Intellekt: er det det samme som å være intelligent?

Det er sent på kvelden etter et middagsselskap. De fleste gjestene har gått hjem, men to personer sitter fortsatt ved bordet og diskuterer om fri vilje finnes. Ingen av dem kommer til å vinne, og ingen av dem bryr seg om det.

En tredje person tar på seg jakken og lurer på hva som er vitsen.

Sier dette noe om hvem som er smartest? Ikke nødvendigvis. Men det sier noe om personlighet.

I Big Five-modellen kalles gleden ved å leke med ideer intellekt (intellect). Det er én av seks fasetter under åpenhet, og den beskriver hvor mye en person liker abstrakt tenkning, teorier, filosofiske spørsmål og krevende lesing.

Hva betyr intellekt?

I dagligtalen kan «intellektuell» høres ut som en beskrivelse av hvor flink noen er. I personlighetspsykologien handler intellekt om noe annet: hvor mye du liker å tenke, ikke hvor godt du gjør det.

Personer som skårer høyt, kjenner seg ofte igjen i dette:

• Du liker å lese ting som krever noe av deg.
• Du liker filosofiske og teoretiske diskusjoner.
• Abstrakte ideer fascinerer deg i stedet for å slite deg ut.
• Du lurer ofte på hvorfor ting er som de er.
• Du kan like gåter, hjernetrim eller diskusjoner for diskusjonens skyld.

Lav skår på intellekt betyr ikke at du ikke er smart. Mange med lav skår er svært dyktige, men foretrekker å bruke energien på mennesker, praktiske oppgaver eller konkrete problemer framfor teori.

Det sentrale er ikke hvor intelligent du er, men hvor mye du liker å tenke på ideer.

To sider av åpenhet

Åpenhet er et bredt trekk. I 2007 analyserte forskere fasettskalaene fra to store personlighetstester og fant at hvert av Big Five-trekkene kan deles i to beslektede, men atskilte sider, såkalte aspekter.

For åpenhet handler det ene aspektet om engasjement i sanseinntrykk, fantasi, skjønnhet og følelser. Det andre, som forskerne kalte intellekt, handler om engasjement i abstrakte ideer og resonnementer.

Fasetten intellekt i testen vår er smalere enn dette aspektet, men de har samme kjerne: en appetitt på ideer. Derfor kan noen elske kunst og dagdrømming, men synes filosofi er kjedelig, eller omvendt.

Henger intellekt sammen med intelligens?

Ja, men mindre enn mange tror.

En studie fra 2014 målte både de to sidene av åpenhet og intelligens i to utvalg. Intellekt hang sammen med generell intelligens, og med verbal og ikke-verbal intelligens omtrent like mye. Den mer estetiske og opplevelsesorienterte siden av åpenhet hang bare sammen med verbal intelligens.

Det finnes altså en sammenheng. De som liker å tenke, skårer gjerne litt høyere på intelligenstester. Men sammenhengen er langt fra perfekt. Du kan elske filosofi uten å være briljant i det, og du kan være svært intelligent uten å bry deg særlig om abstrakte diskusjoner.

Retningen på sammenhengen er heller ikke klar. Å like å tenke kan gjøre at du øver mer på å tenke, og å synes tenking er lett kan gjøre det morsommere. Begge forklaringene kan være sanne samtidig.

Nysgjerrighet: den tredje søylen for skoleprestasjoner

Hva oppnår man egentlig med gleden ved ideer? En stor analyse fra 2011 spurte hva som forutsier hvor godt folk gjør det på skole og studier.

Forskerne slo sammen resultater fra mange tidligere studier. Intelligens var den enkeltfaktoren som best forutsa skoleprestasjoner. Men planmessighet, som et tegn på innsats, og intellektuell nysgjerrighet, målt som hvor mye folk engasjerer seg i ideer i hverdagen, forutsa også prestasjoner hver for seg.

Til sammen var nysgjerrighet og innsats omtrent like viktige som intelligens. Forskerne kalte nysgjerrigheten «det sultne sinnet» og mente at den bør regnes som den tredje søylen for skoleprestasjoner, ved siden av intelligens og innsats.

Les mer om hvordan personlighet påvirker skoleprestasjoner.

Fra ideer til oppdagelser

En studie fra 2016 med 1 035 deltakere undersøkte hva som forutsier kreative prestasjoner. Intellekt forutsa kreative prestasjoner innen vitenskap, mens den mer estetiske siden av åpenhet forutsa prestasjoner innen kunst.

Sammenhengen mellom intellekt og vitenskapelig kreativitet så delvis ut til å forklares av kognitive evner. Gleden ved ideer og evnen til å håndtere dem går altså ofte hånd i hånd når det gjelder faktiske oppdagelser.

Dette er også et av de tydeligste skillene mellom intellekt og kunstinteresse: Begge er en del av åpenhet, men de peker i ulike retninger.

Intellekt er ikke det samme som utdanning

Det er lett å tro at folk med høy skår på intellekt har lang utdanning, og omvendt. Noen har det. Men en grad sier mer om hvilke muligheter du har hatt og hvilke valg du har tatt, enn om hvor mye du liker ideer.

En snekker kan bruke kveldene på å lese om astrofysikk. En person med doktorgrad kan være mest opptatt av å få jobben gjort, og synes generelle teoridiskusjoner er bortkastet tid.

Intellekt er heller ikke det samme som fantasi. Fantasi handler om indre bilder og forestillinger, mens intellekt handler om resonnementer, begreper og argumenter.

Hva betyr en høy eller lav skår?

Høyt intellekt

Du liker abstrakte ideer, teori og diskusjon. Du leser kanskje krevende tekster for fornøyelsens skyld og liker å forstå prinsippene bak ting. Nye perspektiver interesserer deg, også når de utfordrer det du tror.

Baksiden kan være at du går deg vill i teori når noe praktisk må gjøres, eller at andre opplever deg som mer interessert i diskusjonen enn i menneskene i den.

Lavt intellekt

Du foretrekker det konkrete og praktiske. Du er mer opptatt av hva som fungerer enn av hvorfor det fungerer i prinsippet, og lange teoretiske diskusjoner kan føles som en omvei.

Dette er ofte en styrke. De med lav skår er gjerne jordnære, løsningsorienterte og flinke til å gjøre planer om til handling.

Begge beskrivelsene handler om typiske tendenser, ikke regler som gjelder i enhver situasjon.

I hverdagen

• På jobb: De med høy skår trives ofte med forskning, analyse, strategi og undervisning. De med lav skår gjør det ofte godt i praktiske roller eller roller med mye kontakt med mennesker. Se også karriereinteresser og personlighet.
• Når du lærer: De med høy skår liker ofte å forstå de underliggende prinsippene. De med lav skår lærer ofte best av konkrete eksempler og praksis.
• I samtaler: En med høy skår vil kanskje utforske et spørsmål fra alle kanter, mens en med lav skår vil fram til en konklusjon. Begge deler kan irritere den andre.
• På fritiden: Sakprosa, podkaster, dokumentarer og debatter er typiske kilder til glede for dem med høy skår.

Kan intellekt endre seg?

Personlighet er relativt stabil, men ikke uforanderlig. Og intellektuelt engasjement ser ut til å kunne trenes.

I en studie fra 2012 deltok eldre voksne i et 16 uker langt program med trening i resonnering, supplert med kryssord og sudoku hver uke. Sammenlignet med en kontrollgruppe på venteliste økte deltakerne i åpenhet. Det var en av de første studiene som viste at et personlighetstrekk kan endres gjennom et tiltak som ikke er medisiner.

Studien målte åpenhet samlet, ikke fasetten intellekt spesielt. Men den tyder på at det å arbeide med ideer kan gjøre deg mer åpen for dem. Noen måter å begynne på:

• Les noe som er litt vanskeligere enn det du vanligvis leser.
• Bli med i en lesesirkel, en studiegruppe eller på et foredrag om et tema du kan lite om.
• Når du er uenig med noen, prøv å forklare argumentet deres bedre enn de selv gjorde.
• Velg ett stort spørsmål og les ulike perspektiver på det.

Vanlige spørsmål

Betyr høy skår på intellekt at jeg er intelligent?

Ikke nødvendigvis. Intellekt måler hvor mye du liker ideer, ikke hvor flink du er til å løse problemer. Det finnes en sammenheng med intelligens, men den er langt fra perfekt.

Kan jeg være intelligent og likevel skåre lavt?

Ja. Mange svært dyktige mennesker har liten interesse for abstrakte diskusjoner og foretrekker praktiske oppgaver. Skåren gjenspeiler preferanser, ikke evner.

Skårer menn høyere enn kvinner på intellekt?

En studie av personlighetsdata fra 26 kulturer fant at menn i gjennomsnitt beskrev seg selv som litt mer åpne for ideer, men også at forskjellene mellom kjønnene er små sammenlignet med forskjellene innad i hvert kjønn.

Hvordan måles intellekt i Big Five-testen?

Testen vår bygger på IPIP-NEO-120, der hver fasett måles med fire påstander. For intellekt handler de om å elske å lese ting som krever noe av deg, og, med motsatt fortegn, å unngå filosofiske diskusjoner, å ha problemer med å forstå abstrakte ideer og å ikke være interessert i teoretiske diskusjoner. Skåren bør leses som en indikasjon på et mønster, ikke som en fullstendig beskrivelse av deg.

Finn ut hvordan du skårer

Intellekt er bare én av de seks fasettene i åpenhet. Du kan skåre høyt på intellekt og samtidig lavt på følelser eller eventyrlyst.

Ta Big Five-testen og se hele profilen din, med alle 30 fasettene.

Kilder

• DeYoung, C. G., Quilty, L. C. & Peterson, J. B. (2007). Between facets and domains: 10 aspects of the Big Five. Journal of Personality and Social Psychology, 93(5), 880–896.
• DeYoung, C. G., Quilty, L. C., Peterson, J. B. & Gray, J. R. (2014). Openness to experience, intellect, and cognitive ability. Journal of Personality Assessment, 96(1), 46–52.
• von Stumm, S., Hell, B. & Chamorro-Premuzic, T. (2011). The hungry mind: Intellectual curiosity is the third pillar of academic performance. Perspectives on Psychological Science, 6(6), 574–588.
• Kaufman, S. B., Quilty, L. C., Grazioplene, R. G., Hirsh, J. B., Gray, J. R., Peterson, J. B. & DeYoung, C. G. (2016). Openness to experience and intellect differentially predict creative achievement in the arts and sciences. Journal of Personality, 84(2), 248–258.
• Jackson, J. J., Hill, P. L., Payne, B. R., Roberts, B. W. & Stine-Morrow, E. A. L. (2012). Can an old dog learn (and want to experience) new tricks? Cognitive training increases openness to experience in older adults. Psychology and Aging, 27(2), 286–292.
• Costa, P. T., Terracciano, A. & McCrae, R. R. (2001). Gender differences in personality traits across cultures: Robust and surprising findings. Journal of Personality and Social Psychology, 81(2), 322–331.
• Johnson, J. A. (2014). Measuring thirty facets of the Five Factor Model with a 120-item public domain inventory: Development of the IPIP-NEO-120. Journal of Research in Personality, 51, 78–89.