Depresjon: hvorfor blir noen oftere nedstemt enn andre?

Det er søndag kveld. Ingenting spesielt har skjedd, men en tung, grå følelse legger seg over deg. Planer du gledet deg til, føles plutselig meningsløse, og det er vanskelig å komme i gang med noe som helst.

For noen er dette en sjelden gjest. For andre kommer den ofte, og uten noen tydelig grunn.

Hvorfor er noen mer utsatt for tungt humør enn andre, selv når livet går rimelig bra?

Psykologer beskriver en del av denne forskjellen med fasetten depresjon (depression). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under nevrotisisme. Den beskriver hvor lett du kjenner deg trist, motløs og nedstemt, og hvor ofte du mangler energi og pågangsmot.

Hva betyr depresjon?

Navnet kan være misvisende. I Big Five måler depresjonsfasetten ikke sykdommen depresjon. Den måler en normal personlighetstendens som alle har i en viss grad: hvor utsatt du er for nedstemthet og for å se negativt på deg selv.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du føler deg ofte nedstemt eller langt nede, noen ganger uten noen tydelig grunn.
• Du kan være streng mot deg selv og av og til mislike den du er.
• Du synes det er vanskelig å komme i gang, selv med ting du vanligvis liker.
• Motgang kan føles tyngre og vare lenger for deg enn for andre.
• Du kan føle at ting er håpløse når de egentlig bare er vanskelige.

En høy skår betyr ikke at du er syk. Mange med høy skår har aldri hatt en depressiv episode, og mange har gode liv med nære relasjoner og meningsfullt arbeid.

Det sentrale er hvor lett humøret tipper nedover, og hvor lang tid det tar før det kommer opp igjen.

Personlighet og depresjon henger sammen

En stor metaanalyse fra 2010 samlet 175 studier for å undersøke hvordan Big Five henger sammen med depresjon, angstlidelser og rusmiddellidelser hos voksne.

Alle diagnosegruppene skåret høyt på nevrotisisme, med en stor gjennomsnittlig forskjell sammenlignet med personer uten lidelsene. Nevrotisisme var den sterkeste sammenhengen over hele linja. Mange grupper skåret også lavt på ekstroversjon, og den største effekten av lav ekstroversjon ble funnet ved dystymi, en langvarig form for depresjon.

Analysen målte det brede trekket, ikke depresjonsfasetten alene, og den viser sammenhenger, ikke årsaker. Men den forklarer hvorfor forskere ser på nevrotisisme som en viktig risikofaktor: det øker sannsynligheten, uten å avgjøre utfallet.

Grubling: når tenkningen gjør det verre

Hvorfor går noen nedturer over, mens andre blir dypere?

Psykologen Susan Nolen-Hoeksema brukte store deler av karrieren sin på å forske på grubling: vanen med å tenke om og om igjen på hvor dårlig du har det, hvorfor du har det slik og hva det betyr.

I en studie fra 2000 fant hun at personer som hadde en tendens til å gruble når de var nedstemte, oftere utviklet depressive lidelser senere, inkludert nye depressive episoder. Grubling forutsa også angstsymptomer.

Grubling føles som problemløsning. Du prøver å forstå hvorfor du har det vondt. Men den holder mest oppmerksomheten på den vonde følelsen, og det har en tendens til å gjøre den sterkere.

Et personlighetstrekk er ikke det samme som en sykdom

Dette er det viktigste skillet.

Depresjon som sykdom er en klinisk tilstand, med plager som varer over tid og tydelig påvirker søvn, matlyst, energi, konsentrasjon og funksjon. Bare en lege eller psykolog kan stille den diagnosen.

Depresjonsfasetten handler om en disposisjon. Du kan skåre høyt og aldri bli syk, og du kan skåre lavt og likevel bli deprimert etter et tungt tap eller en vanskelig periode.

En placebokontrollert studie fra 2009 illustrerer forskjellen. Voksne med moderat til alvorlig depresjon fikk et antidepressivt legemiddel, kognitiv terapi eller placebo. Pasientene som fikk placebo, ble betydelig bedre av depresjonen, men skåren deres på nevrotisisme endret seg knapt. Sykdommen og personlighetstrekket endret seg ikke på samme måte.

Fasetten er også noe annet enn lav skår på positive følelser, en fasett under ekstroversjon. Positive følelser handler om hvor ofte du kjenner glede og begeistring. Depresjon handler om hvor ofte du kjenner deg trist og motløs. Du kan le mye og likevel ha perioder med tungt humør, og du kan være stille og alvorlig uten å være trist.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy skår på depresjon

Du er mer utsatt for perioder med nedstemthet, selvkritikk og lite energi. Det kan gjøre hverdagen tyngre, og det kan være lurt å følge litt ekstra med på deg selv i krevende perioder.

Mange med høy skår er også reflekterte, ærlige om vanskelige følelser og flinke til å møte andre som strever.

Lav skår på depresjon

Du er sjelden nedstemt lenge og liker deg vanligvis selv som du er. Motgang er ubehagelig, men den stopper deg sjelden helt.

Det betyr ikke at du er beskyttet mot depresjon. Livshendelser kan ramme alle. En lav skår betyr først og fremst at nedstemthet ikke er din vanlige tilstand.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Lite energi kan gjøre det vanskelig å starte på oppgaver, selv enkle. Å dele dem opp i små steg gjør ofte stor forskjell.
• I relasjoner: Når du er nedstemt, er det fristende å trekke deg unna. Å fortelle noen nær deg hvordan du har det, hjelper som regel mer enn du tror.
• Selvbilde: De som skårer høyt, kan være sin egen strengeste kritiker. Spør deg selv om du ville snakket til en venn slik du snakker til deg selv.
• Årstider og rutiner: Mange merker at søvn, dagslys, mosjon og faste rutiner påvirker humøret mer enn de tror.

Kan depresjon endre seg?

Ja. Både humøret og den underliggende tendensen kan endre seg.

Atferdsaktivering er en av de best undersøkte metodene. Den bygger på en enkel idé: I stedet for å vente til du har lyst til å gjøre noe, planlegger du små, meningsfulle aktiviteter og gjør dem likevel, slik at humøret kan følge handlingen. En metaanalyse av 26 randomiserte studier fra 2014 fant at atferdsaktivering tydelig reduserte depressive symptomer sammenlignet med kontrollbetingelser.

I studien fra 2009 som er nevnt over, førte både legemiddel og kognitiv terapi til mer endring i nevrotisisme enn placebo. Personlighet er ikke hugget i stein.

Andre ting som kan hjelpe:

• Legg merke til når du begynner å gruble, og gå over til noe konkret du kan gjøre.
• Hold fast ved aktiviteter som gir deg mestring eller glede, også når du ikke har lyst.
• Sørg for nok søvn, dagslys og fysisk aktivitet. Det løser ikke alt, men det hjelper.

En Big Five-skår er ikke en diagnose. Hvis du er nedstemt de fleste dager i to uker eller mer, eller det går ut over søvn, jobb eller relasjoner, snakk med fastlegen eller en psykolog. Hvis du har tanker om selvmord, søk hjelp med en gang.

Vanlige spørsmål

Betyr en høy skår på depresjonsfasetten at jeg er deprimert?

Nei. Fasetten måler en personlighetstendens, ikke en sykdom. Mange med høy skår er ikke deprimerte. Hvis du er usikker på din egen situasjon, snakk med fastlegen.

Kan jeg skåre høyt på depresjon og likevel være lykkelig?

Ja. En høy skår betyr at du er mer utsatt for nedturer, ikke at du alltid er ulykkelig. Mange har gode liv med mye glede, men merker at humøret dipper lettere enn hos andre.

Hvorfor spør depresjonsfasetten om hvordan jeg ser på meg selv?

Fordi selvkritikk og nedstemthet ofte går sammen. Å mislike seg selv og å føle seg vel med seg selv er to sider av den samme tendensen som fasetten prøver å fange.

Hvordan måles depresjon i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For depresjon handler de om å ofte føle seg nedstemt, å mislike seg selv, å ofte være langt nede og (omvendt) å føle seg vel med seg selv. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Depresjon er bare én av de seks fasettene i nevrotisisme. Du kan være utsatt for nedstemthet og samtidig skåre lavt på sinne, angst eller sårbarhet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Kotov, R., Gamez, W., Schmidt, F. & Watson, D. (2010). Linking "big" personality traits to anxiety, depressive, and substance use disorders: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 136(5), 768–821.
• Nolen-Hoeksema, S. (2000). The role of rumination in depressive disorders and mixed anxiety/depressive symptoms. Journal of Abnormal Psychology, 109(3), 504–511.
• Tang, T. Z., DeRubeis, R. J., Hollon, S. D., Amsterdam, J., Shelton, R. & Schalet, B. (2009). Personality change during depression treatment: A placebo-controlled trial. Archives of General Psychiatry, 66(12), 1322–1330.
• Ekers, D., Webster, L., Van Straten, A., Cuijpers, P., Richards, D. & Gilbody, S. (2014). Behavioural activation for depression; an update of meta-analysis of effectiveness and sub group analysis. PLOS ONE, 9(6), e100100.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.