Aktivitet: hvorfor er noen alltid i farta?

Du spør en venninne hva hun gjorde i helgen. Lørdag: løpetur, loppemarked, maling av gangen og middag med venner. Søndag: lang tur, besøk hos foreldrene og litt jobb på kvelden.

Du tilbrakte det meste av helgen på sofaen med en bok. Du hadde det fantastisk.

Hvorfor ser det ut til at noen har en motor som aldri stopper, mens andre trives best i et roligere tempo?

En del av forklaringen ligger i det psykologer kaller aktivitet (activity level), eller aktivitetsnivå. I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under ekstroversjon. Fasetten beskriver tempoet i livet ditt: hvor travelt du holder deg, hvor mye du tar på deg, og hvor mye du liker å bare ta det rolig.

Hva betyr aktivitet?

I personlighetspsykologien handler aktivitet om tempo og energi. Fasetten beskriver personer som beveger seg raskt, har mye på gang og fyller fritiden sin.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du er nesten alltid opptatt.
• Du er ofte på farten, fra én ting til den neste.
• Du gjør mye i fritiden.
• Du synes lange perioder uten noe å gjøre er ubehagelige.
• Andre spør deg av og til hvor du får energien fra.

De som skårer lavt, foretrekker et roligere og mer avslappet tempo. Det betyr ikke at de er late eller umotiverte. De trenger bare ikke en full kalender for å ha det bra.

Det sentrale er ikke hvor mye du får gjort, men hvilket tempo som føles naturlig for deg.

De fleste gruer seg til å ikke gjøre noe

For å forstå aktivitet hjelper det å starte med noe som gjelder nesten alle.

I en serie på 11 studier ba forskere folk sitte alene i et rom i 6 til 15 minutter uten noe annet å gjøre enn å tenke. De fleste likte det ikke. De likte mye bedre å gjøre enkle hverdagsoppgaver. I ett eksperiment valgte mange deltakere å gi seg selv et svakt elektrisk støt heller enn å bare sitte med tankene sine.

Studien målte ikke aktivitet som personlighetstrekk. Men den viser at trangen til å holde seg opptatt er svært menneskelig. Personer med høy aktivitet kjenner kanskje den trangen sterkere, og handler oftere på den.

Vi trenger en grunn til å ha det travelt

Et annet forskningsprosjekt så på hvorfor folk velger å holde seg opptatt.

I to eksperimenter kunne deltakerne velge mellom å være uvirksomme og å gjøre noe som holdt dem opptatt. Uten en grunn valgte de fleste å være uvirksomme. Men selv en tynn unnskyldning var nok til at mange valgte å holde seg opptatt. Og de som hadde vært opptatt, var gladere etterpå enn de som hadde vært uvirksomme, også når de var blitt tvunget til å være opptatt.

Forskerne kalte dette lediggangsvegring (idleness aversion): Vi misliker å gå uvirksomme, men trenger en begrunnelse for å holde oss opptatt.

Det kan bidra til å forklare hvorfor noen alltid finner et nytt prosjekt. For personer med høy aktivitet tar grunnene til å holde seg opptatt sjelden slutt.

Travelhet som statussymbol

Å ha det travelt handler ikke bare om personlighet. Det handler også om hvordan andre ser oss.

I en serie studier fant forskere at en travel og overarbeidet livsstil, heller enn et liv med mye fritid, var blitt et statussymbol, i alle fall i Nord-Amerika. Folk som virket travle, ble oppfattet som kompetente, ambisiøse og etterspurte. Effekten avhang av kultur, og forskerne fant forskjeller mellom Nord-Amerika og Europa.

Dette er ikke en studie av personlighet. Men den minner om at tempoet ditt formes av mer enn temperamentet. En høy skår kan gjenspeile hvem du er, men også forventningene rundt deg.

Aktive mennesker beveger seg mer

Aktivitet handler ikke bare om kalendere. Det handler også om kroppen.

En metaanalyse fra 2006 samlet 33 studier om personlighet og fysisk aktivitet. Ekstroversjon hang sammen med mer fysisk aktivitet, med en korrelasjon på rundt 0,23. Planmessighet hang også sammen med mer aktivitet, og nevrotisisme med litt mindre.

Studien målte ekstroversjon som helhet, ikke aktivitet spesielt. Men det passer med bildet av ekstroverte som folk som liker å være i bevegelse.

Aktivitet er ikke det samme som ambisjoner eller ADHD

Dette er et viktig skille.

Høy aktivitet betyr ikke at du er spesielt ambisiøs eller produktiv. Det å jobbe hardt mot langsiktige mål fanges opp av målrettethet, en fasett under planmessighet. Du kan være travel med mange forskjellige ting uten å jage ett tydelig mål. Og du kan være svært ambisiøs og samtidig jobbe i et rolig, jevnt tempo.

Høy aktivitet er heller ikke det samme som hyperaktiviteten ved ADHD. Aktivitet er en normal personlighetsforskjell i hvilket tempo du foretrekker. ADHD er en klinisk tilstand med vansker med oppmerksomhet og impulskontroll som skaper problemer på flere områder i livet. En Big Five-test kan ikke si noe om hvorvidt du har ADHD. Sliter du med konsentrasjon eller uro i hverdagen, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Til slutt er travelhet ikke alltid et tegn på energi. Noen holder seg opptatt for å slippe å bekymre seg eller kjenne seg nedfor. Hvis det høres kjent ut, kan det handle mer om fasetten angst enn om aktivitet.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy aktivitet

Du har mye energi og liker et høyt tempo. Du tar ofte på deg mange ting samtidig og trives med en full kalender.

Baksiden kan være at du tar på deg for mye, har vanskelig for å hvile, eller blir rastløs når livet roer seg ned.

Lav aktivitet

Du foretrekker et avslappet tempo uten hastverk. Du liker å ha tid til overs og setter pris på å ta det rolig.

Det betyr ikke at du får mindre gjort. Mange med lav skår jobber grundig og jevnt, og de står ofte i mindre fare for å slite seg ut på for mange forpliktelser.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De som skårer høyt, trives ofte i roller med høyt tempo og mange oppgaver. De som skårer lavt, gjør det ofte bedre med tid til å konsentrere seg og færre parallelle prosjekter.
• I parforhold: Den ene vil fylle helgen med planer, den andre vil ha en rolig søndag. Å bli enige om noen fridager på forhånd kan forebygge mange krangler.
• Med barn: Foreldre med høy aktivitet fyller ofte familiekalenderen. Det er verdt å huske at barn også er forskjellige, og at noen trenger mer hvile enn andre.
• Helse: De som skårer høyt, har ofte lett for å holde seg fysisk aktive. De som skårer lavt, kan ha nytte av å bygge bevegelse inn i rutinene, som å gå eller sykle til jobben, i stedet for å basere seg på overskudd.

Kan aktivitet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men aktivitet endrer seg med alderen.

I en stor langtidsstudie av voksne, målt med spørreskjemaet fasettene i testen vår er modellert etter, var aktivitet stabil i ung voksen alder og falt deretter stadig raskere i eldre år.

Det er naturlig. Men hvis du vil finne et tempo som passer deg bedre, kan du prøve dette:

• Skårer du høyt, planlegg hvile like bevisst som du planlegger aktiviteter.
• Legg merke til om du holder deg opptatt fordi du liker det, eller for å unngå noe.
• Skårer du lavt, aksepter tempoet ditt og velg forpliktelsene dine med omhu.
• Husk at travelhet ikke er det samme som viktighet, selv om kulturen vår av og til behandler det slik.

Vanlige spørsmål

Er høy aktivitet det samme som å være produktiv?

Nei. Aktivitet handler om tempo og hvor mye du tar på deg. Produktivitet avhenger like mye av fokus, planlegging og selvdisiplin, som måles under planmessighet.

Er lav aktivitet det samme som å være lat?

Nei. De som skårer lavt, foretrekker et roligere tempo, men kan være svært arbeidsomme. Latskap handler mer om å mangle motivasjon til å gjøre det som må gjøres, og det ligger nærmere fasetten selvdisiplin.

Kan jeg være introvert og ha høy aktivitet?

Ja. Du kan unngå fester og likevel alltid være opptatt med trening, prosjekter og hobbyer. De seks fasettene i ekstroversjon følger ikke alltid hverandre.

Hvordan måles aktivitet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For aktivitet handler de om å alltid være opptatt, å alltid være på farten, å gjøre mye i fritiden og å like å ta det rolig. Den siste skåres motsatt. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Aktivitet er bare én av de seks fasettene i ekstroversjon. Du kan ha et travelt liv og likevel være stille i grupper, eller ha et rolig tempo og likevel elske fester.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Wilson, T. D., Reinhard, D. A., Westgate, E. C., Gilbert, D. T., Ellerbeck, N., Hahn, C., Brown, C. L. & Shaked, A. (2014). Just think: The challenges of the disengaged mind. Science, 345(6192), 75–77.
• Hsee, C. K., Yang, A. X. & Wang, L. (2010). Idleness aversion and the need for justifiable busyness. Psychological Science, 21(7), 926–930.
• Bellezza, S., Paharia, N. & Keinan, A. (2017). Conspicuous consumption of time: When busyness and lack of leisure time become a status symbol. Journal of Consumer Research, 44(1), 118–138.
• Rhodes, R. E. & Smith, N. E. I. (2006). Personality correlates of physical activity: A review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 40(12), 958–965.
• Terracciano, A., McCrae, R. R., Brant, L. J. & Costa, P. T. (2005). Hierarchical linear modeling analyses of the NEO-PI-R scales in the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Psychology and Aging, 20(3), 493–506.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.