke det samme som vennlighet. Vennlighet handler om varme og hvor lett du får venner. Du kan være varm og lett å bli kjent med på tomannshånd, og likevel unngå store fester. Mange med lav selskapelighet har nære og lojale vennskap.

For det andre er det ikke det samme som sjenanse eller sosial angst. En person med lav selskapelighet unngår folkemengder fordi vedkommende ikke trenger dem. En sjenert person kan ha lyst til å være med, men kjenner ubehag på grunn av hvordan andre kan komme til å vurdere dem. Det er en annen fasett, selvbevissthet, som hører til nevrotisisme.

Tenk deg to personer som begge dropper julebordet. Den ene vil heller lese en bok. Den andre har lyst til å dra, men gruer seg til å stå alene med et glass i hånda. Samme atferd, ulike grunner. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om hva det egentlig vil si å være introvert.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy selskapelighet

Du får energi og glede av å være blant mange mennesker. Du takker ofte ja til invitasjoner, og det er kanskje du som samler folk.

Baksiden kan være rastløshet når du er alene lenge, eller en kalender så full at det blir lite rom for hvile.

Lav selskapelighet

Du foretrekker mindre grupper og setter pris på tid for deg selv. Store sammenkomster kan føles slitsomme, selv når du liker deler av dem.

Det betyr ikke at du er ensom eller usosial. Mange med lav skår har et rikt sosialt liv, bare i mindre skala og i et roligere tempo.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Åpne landskap, sosiale arrangementer og konferanser passer godt for dem som skårer høyt. De som skårer lavt, gjør ofte sitt beste arbeid med litt ro rundt seg, og kan ha nytte av å planlegge pauser etter lange møter.
• I parforhold: Par med ulik skår er ofte uenige om hvor mange helgeplaner de skal legge. Et nyttig kompromiss er å bli enige om hvor mange sosiale kvelder i uka som føles riktig, og noen ganger dra hver for seg.
• På fest: De som skårer lavt, trives ofte bedre hvis de kommer tidlig, finner en mindre samtale og går når de vil, uten dårlig samvittighet.
• På ferie: De som skårer høyt, liker kanskje et travelt feriested eller en gruppetur. De som skårer lavt, foretrekker ofte en hytte, et lite følge eller å reise alene.

Kan selskapelighet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig.

I en stor langtidsstudie av voksne, målt med spørreskjemaet fasettene i testen vår er modellert etter, fulgte selskapelighet en buet kurve gjennom voksenlivet, med en topp rundt 60-årsalderen.

Eksperimenter tyder også på at introverte kan ha glede av å oppføre seg litt mer ekstrovert innimellom. Forskerne bak studien om å handle mot egen legning konkluderte med at introverte kan få bedre humør av det, mens ekstroverte som må oppføre seg introvert lenge, kan oppleve det som mentalt krevende.

Du trenger ikke å bli et festmenneske. Men hvis du ønsker mer sosial kontakt, kan det hjelpe å:

• Huske at de fleste trives bedre sosialt enn de trodde på forhånd.
• Planlegge hviletid etter store arrangementer i stedet for å unngå dem helt.
• Velge former som passer deg, for eksempel en tur med en venn i stedet for en full bar.
• Akseptere at det å ville gå tidlig hjem er en preferanse, ikke en feil.

Vanlige spørsmål

Stemmer det at introverte lader opp alene og ekstroverte med andre?

Delvis. Forskning viser at sosial atferd føles godt i øyeblikket for de fleste, og at den henger sammen med mer tretthet noen timer senere for de fleste også. De som skårer høyt på selskapelighet, ser ut til å ønske seg mer av det, men tanken om at bare introverte tappes av folk er for enkel.

Kan jeg være selskapelig og likevel trenge tid alene?

Ja. Alle trenger hvile. En høy skår betyr at du oftere oppsøker selskap, ikke at du aldri trenger en rolig kveld.

Er lav selskapelighet et tegn på depresjon?

Ikke i seg selv. Å foretrekke små grupper og alenetid er en normal personlighetsforskjell. Men hvis du har mistet interessen for folk og aktiviteter du pleide å like, er det noe annet, og da kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Hvordan måles selskapelighet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For selskapelighet handler de om å elske store selskaper og fester, å snakke med mange forskjellige mennesker på fester, å foretrekke å være alene og å unngå folkemengder. De to siste skåres motsatt. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Selskapelighet er bare én av de seks fasettene i ekstroversjon. Du kan unngå store fester og likevel være varm, ta ledelsen eller være full av energi.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Fleeson, W., Malanos, A. B. & Achille, N. M. (2002). An intraindividual process approach to the relationship between extraversion and positive affect: Is acting extraverted as "good" as being extraverted? Journal of Personality and Social Psychology, 83(6), 1409–1422.
• Zelenski, J. M., Santoro, M. S. & Whelan, D. C. (2012). Would introverts be better off if they acted more like extraverts? Exploring emotional and cognitive consequences of counterdispositional behavior. Emotion, 12(2), 290–303.
• Leikas, S. & Ilmarinen, V.-J. (2017). Happy now, tired later? Extraverted and conscientious behavior are related to immediate mood gains, but to later fatigue. Journal of Personality, 85(5), 603–615.
• Epley, N. & Schroeder, J. (2014). Mistakenly seeking solitude. Journal of Experimental Psychology: General, 143(5), 1980–1999.
• Terracciano, A., McCrae, R. R., Brant, L. J. & Costa, P. T. (2005). Hierarchical linear modeling analyses of the NEO-PI-R scales in the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Psychology and Aging, 20(3), 493–506.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.