Sårbarhet: hvorfor fryser noen under press?

Eksamen starter. Du åpner oppgavearket, leser det første spørsmålet, og plutselig er hodet tomt. Alt du kunne i går, er borte.

Eller det skjer på jobb: Tre ting går galt samtidig, telefonen ringer ustanselig, og du vet ikke hvor du skal begynne. Hjertet hamrer, og du har mest lyst til å komme deg vekk.

Imens tar kollegaen ved siden av deg rolig én ting om gangen.

Hvorfor fryser eller får noen panikk under press, mens andre holder hodet klart?

Psykologer beskriver en del av denne forskjellen med fasetten sårbarhet (vulnerability). I Big Five-modellen er dette én av seks fasetter under nevrotisisme. Den beskriver hvordan du takler det når stresset slår inn: om du beholder fatningen, eller kjenner deg overveldet, forvirret og hjelpeløs.

Hva betyr sårbarhet?

Sårbarhet i Big Five handler om hvordan du reagerer når kravene hoper seg opp. Det handler ikke om hvor følsom eller åpen du er som person, slik ordet noen ganger brukes i dagligtalen.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du får lett panikk når noe uventet skjer.
• Du blir overveldet når mye skjer på en gang.
• Du føler noen ganger at du ikke er i stand til å takle ting.
• Det er vanskelig å tenke klart i en krise.
• Du ser gjerne etter at andre skal ta styringen når det blir vanskelig.

En høy skår betyr ikke at du er svak eller at du ikke kan håndtere vanskelige situasjoner. Den betyr at stress koster deg mer, og at evnen til å tenke og handle klart lettere blir påvirket.

Det sentrale er ikke hvor mye stress du har, men hvor sterkt det slår deg ut av balanse.

Ikke mer stress, men sterkere reaksjoner

Har personer med høy nevrotisisme rett og slett mer stressende liv?

Niall Bolger og Elizabeth Schilling fulgte 339 personer som rapporterte små daglige stressfaktorer og humøret sitt hver dag i seks uker. De ville vite om personer med høy nevrotisisme hadde det verre fordi de møtte flere belastninger, eller fordi de reagerte sterkere på de samme belastningene.

Begge deler spilte inn. Til sammen forklarte eksponering og reaktivitet over 40 prosent av forskjellen i ubehag mellom personer med høy og lav nevrotisisme. Men reaktiviteten betydde dobbelt så mye som eksponeringen.

Studien målte nevrotisisme samlet, ikke sårbarhetsfasetten alene. Men den peker på kjernen i det fasetten handler om: Det er ikke først og fremst mengden stress som er forskjellig, men hvor hardt det treffer.

Stress gjør det vanskeligere å tenke

Når folk sier at de «blir blanke» under press, er det ikke bare en følelse.

En metaanalyse fra 2016 av Grant Shields, Matthew Sazma og Andrew Yonelinas samlet eksperimenter der folk ble satt under akutt stress og deretter fikk kognitive oppgaver. Stress svekket arbeidsminnet, evnen til å holde informasjon i hodet og arbeide med den. Det svekket også den kognitive fleksibiliteten, evnen til å skifte mellom oppgaver og måter å tenke på.

Det er nettopp disse evnene du trenger når flere ting går galt samtidig. Personer med høy sårbarhet er ikke mindre dyktige. Men når stresset treffer hardere, går mer av kapasiteten midlertidig tapt.

Hvorfor dyktige folk svikter når det gjelder

Sian Beilock og Thomas Carr undersøkte et beslektet fenomen: å svikte under press («choking»), når dyktige personer presterer dårligere enn vanlig nettopp fordi det står om noe.

I eksperimentene deres ble golfputting, en ferdighet som i stor grad går på autopilot når den er godt innøvd, dårligere under press. En regneoppgave med bokstaver, som fortsatt krevde oppmerksomhet trinn for trinn, ble det ikke. Forklaringen ifølge forskerne er at press får oss til å følge med på bevegelser som vanligvis går av seg selv, og at selve oppmerksomheten forstyrrer ferdigheten.

Interessant nok forsvant svikten når deltakerne hadde øvd på putting under forhold som var laget for å gjøre dem selvbevisste. De ble vant til å prestere mens de var oppmerksomme på seg selv, og presset brøt dem ikke lenger ned.

Studien handler om prestasjonspress generelt, ikke om personlighetsfasetten. Men den viser noe nyttig: Du kan venne deg til press ved å øve under forhold som ligner den virkelige situasjonen.

Sårbarhet er ikke det samme som angst eller lav selvtillit

Sårbarhet blandes ofte sammen med to andre fasetter.

Angst handler mest om det som skjer før: bekymring og anspenthet for hva som kan gå galt. Sårbarhet handler om det som skjer underveis: om du mister grepet når presset faktisk er der. Noen bekymrer seg i flere uker, men takler selve dagen godt. Andre bekymrer seg knapt, men får panikk når det skjer.

Mestringstro, under planmessighet, handler om troen på at du får ting til. Den overlapper med sårbarhet, men er bredere og roligere: Den gjelder den generelle tilliten til egen kompetanse, ikke reaksjonen i øyeblikkets hete.

Fasetten er også noe annet enn sårbarhet–stress-modellen som brukes i klinisk psykologi for å forklare hvorfor noen utvikler psykiske lidelser. Du kan lese mer om den i Sårbarhet og stress.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høy sårbarhet

Press og kaos påvirker deg sterkt, og du kan kjenne deg overveldet tidligere enn andre. I krevende perioder er det lurt å beskytte deg mot for mange krav samtidig.

Mange med høy skår er også svært bevisste på egne grenser og flinke til å be om hjelp. Det er ofte en styrke, ikke en svakhet. De tar også gjerne kriser på alvor i stedet for å undervurdere dem.

Lav sårbarhet

Du holder deg vanligvis rolig og klartenkt under press, og andre ser kanskje til deg når det blir hektisk. Kriser er ubehagelige, men de lammer deg sjelden.

Baksiden kan være at du tar på deg for mye fordi du klarer det, eller at du har vanskelig for å forstå at andre strever. Å være rolig er ikke det samme som å være upåvirket; stress kan tære selv når det ikke synes.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: Frister, avbrytelser og mange oppgaver samtidig er det tøffeste. Å skrive ned det neste enkeltsteget kan gjøre kaos håndterbart.
• Eksamen og presentasjoner: Å øve under realistiske forhold, med tidtaker eller publikum, gjør den virkelige situasjonen mindre ukjent.
• I kriser hjemme: En enkel plan laget på forhånd, som hvem du skal ringe og hva du skal gjøre først, reduserer behovet for å tenke klart i øyeblikket.
• I relasjoner: Det hjelper å si til dem som står deg nær, at du trenger litt tid til å samle deg når det blir hektisk.

Kan sårbarhet endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig.

En stor oversiktsstudie fra 2017 samlet 207 studier og fant at psykologiske intervensjoner var forbundet med tydelige endringer i målte personlighetstrekk, særlig emosjonell stabilitet, altså lavere nevrotisisme. Endringene kom ofte i løpet av noen måneder og holdt seg i oppfølgingsmålinger.

Hvordan du tolker kroppens stressreaksjon, ser også ut til å bety noe. Jeremy Jamieson, Matthew Nock og Wendy Berry Mendes ba noen deltakere om å tenke på hjertebank og rask pust under en stressende oppgave som et tegn på at kroppen gjorde seg klar til å prestere. Sammenlignet med kontrollgruppene viste disse deltakerne en sunnere stressreaksjon i hjerte og blodårer og la mindre merke til negativ informasjon.

Andre ting som kan hjelpe:

• Del opp situasjonen i én ting om gangen. Spør: Hva er det aller neste steget?
• Pust rolig i et minutt før du handler. Det gir tankene en sjanse til å henge med.
• Øv under press i trygge omgivelser, slik at den virkelige situasjonen føles mer kjent.

En Big Five-skår er ikke en diagnose. Hvis stress ofte fører til panikk, eller du over tid føler at du ikke klarer å håndtere hverdagen, kan det være nyttig å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Vanlige spørsmål

Betyr høy sårbarhet at jeg er svak?

Nei. Fasetten måler hvor sterkt stress påvirker deg, ikke karakteren eller verdien din. Mange med høy sårbarhet får til mye, men trenger mer restitusjon og bedre planlegging for å gjøre det.

Er sårbarhet det samme som panikklidelse?

Nei. Panikklidelse er en klinisk tilstand med gjentatte, uventede panikkanfall. Fasetten beskriver en normal tendens til å bli overveldet under press, som alle har i en viss grad.

Kan jeg ha lav angst, men høy sårbarhet?

Ja. Du kan bekymre deg lite på forhånd og likevel bli overveldet når situasjonen faktisk er der. Det er en av grunnene til at fasettene sier mer enn den samlede skåren på nevrotisisme.

Hvordan måles sårbarhet i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For sårbarhet handler de om å lett få panikk, å bli overveldet av det som skjer, å føle at man ikke er i stand til å takle ting og (omvendt) å holde seg rolig under press. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Sårbarhet er bare én av de seks fasettene i nevrotisisme. Du kan bli overveldet under press og samtidig skåre lavt på sinne, depresjon eller impulsivitet.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• Bolger, N. & Schilling, E. A. (1991). Personality and the problems of everyday life: The role of neuroticism in exposure and reactivity to daily stressors. Journal of Personality, 59(3), 355–386.
• Shields, G. S., Sazma, M. A. & Yonelinas, A. P. (2016). The effects of acute stress on core executive functions: A meta-analysis and comparison with cortisol. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 68, 651–668.
• Beilock, S. L. & Carr, T. H. (2001). On the fragility of skilled performance: What governs choking under pressure? Journal of Experimental Psychology: General, 130(4), 701–725.
• Jamieson, J. P., Nock, M. K. & Mendes, W. B. (2012). Mind over matter: Reappraising arousal improves cardiovascular and cognitive responses to stress. Journal of Experimental Psychology: General, 141(3), 417–422.
• Roberts, B. W. mfl. (2017). A systematic review of personality trait change through intervention. Psychological Bulletin, 143(2), 117–141.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.